Gå videre til innhold
Foto: Norges sjømatråd
Foto: Norges sjømatråd

Pressemelding -

Sjømateksporten passerte 120 milliarder kroner i fjor

2021 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av 120,8 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i både volum og verdi og tilsvarer 42 millioner måltider hver eneste dag – året rundt.

- 2021 ble nok et eventyrlig eksportår for norsk sjømat. Vi er i den svært gunstige posisjonen at vi har produkter som hele verden vil ha - også i krisetider. Det har resultert i etterspørselsvekst, rekordvolum og en total eksportverdi som Norge aldri har opplevd før. Det er imponerende og viser at norsk sjømat er en av våre viktigste fremtidsnæringer, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

Mange rekorder

Sjømateksporten 2021 bød på mange rekorder. Her er noen av dem:

  • For aller første gang passerte det totale eksportvolumet 3 millioner tonn.
  • Verdiøkningen var på hele 15,1 milliarder kroner, eller 14,3 prosent, sammenlignet med året før.
  • Den gamle verdirekorden fra 2019 på 107,2 milliarder kroner ble slått med 13,6 milliarder kroner, eller 12,7 prosent.
  • I desember ble det eksportert sjømat for 12 milliarder kroner. Det er ny rekord for denne måneden.
  • Det ble en solid eksportrekord for blant annet laks, kongekrabbe, snøkrabbe og makrell.

Fantastiske resultater

- Gjennom et utfordrende år har sjømatnæringen levert fantastiske resultater. Regjeringen har svært høye ambisjoner for sjømatnæringen. Sammen med alle de dyktige fagfolkene i sjømatnæringen skal vi fortsette å arbeide for videre vekst i eksporten av klimavennlig mat, mer aktivitet langs kysten og nye rekorder, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Viktig med trygge rammebetingelser og god markedsadgang

Til tross for at 2021 unektelig ble et år med mange rekorder, understreker Sjømatrådets administrerende direktør Renate Larsen at verdikjeden i ulik grad har fått ta del i den eventyrlige norske eksportveksten.

- Vi skal være forsiktige med å tolke «eksportvekst» som «økt lønnsomhet» for alle. Utfordringer med markedsadgang og økte kostnader knyttet til drift, innkjøp og distribusjon førte til svekkede marginer i deler av næringen i fjor. For å kunne utvikle, investere og fortsatt være en ledende sjømatnasjon, trenger næringen trygge rammebetingelser og god markedsadgang, sier Renate Larsen.

Les Renate Larsens blogg:
Åtte årsaker til at det ble eksportrekord og to utfordringer det må jobbes godt med i fremtiden.

Sjømat treffer tidsånden

Sjømat er den av Norges store eksportsektorer som har hatt størst vekst. På 10 år har verdien mer enn doblet seg, fra 47,7 milliarder kroner i 2012 til 120,8 milliarder kroner i 2021.

Se flere nøkkeltall her!

- Koronapandemien preget også eksportåret 2021 og ga endringer i alt fra handlemønstre til transport og vareflyt. At det likevel blir eksportrekord både i volum og verdi, skal hele den norske sjømatnæringen ha æren for. Hver eneste dag leveres det produkter som treffer veldig godt på tidsånden. Norsk sjømat har en sterk global posisjon, et godt omdømme og scorer høyt på viktige drivere som bærekraft, smak, tilgjengelighet, sunnhet og helse, sier Renate Larsen.

Her er de største artene

Slik var sjømateksporten 2021, fordelt på eksportverdien av de største artene og sammenlignet med året før:

  1. Laks 81,4 milliarder kroner (+16 %)
  2. Torsk 9,8 milliarder kroner (+2 %)
  3. Makrell 5,9 milliarder kroner (+18 %)
  4. Sild 4,2 milliarder kroner (+11 %)
  5. Ørret 4 milliarder kroner (+5 %)
  6. Sei 2,5 milliarder kroner (+7 %)

Styrket norsk krone

- I 2021 opplevde norsk sjømat en betydelig etterspørselsvekst, noe vi ser i form av økte eksportvolum og høyere priser i lokal valuta for en rekke arter og produkter. På den andre siden har den norske kronen styrket seg i 2021 sammenlignet med 2020. Hadde det ikke vært for denne kronestyrkingen, kunne faktisk eksportverdien ha vært over 6 milliarder kroner høyere, sier Renate Larsen.

Kvartalsutviklingen i 2021

Oversikten over eksportutviklingen i 2021 viser at det var i andre halvdel at veksten var størst sammenlignet med året før:

  1. kvartal: 27,8 milliarder kroner (-3 %)
  2. kvartal: 26 milliarder kroner (+5 %)
  3. kvartal: 31 milliarder kroner (+31 %)
  4. kvartal: 36,2 milliarder kroner (+25 %)

Sterkt år for havbruk

Forholdet mellom havbruk og fiskeri har i liten grad endret seg fra 2020. Verdien fra havbruk utgjør 71 prosent, mens volumet utgjør 44 prosent.

  • I 2021 eksporterte Norge 1,4 millioner tonn fisk fra havbruk.
  • Verdien var 85,7 milliarder kroner.
  • Volumet økte med 11 prosent sammenlignet med året før.
  • Verdien økte med 15,1 milliarder kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med 2020.

Vekst for villfanget fisk

Fiskeri utgjør 29 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 56 prosent.

  • For fiskeri var eksportvolumet 1,7 millioner tonn.
  • Verdien var 35,1 milliarder kroner.
  • Det er en økning på 13,8 prosent i volum.
  • Verdien økte med 3,5 milliarder kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med 2020.

Høyeste eksportverdi for laks

Laks var i særklasse den største arten i den norske sjømateksporten i 2021. Det ble et svært sterkt år, med rekord både i volum og verdi.

  • Eksporten var på 1,3 millioner tonn.
  • Verdien var 81,4 milliarder kroner.
  • Volumet økte med 13 prosent sammenlignet med 2020.
  • Verdien økte med 11,3 milliarder kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med 2020.

- Til tross for at koronapandemien fortsatt setter sitt preg på markedene, fikk vi nok et rekordår for norsk lakseeksport. En gjenåpning av samfunnet, økt sosialisering og åpne restauranter løftet etterspørselen i 2021. Laksen har åpenbart tilpasset seg de nye måtene å kjøpe mat på, som hjemlevering og takeaway, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Populært med ferskpakkede produkter

Fortsatt bidrar et høyt hjemmekonsum til at etterspørselen etter bearbeidede produkter er høyere enn før pandemien inntraff for snart to år siden.

- I 2020 og 2021 har det vært ferskpakkede produkter som har økt mest i detaljhandelen både i Europa og USA. Sammenlignet mot andre proteinkilder som kjøtt og annen sjømat, har laks i denne perioden blitt billigere for konsumentene og mer konkurransedyktig, sier Paul T. Aandahl.

Økt hjemmekonsum i Italia

Vårt største vekstmarked i fjor var Nederland, hvor det videreforedles mye laks for videre eksport. Det nest største vekstmarkedet var Italia.

- Hjemmekonsumet i Italia har økt i takt med utbudet av spennende produkter, og norsk laks får stadig større fokus i dagligvarehandelen, sier Norges sjømatråds utsending til Italia, Gunvar L. Wie.

Stor vekst i Frankrike

Den samme tendensen ses også i Frankrike. I 2021 var dette Norges tredje største vekstmarked målt i verdi og er vårt nest største totalmarked for laks.

- I fjor hadde vi en fantastisk utvikling i eksporten til Frankrike, med en økning på 15 prosent i verdi. Selv om restaurantene ble åpnet på sommeren, var det fortsatt et høyt hjemmekonsum. Norsk laks har en styrket posisjon i Frankrike, og det er tydelig at franskmenn ønsker å spise enda mer sunn, smaksrik og bærekraftig norsk laks, sier Norges sjømatråds utsending til Frankrike, Trine Horne.

Rekordår for ørret

Ørret er den andre store oppdrettsarten.

  • I 2021 ble det eksportert 73 300 tonn ørret.
  • Verdien var 4 milliarder kroner.
  • Volumet falt med 12 prosent.
  • Verdien økte med 181 millioner kroner, eller 5 prosent, fra 2020.

Ørreteksporten var rekordhøy i verdi i 2021. Forrige eksportrekord var i 2016, med 3,9 milliarder kroner.

- Ørretproduksjonen ble redusert i 2021, noe som ga en reduksjon i eksportert volum. Prisen for fersk hel ørret økte relativt sett mer enn prisen for fersk hel laks i 2021. Mens prisen for fersk hel laks økte med 4 prosent til 58,70 kroner per kilo, økte ørretprisen med 19 prosent til 59,20 kroner per kilo, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Hviterussland var både det største eksportmarkedet og det markedet med størst vekst i 2021. Økningen var på 302 millioner kroner, til 702 millioner kroner.

Vekst for torsk

Torsk er den største arten for fangstsektoren, målt i verdi.

  • Eksporten av torsk i 2021 var på 199 000 tonn
  • Verdien var 9,8 milliarder kroner.
  • Volumet økte med 15 prosent fra 2020.
  • Verdien økte med 178 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med 2020.

Høye eksportvolum i et koronapreget marked ga lave priser under skreisesongen i fjor.

Samlet for 2021 var eksportprisen for fersk hel torsk 16 prosent lavere enn i 2020, med en volumvekst på 33 prosent. Fryst hel torsk hadde en prisnedgang på 8 prosent og volumvekst på 12 prosent.

Tre årsaker til prisnedgangen

Prisnedgangen er i stor grad et resultat av følgende:

  • Sterk volumvekst
  • Redusert etterspørsel fra hotell-, restaurant- og kantinesegmentet på grunn av nedstengninger under koronapandemien
  • En sterkere norsk krone

Selv med lavere priser bidro volumveksten til rekordhøy eksportverdi for både fersk og fryst torsk.

Nok en rekord for fryst torsk

- Fryst torsk satte ny rekord for tredje år på rad, med en eksportverdi på 3,3 milliarder kroner. Dette er 79 millioner kroner høyere enn året før. For fersk torsk endte eksportverdien på 2,4 milliarder kroner, noe som er 27 millioner kroner høyere enn i forrige rekordår 2018, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Vareflyten for fryst hel torsk fortsetter dreiningen mot mer eksport til Europa og nedgang til Asia. 64 prosent av eksporten av fryst hel torsk gikk i fjor til Europa. Det er en økning fra 59 prosent i 2020 og 48 prosent i 2019.

- Høyere transportkostnader til og fra Asia og koronarelaterte importrestriksjoner for fryst sjømat i Kina har bidratt til denne dreiningen, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Franskmenn elsker fersk torsk

I mange markeder har hjemmekonsumet av fryst torsk gått noe tilbake etter den kraftige økningen i begynnelsen av koronapandemien i 2020. For fersk torsk har spesielt Frankrike utmerket seg med betydelig vekst i hjemmekonsum.

- Franskmenn er opptatt av å spise sunt og godt, og det er gledelig å se at de fortsetter å spise mer torsk hjemme også etter at restaurantene åpnet i fjor sommer, sier Norges sjømatråds utsending til Frankrike, Trine Horne.

Sterk avslutning på 2021

- Avslutningen av året gir grunn til optimisme for 2022. På tross av en sterkere krone hadde vi i årets tre siste måneder en høyere eksportpris på både fersk og fryst hel torsk enn samme måneder i 2020. Høyere priser samtidig med volumvekst forteller oss at 2021 ble avsluttet med en betydelig høyere etterspørsel enn året før, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Økt verdi for sei og hyse

Sei er den nest største arten innenfor hvitfisk. Eksporten i 2021 var på 97 800 tonn, mens verdien var på 2,5 milliarder kroner. Volumet falt med 2 prosent, mens verdien økte med 173 millioner kroner, eller 7 prosent, fra 2020.

Hyse er vår tredje viktigste art innenfor hvitfisk. Eksporten av hyse i 2021 var på 61 000 tonn, mens verdien var på 1,6 milliarder kroner. Volumet økte med 4 prosent, mens verdien økte med 23 millioner kroner, eller 1 prosent, fra 2020.

Makrellrekord

Makrell er den nest største arten innenfor fangstsektoren.

  • Volumet for makrell i 2021 endte på 389 000 tonn.
  • Verdien endte på ny rekord med 5,9 milliarder kroner.
  • Volumet økte 30 prosent fra 2020.
  • Verdien økte med 920 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med 2020.

- 2021 ble et spesielt år for makrellen. Makrellavtalen med EU og Færøyene opphørte ved utgangen av 2020, og det ble verken ny makrellavtale eller avtale med Storbritannia, som etter Brexit ble ny selvstendig kyststat, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Tidlig sesongstart

Det resulterte i at Norge satte en rekordhøy makrellkvote på 305 000 tonn og at makrellen måtte tas i norske farvann i stedet for i britiske farvann.

- Det er der mye av høstmakrellen er tatt de siste årene. Dette førte til at makrellsesongen ble startet allerede i august istedenfor i slutten av september og at den varte 12 uker istedenfor 6-8 uker, sier Jan Eirik Johnsen.

Stor innsats fra landindustrien

Den norske flåten klarte å ta rundt 90 prosent av kvoten.

- Landindustrien la ned en stor innsats for å ta imot rekordstore mengder i perioder og måtte samtidig håndtere utfordringene med manglende emballasje og krevende transport ut til markedene. Utfordringene ble overvunnet, og i markedene var det en solid etterspørsel etter den norske makrellen i 2021, sier Jan Eirik Johnsen.

Koronapandemien har gitt økt etterspørsel etter gode, rimelige og langtidsholdbare sjømatprodukter. Dette har vært positivt for makrell.

Står sterkt i Japan og Sør-Korea

- Japan og Sør-Korea er de to største konsummarkedene for norsk makrell. I begge landene står makrellen svært sterkt i hjemmekonsumet av fisk, og gjennom pandemien har makrellen blitt enda mer etterspurt. I tillegg har egne fangster av makrell falt både i Japan og Sør-Korea, noe som bidro til å øke etterspørselen etter norsk makrell enda mer, sier Norges sjømatråds utsending til Japan og Sør-Korea, Johan Kvalheim.

Økte priser på slutten av sesongen

Stor tilførsel av makrell sendte prisene nedover i begynnelsen av sesongen sammenlignet med 2020.

- Mot slutten av sesongen var imidlertid etterspørselen i de asiatiske markedene så sterk at prisene økte betydelig, og i flere markeder passerte snittprisen per kilo 20 kroner, sier Jan Eirik Johnsen.

Sterkt år for sildeeksporten

Sild opplevde en sterk verdivekst i fjor.

  • Det ble eksportert 350 000 tonn sild i 2021.
  • Verdien var 4,2 milliarder kroner.
  • Volumet økte 10 prosent fra 2020.
  • Verdien økte med 419 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med 2020.

- 2021 ble et meget sterkt år for sildeeksporten. Det ble ikke ny rekord, men det var ikke langt unna. Både i 2021 og i 2011 ble det eksportert sild for 4,2 milliarder kroner. Hvis vi ser på hele tallet, manglet det kun 28 millioner kroner for at det ble ny rekord, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Økt etterspørsel

Sild gjør det alltid godt i økonomiske usikre tider, og koronapandemien har bidratt til økt etterspørsel etter sild både i 2020 og i 2021.

- Ved inngangen til 2021 var det stor utsikkerhet knyttet til bortfallet av MSC-sertifikatet og en økning i kvoten på 25 prosent på norsk vårgytende sild. En så stor kvoteøkning ville vanligvis satt prisene under press, men det viste seg at etterspørselen økte enda mer. Prisene på hel fryst sild og sildefilet økte i gjennomsnitt med henholdsvis 13 og 5 prosent, sier Jan Eirik Johnsen.

Sterkt år for silderogn

I 2020 var silderogn et skikkelig suksessprodukt med en eksportverdi på nesten 430 millioner kroner. Også 2021 ble et sterkt år.

- Mindre tilgang på rogn ga lavere volum, men en sterk etterspørsel løftet prisene enda høyere, til et snitt på over 86 kroner per kilo. Det ga en eksportverdi på nesten 340 millioner kroner, sier Jan Eirik Johnsen.

Rekordhøye loddepriser

De siste årene har det ikke vært loddekvote, men i fjor byttet Norge til seg nesten 42 000 tonn lodde fra Island. Etter lang tids fravær i markedene gikk etterspørselen og prisene i taket.

- Lodde fikk en snittpris på nesten 17 kroner per kilo, mens de best betalende konsummarkedene betalte over 20 kroner. Det ga en eksportverdi på 660 mill. kroner, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Pelagisk rekord

Selv om 2021 var utfordrende for pelagisk næring, ble det til slutt et rekordår. Med ny rekord for makrell, nesten-rekord for sild og et solid bidrag fra lodde ble det en ny solid eksportrekord for pelagiske arter på 11,1 milliarder. Det er 22 prosent over den gamle rekorden fra 2020, som var på 9,1 milliarder kroner.

Eventyrlig vekst i skalldyreksporten

For første gang i historien har skalldyreksporten passert 3 milliarder kroner, en økning på 38 prosent sammenliknet med 2020. Forrige rekord var i 2019 på 2,4 milliarder norske kroner, også den er tangert med god margin.

- Årsaken til veksten er økte kvoter, godt fiske og bedret logistikk, kombinert med at konsumentene har fortsatt å handle norske skalldyr i butikk, på nett eller som hjemlevering. Samtidig har topprestaurantene norske skalldyr på menyen også etter at de har gjenåpnet, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Kraftig volumvekst for reker

  • Eksporten av reker i 2021 var på 14 300 tonn.
  • Verdien var på 921 millioner kroner.
  • Volumet økte med 20 prosent fra 2020.
  • Verdien økte med 15 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med 2020.

- På mange måter har det vært et utfordrende år for den norske rekenæringen med råstoffpriser som ikke er i balanse med markedsprisen, styrket norsk krone kombinert med økte kostnader ved transport og emballasje, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Høyere råstoffpriser førte til økte landinger av kaldtvannsreker fra Barentshavet.

- Det ga en kraftig volumvekst i rekeeksporten og økt eksport av industrireker til Island. I fjor ble det eksportert over 3 000 tonn fryste råreker til Island, sier Josefine Voraa.

Stor vekst til Storbritannia

Hjemmekonsumet av reker har økt under pandemien, men nedgang i hotell-, restaurant- og kantinesektoren har ført til at eksportprisen for vårt største rekeprodukt, fryste pillede reker, er under nivåene fra 2019 og 2020.

- I mars nådde eksportprisene et bunnivå, men siden den gang har etterspørselen og eksportprisene økt i takt med gjenåpningen i Europa. Storbritannia er et godt eksempel på et rekemarked som gikk fra å være et marked med sterk usikkerhet knyttet til Brexit og nedstengning til å bli det konsummarkedet med høyest vekst i fjor. Eksportvolumet økte med 57 prosent sammenliknet med 2020, sier Josefine Voraa.

Tidenes beste år for kongekrabbe

Kongekrabbe er vår største art innenfor skalldyr.

  • Eksporten av kongekrabbe i 2021 var på 2 300 tonn.
  • Verdien var på 999 millioner kroner.
  • Volumet økte med 12 prosent fra 2020.
  • Verdien økte med 332 millioner kroner, eller 50 prosent, sammenlignet med 2020.

- Bortfallet av kvote på rød kongekrabbe i Alaska kombinert med økt etterspørsel i Asia, USA og Europa har ført til at etterspørselen etter kongekrabbe har vært større enn tilførselen, og det har ført til eventyrlige priser globalt. Eksportprisen for både levende og fryst kongekrabbe har økt fra 327 kroner per kg i januar til 640 kroner per kg i desember, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Økt nettsalg

Under koronapandemien har flere fått penger på bok og samtidig hatt et ønske om å unne seg noe ekstra godt.

- Det har blant annet medført at kongekrabben har kommet inn i detaljhandelen i flere markeder i tillegg til økning i nettsalg og hjemlevering, sier Josefine Voraa.

Voksende middelklasse

Både i fjor og hittil i år har det vært størst vekst i eksporten av levende kongekrabbe til de asiatiske markedene, spesielt i første halvår.

- Mye av årsaken til det er at flere av markedene har kunnet holde restaurantene åpne. I tillegg er det en voksende middelklasse som etterspør premiumprodukter som kongekrabbe. Gjenåpningen av restaurantsektoren i Europa og Nord-Amerika fra sommeren og utover førte derfor til økt etterspørsel etter både levende og fryst kongekrabbe til samtlige markeder, sier Josefine Voraa.

God utvikling for snøkrabbe

Snøkrabbe er vår tredje største art innenfor skalldyr.

  • Eksporten av snøkrabbe i 2021 var på 4 400 tonn.
  • Verdien var på 810 millioner kroner.
  • Volumet økte med 78 prosent fra 2020.
  • Verdien økte med 449 millioner kroner, eller 124 prosent, sammenlignet med 2020.

- 2021 var det året hvor den norske snøkrabben virkelig slo gjennom med økte kvoter, godt fiske samt sterk etterspørsel i hovedmarkedene USA og Japan. Da lagrene i USA gikk tom for snøkrabbe på våren, drev det både etterspørselen og de globale prisene opp, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Sterk vekst til USA

Allerede i juli var den norske kvoten fisket opp, og snøkrabbeeventyret måtte settes på pause til 1. januar i år.

- I 2021 hadde vi en sterk økning i eksporten av kongekrabbe og snøkrabbe fra Norge til USA. For begge arter endte direkteeksporten totalt på 2 200 tonn, til en verdi av 570 millioner kroner. Det er en økning i volum på 1 200 tonn og i verdi på 350 millioner kroner, sier Josefine Voraa.

Promoterte krabber

Utviklingen har ført til at USA nå er det største markedet for fryst kongekrabbe fra Norge.

- Ettersom konsumet måtte flyttes fra restauranter til husholdningene under koronapandemien, begynte dagligvarekjedene i USA i større grad å promotere kongekrabbe og snøkrabbe, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Anne-Kristine Øen.

Fire viktige bidrag

Hun peker på fire viktige bidrag til økte priser på fryst kongekrabbe og snøkrabbe i det amerikanske markedet.

  • Økt etterspørsel
  • Lavere kvoter i Alaska
  • Tomme lagre
  • Utfordringer i forsyningskjeden

Vekst for klippfisk

  • Eksporten av klippfisk i 2021 var på 91 100 tonn.
  • Verdien var på 4,5 milliarder kroner.
  • Volumet økte med 9 prosent fra 2020.
  • Verdien økte med 215 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med 2020.

For klippfisk av torsk ga 2021 en volumvekst på 7 prosent, og en eksportverdi på samme nivå som i 2020. Eksportprisen falt dermed 7 prosent i 2021.

- Portugal, med sine vel 10 millioner innbyggere, befester nok en gang sin posisjon som verdens mest torskespisende land. I fjor gikk hele 75 prosent av eksportvolumet av klippfisk av torsk til Portugal, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Trekkplaster i Portugal

Også for alle torskeprodukter er Portugal soleklart størst. Hele 29 prosent av Norges totale torskeeksport målt i verdi gikk i 2021 til dette markedet.

- Torskekonsumet i Portugal har vært høyt gjennom hele pandemien. Over 90 prosent av portugisiske husholdninger har spist torsk i løpet av det siste året. Klippfisk, som er det soleklart mest foretrukne torskeproduktet, er et viktig trekkplaster for supermarkedene i Portugal, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Tilnærmet normalår

- Til tross for koronapandemi, nedstengninger og reduksjon i turisme har eksportvolumet til Portugal vært tilnærmet som i et normalår, og konsumet holder seg forbausende godt. Portugiserne skal ha sin klippfisk - også i krisetider, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Johnny Thomassen.

Økningen i den totale eksportverdien av klippfisk i fjor kommer fra klippfisk av sei. Det er det eneste av våre store hvitfiskprodukter som har hatt en økning i eksportprisen i 2021.

Rekordår i flere markeder

- Klippfisk av sei er et lagringsvennlig produkt som har opplevd høy etterspørsel gjennom hele pandemien og er populær både i Karibien, Brasil og flere afrikanske land. Fjoråret ga rekord både i eksportverdi og volum. Den dominikanske republikk, som er vårt største marked for klippfisk av sei, hadde også et rekordår, både i volum og verdi. Et unntak er Brasil, hvor eksportvolumet var på nivå med 2020, noe som er betydelig lavere enn 2019, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Nedgang for saltfisk

  • Eksporten av saltfisk i 2021 var på 24 800 tonn.
  • Verdien var på 1,2 milliarder kroner.
  • Volumet falt med 3 prosent fra 2020.
  • Verdien falt med 247 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med 2020.

- Volumet til vårt største saltfiskmarked Portugal økte 4 prosent, mens volumet både til Italia og Spania sank i fjor. Også for saltfisken var første halvdel av fjoråret preget av lave priser, med en gradvis bedring utover høsten, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Løft for tørrfisk

  • Eksporten av tørrfisk i 2021 var på 4 300 tonn.
  • Verdien var på 729 millioner kroner.
  • Volumet økte med 9 prosent fra 2020.
  • Verdien økte med 24 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med 2020.

- Eksportvolumet til vårt største tørrfiskmarked Italia økte hele 30 prosent i fjor og er tilbake på samme nivå som i årene før koronapandemien. Prisene falt riktignok 12 prosent fra året før, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Største markeder i 2021

  • Norske sjømatprodusenter eksporterte 1,7 millioner tonn sjømat til EU for 70 milliarder kroner. Det er 7 prosent opp i volum, mens verdien økte med 6,4 milliarder kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med 2020.
  • I 2021 ble det eksportert 585 000 tonn sjømat til en verdi av 23,6 milliarder kroner til Asia. Det er en oppgang i volum på 20 prosent, mens verdien økte med 4,3 milliarder kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med 2020.
  • Til Øst-Europa var eksportvolumet på 189 000 tonn, mens verdien endte på 5,5 milliarder kroner. Det er en oppgang i volum på 20 prosent, mens verdien økte med 1,4 milliarder kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med 2020.
  • Polen er vårt største marked målt i eksportverdi. Årsaken er at landet først og fremst er et foredlingsmarked. I 2021 ble det eksportert 284 000 tonn sjømat til Polen, til en verdi av 12,6 milliarder kroner. Det er en økning på 5 prosent i volum og en verdiøkning på 960 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med 2020.
  • Danmark er det nest største markedet for norsk sjømat, målt i eksportverdi. Norge eksporterte sjømat for 10,4 milliarder kroner til Danmark i 2021. Det er en økning på 648 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med 2020. Årsaken er at Danmark er et transittmarked, i hovedsak til EU.
  • Målt i verdi er dette de 10 største enkeltlandene som Norge eksporterte sjømat til i 2021: Polen, Danmark, Frankrike, USA, Nederland, Storbritannia, Spania, Italia, Kina og Japan.

Emner

Tags


Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.

Pressekontakt

Paul T. Aandahl

Paul T. Aandahl

Sjømatanalytiker +47 975 04 124
Eivind Hestvik Brækkan

Eivind Hestvik Brækkan

Sjømatanalytiker Ansvarlig for hvitfisk og konvensjonell +47 952 01 322

Relatert materiale

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.