Stabil sjømateksport til tross for koronapandemien

Til tross for et svært krevende år, eksporterte Norge 2,7 millioner tonn sjømat for 105,7 milliarder kroner i 2020. Dette er den nest høyeste verdien noensinne. Det tilsvarer 37 millioner måltider hver dag hele året, eller 25 000 måltider per minutt.

Det totale volumet av sjømateksporten økte med 2 prosent i 2020, mens verdien ble redusert med 1 prosent, eller 1,5 milliarder kroner, sammenlignet med rekordåret 2019.

- Selv om 2020 var et annerledes år, har store deler av sjømateksporten klart å trosse de største utfordringene i kjølvannet av koronapandemien. Vi har virkelig fått sett hvor sterkt norsk sjømat står globalt og kan være stolte av sjømatnæringen vår, dens evne til å omstille seg raskt her hjemme og den sterke posisjonen vi har hos forbrukere verden over, sier administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd.

- Jeg er glad for at sjømateksporten igjen passerer milepælen på 100 milliarder kroner i eksportverdi. Første gang vi klarte dette var i 2019, og at dette gjentar seg i koronaåret 2020, er fantastisk, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Sterk start på året

Inngangen på 2020 var svært god for norsk sjømateksport, med høye verdier og en sterk tro på nok et rekordår, men så rammet koronapandemien markedene verden over.

- Da verdenssamfunnet stengte ned, mistet norsk sjømateksport en svært viktig salgskanal, nemlig restaurant- og hotellsegmentet. Det ble utfordringer i logistikken, og salget av sjømat ble i stor grad flyttet til dagligvarekjeder, netthandel og take-away-tjenester, sier administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd.

Til tross for dette har eksportverdien holdt seg stabil i 2020.

- Bildet er likevel nyansert. Det har vært en svært positiv utvikling for produkter som sild og makrell, mens det har vært utfordringer og nedgang blant annet for klippfisk og tørrfisk, sier Renate Larsen.

Imponert over sjømatnæringen

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) roser den norske sjømatnæringen.

- Næringen fortjener honnør for måten de har tilpasset seg usikre og vanskelige markedsforhold på i 2020. Gjennom året har jeg latt meg imponere av stå-på-viljen og omstillingsevnen som er i næringen. Dette har i stor grad bidratt til at sjømateksporten har klart seg godt gjennom koronaåret, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Fem viktige faktorer

2020 ble tidenes nest beste år for norsk sjømateksport. Det er det i stor grad fem faktorer som har bidratt til:

• En svekket norsk krone
• En omstillingsdyktig sjømatnæring
• Enkeltarter som makrell og sild har opplevd sterk vekst
• Eksportverdien for laks er tidenes nest høyeste
• Norsk sjømat er en svært ettertraktet global handelsvare 

Svarer på nye trender

- Norsk sjømat svarer på veldig mange av de sterkest voksende trendene innenfor konsumentadferd, slik som økt fokus på verdibaserte valg knyttet til helse og bærekraft. Dette er spennende og godt nytt når vi nå forhåpentligvis om ikke alt for lenge skal legge koronapandemien bak oss. Restaurantmarkedet vil gradvis begynne å åpne igjen, og mange flere har lært seg å lage fisk og skalldyr hjemme, sier Renate Larsen.

Se flere nøkkeltall her.

Nedgang for havbruk

Forholdet mellom havbruk og fiskeri har i liten grad endret seg fra i fjor. Verdien fra havbruk utgjør 70 prosent, mens volumet utgjør 44,9 prosent.

• Norge har i 2020 eksportert 1,2 millioner tonn fisk fra havbruk.
• Verdien var 74,2 milliarder kroner.
• Volumet har økt med 3 prosent.
• Verdien har falt med 2,1 milliarder kroner, eller 3 prosent, fra 2019.

Vekst for villfanget fisk

Fiskeri utgjør 30 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 55,1 prosent.

• For fiskeri var eksportvolumet 1,5 millioner tonn.
• Verdien var 31,5 milliarder kroner.
• Det er en økning på under 1 prosent i volum.
• Verdien økte med 643 millioner kroner, eller 2 prosent, fra 2019. 

Nest høyeste eksportverdi for laks

Laks er i særklasse den største arten målt i volum og verdi.

• Eksporten av laks i 2020 var på 1,1 millioner tonn.
• Verdien var 70,1 milliarder kroner.
• Volumet økte med 2 prosent.
• Verdien falt med 2,3 milliarder kroner, eller 3 prosent, fra 2019.

- Koranapandemien har ført til økt etterspørsel etter bearbeidede produkter for salg i detaljhandelen. En stadig større andel av laksen blir videreforedlet i Norge. Eksportverdien for laks i 2020 er den nest høyeste som er registrert, og volummessig er det rekord, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Verdiandelen av bearbeidede produkter økte fra 20 prosent i 2019 til 23 prosent i 2020.

- Samtidig har det vært en dreining i varestrømmen mot land som Polen, Danmark og Nederland, som i stor grad videreforedler laks for videresalg til andre markeder fortrinnsvis i EU. Enkelte markeder har fått lavere laksevolum fra Norge i 2020. Størst tilbakegang har det vært i eksportverdien til Italia, Kina, Litauen og Hongkong SAR, sier Paul T. Aandahl.

Godt år for ørret

Ørret er den andre store oppdrettsarten.

• Det ble i 2020 eksportert 71 800 tonn ørret.
• Verdien var 3,9 milliarder kroner.
• Volumet økte med 21 prosent.
• Verdien økte med 185 millioner kroner, eller 5 prosent, fra 2019.

- Det har vært store svingninger i ørreteksporten de siste årene. Volummessig ble rekorden satt i 2008 med vel 73 700 tonn. Verdimessig er 2020 nest høyest etter rekordåret 2016, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Nedgang for torsk

Torsk er den største arten for fangstsektoren, målt i verdi.

• Eksporten av torsk i 2020 var på 172 000 tonn
• Verdien var 9,6 milliarder kroner.
• Volumet falt med 4 prosent.
• Verdien falt med 431 millioner kroner, eller 4 prosent, fra 2019.

- Etter en fantastisk start på året, med prisvekst på de fleste produkter, så det ut til at 2020 skulle bli et lovende år for torskeeksporten. Under koronakrisen falt imidlertid etterspørselen, noe som har resultert i prisfall for de fleste produkter. Hadde det ikke vært for den svake norske kronen, ville prisfallet vært betydelig større, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Bortfall av restaurantsegmentet var hovedårsaken til den fallende etterspørselen.

- Samtidig så vi en vekst i hjemmekonsum og økt etterspørsel etter fryste produkter i flere markeder. Dette er nok en av årsakene til at fryst filet av torsk har hatt en prisvekst i 2020, målt både i norske kroner og i euro, sier Ingrid Kristine Pettersen.

Makrellrekord

Makrell er den nest største arten innenfor fangstsektoren.

• Volumet for makrell i 2020 endte på 300 000 tonn.
• Verdien endte på ny rekord med 5 milliarder kroner.
• Volumet økte 26 prosent fra 2019.
• Verdien økte med 693 millioner kroner, eller 16 prosent.

- Med en økning av makrellkvoten på 41 prosent fra 2019 lå det i kortene at eksportvolumet ville øke betydelig i 2020. Vanligvis medfører en kraftig økning av tilførselen til et tilsvarende kraftig fall i pris, men god etterspørsel i viktige markeder som Japan, Sør-Korea og Taiwan gjorde at prisfallet ble på moderate 7 prosent, sier ansvarlig for pelagisk strategi i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

- I tillegg til at makrellen står sterkt i matkulturen i våre viktige asiatiske markeder, har vi de siste årene sett at en betydelig produktutvikling, økt fokus på helseriktig mat og økt salg gjennom e-handel, spesielt i Sør-Korea. Alle disse faktorene har bidratt til å løfte konsumet av norsk makrell, sier Jan Eirik Johnsen.

Sterkt år for sildeeksporten

Sild opplevde en sterk verdivekst i fjor.

• Det ble eksportert 316 000 tonn sild i 2020.
• Verdien var 3,8 milliarder kroner.
• Volumet falt 11 prosent.
• Verdien økte med 590 millioner kroner, eller 18 prosent.

- Historien har vist oss at sild står seg godt i krisetider, og det stemte også denne gang. I Tyskland, som er vårt viktigste sildemarked og hvor sildekonsumet har vært fallende over tid, så vi at etterspørselen etter spesielt hermetisk sild gjorde et hopp da koronakrisen inntraff, sier ansvarlig for pelagisk strategi i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Totalt økte konsumet av sild i Tyskland i fjor med 10 prosent.

- Den samme utviklingen så vi i vårt nest viktigste sildemarked, Polen. Den økte etterspørselen i disse markedene førte til en dreining av eksporten fra hel fryst sild til filet og prosesserte produkter til en høyere pris, sier Jan Eirik Johnsen.

Eksporten av silderogn satte en solid ny rekord i 2020. Eksportvolumet økte med 53 prosent og prisen med 73 prosent sammenlignet med 2019. Det ga en eksportverdi på 430 millioner kroner.

- Manglende loddefiske og dermed mangel på lodderogn i markedet ga en kraftig økning i etterspørselen etter silderogn. Silderogn har blitt et gullprodukt fra havets sølv, sier Jan Eirik Johnsen.

Nedgang for sei og hyse

Sei er den nest største arten innenfor hvitfisk. Eksporten i 2020 var på 99 400 tonn, mens verdien var på 2,4 milliarder kroner. Volumet falt med 14 prosent, mens verdien falt med 125 millioner kroner, eller 5 prosent, fra 2019.

Hyse er vår tredje viktigste art innenfor hvitfisk. Eksporten av hyse i 2020 var på 58 700 tonn, mens verdien var på 1,6 milliarder kroner. Volumet falt med 2 prosent, mens verdien falt med 143 millioner kroner, eller 8 prosent, fra 2019.

Svikt i rekeeksporten

Reker er vår største art innenfor skalldyr.

• Eksporten av reker i 2020 var på 12 000 tonn.
• Verdien var på 909 millioner kroner.
• Volumet falt med 25 prosent.
• Verdien falt med 176 millioner kroner, eller 16 prosent, fra 2019.

Verdinedgangen i 2020 har først og fremst vært drevet av lavere etterspørsel i våre hovedmarkeder i Europa.

- Nedstengte restauranter har gått mest utover fryste pillede reker, som utgjør 79 prosent av eksportverdien. Økt salg av fryste pillede reker i detaljhandelen har ikke klart å dekke inn bortfallet av restaurant- og kantinesegmentet, sier manager for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Halvert rekeeksport til Storbritannia

I 2019 var Storbritannia det nest største eksportmarkedet for norske reker. I 2020 ble rekeeksporten halvert både i verdi og volum.

- Dette skyldes i stor grad koronakrisen og usikkerhet knyttet til Brexit. Til vårt største rekemarked Sverige, som utgjør 36 prosent av eksportverdien, er eksporten i 2020 på linje med 2019. I tillegg har lavere etterspørsel ført til lavere priser, redusert rekefangst i Norge og mindre eksport av industrireker til bearbeiding i andre markeder, sier Josefine Voraa.

Tidenes beste år for kongekrabben

Kongekrabbe er vår nest største art innenfor skalldyr.

• Eksporten av kongekrabbe i 2020 var på 2 000 tonn.
• Verdien var på 668 millioner kroner.
• Volumet falt med 1 prosent.
• Verdien økte med 27 millioner kroner, eller 4 prosent, fra 2019.

En sterk etterspørselsvekst i høst kombinert med en svak krone målt mot dollar og omstillingsdyktige norske aktører har ført til eksportverdien av rød kongekrabbe er den høyeste noensinne.

- En utfordrende logistikk i starten av koronakrisen og nedstengte restauranter la en demper på eksporten av rød kongekrabbe i første halvår, med en nedgang i verdi på 20 prosent, eller 52 millioner kroner, sammenliknet med 2019, sier manager for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Volumvekst i Asia

Da logistikkutfordringene ble løst, ble det en sterk vekst i eksporten av rød kongekrabbe i andre halvår, med en økning i eksportverdien på 21 prosent, eller 80 millioner kroner.

- Målt i dollar har prisene vært relativt stabile i 2020. For levende rød kongekrabbe har det vært en verdiøkning på 63 millioner kroner, som har vært drevet av volumvekst til markeder som Vietnam, Hongkong SAR og Sør-Korea. I høst opplevde vi også en sterk etterspørselsvekst etter fryst rød kongekrabbe i USA, Frankrike og Japan, sier Josefine Voraa.

God utvikling for snøkrabbe

Snøkrabbe er vår tredje største art innenfor skalldyr.

• Eksporten av snøkrabbe i 2020 var på 2 500 tonn.
• Verdien var på 362 millioner kroner.
• Volumet er på samme nivå som i 2019.
• Verdien økte med 32 millioner kroner, eller 10 prosent, fra 2019.

- Eksporten av snøkrabbe har hatt en veldig spennende utvikling i 2020, med økte priser og økt salg av snøkrabbe i detaljhandelen i USA og Kina, sier manager for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Tungt år for klippfisk

2020 ble et utfordrende år for eksport av klippfisk.

• Eksporten av klippfisk i 2020 var på 83 400 tonn.
• Verdien var på 4,3 milliarder kroner.
• Volumet falt med 9 prosent.
• Verdien falt med 457 millioner kroner, eller 10 prosent, fra 2019.

Det er klippfisk av torsk som har hatt størst nedgang.

- Hovedårsaken er en betydelig reduksjon i eksporten til Brasil, men redusert etterspørsel i Portugal som følge av koronakrisen og nedstengte restauranter har også bidratt negativt, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Krevende i Brasil

2020 har vært et krevende år for norsk klippfisk i Brasil.

- Landet har vært hardt rammet av pandemien samtidig som lav oljepris har ført til en svekkelse av brasiliansk real mot dollar. Minkende lagerbeholdning og tidlig påske, som er den viktigste salgsperioden for norsk klippfisk i Brasil, har derimot bidratt til økt klippfiskeksport av torsk og sei i desember sammenlignet med samme måned i 2019, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Brasil, Øystein Valanes.

Godt julesalg i Portugal

Julen er tradisjonelt sett hovedsesong for klippfiskkonsumet i Portugal, og over 25 prosent av klippfisksalget skjer i desember.

- Selv om totalkonsumet har falt i 2020, har julesalget i dagligvarehandelen vært over all forventning. Flere av kjedene rapporterer om et bedre desembersalg i 2020 enn i 2019. Hovedårsaken er nok aggressive priskampanjer i butikk, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Portugal, Johnny Thomassen.

Samtidig har verdien av klippfisk av sei vært ganske stabil i 2020 sammenlignet med 2019.Dette har skjedd til tross for at Brasil også er et viktig marked for klippfisk av sei.

- Årsaken er god etterspørsel i Karibia under koronakrisen. Norge har aldri før eksportert så mye klippfisk til Den dominikanske republikk som i 2020, verken målt i volum eller verdi, sier Ingrid Kristine Pettersen.

Vekst for saltfisk

2020 ga vekst både i volum og verdi for norsk saltfisk.

• Eksporten av saltfisk i 2020 var på 25 600 tonn.
• Verdien var på 1,4 milliarder kroner.
• Volumet økte med 9 prosent.
• Verdien økte med 154 millioner kroner, eller 12 prosent, fra 2019.

- Veksten i 2020 er sammenlignet med et svakt 2019, hvor det var spesielt lave eksportvolumer av saltet hel torsk. Volumene har økt i 2020, og på starten av året var det også høye priser, og begge disse faktorene har bidratt til verdiveksten. Samtidig har prisen falt betydelig siden starten av 2020, noe som reflekterer den reduserte etterspørselen, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Tørrfisk hardt rammet

Koronakrisen har rammet den norske tørrfiskeksporten hardt.

• Eksporten av tørrfisk i 2020 var på 4 900 tonn.
• Verdien var på 712 millioner kroner.
• Volumet falt med 13 prosent.
• Verdien falt med 114 millioner kroner, eller 14 prosent, fra 2019.

- Årsaken til nedgangen er svikten i det italienske markedet. Da landet stengte ned som følge av koronapandemien, stengte også flere av de tradisjonelle utsalgstedene for tørrfisk. Dette har gjort tørrfisk mindre tilgjengelig for Italienerne, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Største markeder i 2020

• Norske sjømatprodusenter eksporterte 1,7 millioner tonn sjømat til EU for 69 milliarder kroner. Det er 2 prosent opp i volum, mens verdien falt med 1,5 milliarder kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med 2019.
• I 2020 ble det eksportert 504 000 tonn sjømat til en verdi av 19,8 milliarder kroner til Asia. Det er en nedgang i volum på 5 prosent, mens verdien falt med 2 milliarder kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med 2019.
• Til Øst-Europa var eksportvolumet på 141 000 tonn, mens verdien endte på 3,5 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 3 prosent, mens verdien falt med 221 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med 2019.
• Polen er vårt største marked målt i eksportverdi. Det ble eksportert 271 000 tonn sjømat til en verdi av 11,6 milliarder kroner. Det er en økning på 2 prosent i volum og en økning på 968 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med 2019.
• Danmark er det nest største markedet for norsk sjømat, målt i eksportverdi. Norge eksporterte sjømat for 9,7 milliarder kroner til Danmark i 2020. Det er en økning på 497 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med 2019.
  
• Målt i verdi er dette de 10 største enkeltlandene som Norge eksporterte sjømat til i 2020: Polen, Danmark, Frankrike, USA, Storbritannia, Nederland, Spania, Japan, Italia og Kina.