Gå videre til innhold
Foto: Norges sjømatråd
Foto: Norges sjømatråd

Pressemelding -

Betydelig verdifall for sjømateksporten i januar

Norge eksporterte sjømat for 8,1 milliarder kroner i januar. Det er en nedgang på 1,6 milliarder kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

- Nedgangen i januar skyldes først og fremst et betydelig fall i eksportverdien for laks. Vi ser også nedgang i eksporten av ørret og fersk torsk sammenlignet med den rekordsterke januar-måneden i 2020, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

Han peker på strenge koronarestriksjoner og stengte eller delvis stengte restauranter som noen av hovedforklaringene til verdinedgangen i januar.

- I sum betyr dette lavere etterspørsel etter en rekke av de viktigste sjømatproduktene fra Norge. Et lite lyspunkt sammenlignet med forrige nedstengning i 2020 er at det i mange markeder ser ut til at fiskediskene i dagligvarekjedene holdes åpne, sier Tom-Jørgen Gangsø.

Milliardfall for laks

  • Det ble eksportert 95 600 tonn laks til en verdi av 5,2 milliarder kroner i januar.
  • Det er en økning i volum på 11 prosent.
  • Verdien falt med 1,5 milliarder kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i januar.
  • Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i januar var 48,79 kroner per kg mot 75,53 kroner per kilo i januar i fjor.
  • EU økte sin andel av lakseeksporten fra 64 prosent i fjor til 67 prosent i år.

- Til tross for et betydelig verdifall sammenlignet med januar i fjor, har lakseprisen holdt seg relativt stabil siden august. Da var gjennomsnittsprisen per kilo 50,70 kroner. Sammenlignet med desember økte prisen i januar med 1,04 kroner per kilo, eller 2 prosent. Økt eksportvolum og redusert salg i restaurantmarkedet er årsaken til den relativt lave prisen, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Foto: Norges sjømatråd

Sverige var det største vekstmarkedet for laks i januar, målt i verdi.

- Etter en svak desember, der markedet var mettet, virker det som om svenske forbrukere har tømt frysere og kjøleskap for laks i løpet av julen. Januar ble en meget sterk måned, med både høy etterspørsel fra forbrukere kombinert med attraktive kampanjer i butikk, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Sverige, Sigmund Bjørgo.

Nedgang for ørret

  • I januar ble det eksportert 3 800 tonn ørret til en verdi av 218 millioner kroner.
  • Volumet falt med 32 prosent.
  • Verdien falt med 134 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Ukraina, USA, Polen og Hviterussland var våre største marked for ørret i januar.

- Sammenlignet med fersk laks har fersk ørret hatt en positiv prisutvikling de siste månedene, og i januar var prisen 8 prosent høyere for fersk hel ørret. Dette har sammenheng med redusert volum sammenlignet med fjoråret, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Vekst for klippfisk

  • Det ble eksportert 9 600 tonn klippfisk til en verdi av 438 millioner kroner.
  • Volumet økte med 12 prosent.
  • Verdien økte med 39 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk var våre viktigste markeder i januar.

- Veksten for klippfisk i januar skyldes økte volumer av spesielt klippfisk av torsk til Portugal, sammenlignet med relativt lave volumer i januar i fjor. Prisene har falt fra januar, men er likevel høyere enn i desember 2020, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Eksportverdien for klippfisk av sei økte med 2 prosent sammenlignet med januar i fjor. Dette skyldes en fortsatt positiv utvikling til Den dominikanske republikk.

- Samtidig er det en nedgang i eksporten av både klippfisk av torsk og sei til Brasil i januar, noe som skyldes en svak lokal valuta mot amerikanske dollar og at markedet fortsatt er sterkt preget av koronapandemien, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Tørrfiskeksporten øker igjen

  • Det ble eksportert 508 tonn tørrfisk, inkludert filet, til en verdi av 92 millioner kroner.
  • Volumet økte med 26 prosent.
  • Verdien økte med 13 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Italia, USA og Nigeria var våre viktigste markeder i januar.

- Etter flere måneder med nedgang til Italia økte eksporten av tørrfisk til Italia i januar, men flere måneder med lavere etterspørsel har gitt seg utslag i betydelig lavere priser, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

- Det Italienske samfunnet begynner gradvis å åpne mer opp, noe som er positivt for tørrfiskkonsumet og eksporten fra Norge. Det er først og fremst lav tilgjengelighet av tørrfisk som følge av nedstengningene som er årsaken til at konsumet har falt, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Italia, Trym Eidem Gundersen.

Ned for saltfiskeksporten

  • I januar ble det eksportert 1 200 tonn saltfisk til en verdi av 59 millioner kroner.
  • Volumet falt med 2 prosent.
  • Verdien falt med 3 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Portugal, Italia og Spania var våre viktigste markeder i januar.

Tung start for skreien

  • Det ble eksportert 4 000 tonn fersk torsk, inkludert skrei, til en verdi av 182 millioner kroner.
  • Det er en nedgang i volum på 34 prosent.
  • Verdien falt med 141 millioner kroner, eller 44 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Danmark, Sverige og Tyskland var største mottakere av fersk torsk i januar.

Skrei utgjør 409 tonn, noe som er en nedgang på 60 prosent sammenlignet med januar i fjor. Verdien av skreien var på 25 millioner kroner. Det er en nedgang på 37 millioner kroner, eller 60 prosent.

Foto: Norges sjømatråd

- Et sent innsig av skrei og dårlig vær er hovedforklaringen på den reduserte ferskeksporten i januar. Samtidig har prisene falt sammenlignet med en rekordsterk januar i fjor. Dette skyldes en lavere etterspørsel etter nesten ett år med koronapandemi og mange nedstengte restauranter, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Vekst for fryst torsk

  • I januar ble det eksportert 6 900 tonn fryst torsk til en verdi av 262 millioner kroner.
  • Det er økning i volum på 35 prosent.
  • Verdien økte med 28 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Kina, Storbritannia og Litauen er de største mottakerne av fryst torsk i januar.

- Veksten må ses i sammenheng med en økt omsetning av fryst hel torsk på første hånd i desember 2020. Den går først og fremst til videreforedling i Kina og Øst-Europa, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Rekordmåned for makrell

  • I januar ble det eksportert 41 800 tonn makrell til en verdi av 626 millioner kroner.
  • Volumet økte med 57 prosent.
  • Verdien økte med 187 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Sør-Korea, Japan og Kina var største mottakere av makrell i januar.

2020 ble et rekordår for norsk makrell, og 2021 startet også sterkt med ny januar-rekord for makrelleksporten.

- Vi ser at den sterke etterspørselen fra konsummarkeder som Sør-Korea, Taiwan og Japan fortsetter, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.

Januar har vært en spesiell måned, ettersom den norske flåten ikke har hatt tilgang til å fiske makrell i britiske farvann.

- Samtidig ser vi at landingene fra utenlandske båter øker, noe som blant annet skyldes at vi har hatt en tidligere fangststart enn i fjor, sier Jan Eirik Johnsen.

Mye små sild

  • Det ble eksportert 28 100 tonn sild til en verdi av 310 millioner kroner i januar.
  • Volumet falt med 20 prosent.
  • Verdien falt med 28 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Polen, Nigeria og Nederland var de viktigste markedene for sild i januar.

- Sildeeksporten har vært preget at av det har vært fangstet mye små sild og lite stor sild. Stor sild og filetprodukter produsert av MSC-godkjent sild får gode priser i markedet. På den andre siden ser vi at eksporten av hel fryst sild til for eksempel Nigeria øker på lave priser, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.

Ned for reker

  • Det ble eksportert 881 tonn reker til en verdi av 66 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon i volum 3 prosent.
  • Verdien falt med 8 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Sverige, Nederland og Finland var de største markedene i januar.

Kongekrabbe-løft i Vietnam

  • Det ble eksportert 295 tonn kongekrabbe til en verdi av 97 millioner kroner.
  • Det er en økning i volum på 27 prosent.
  • Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
  • Sør-Korea, Hongkong SAR og Vietnam var de største mottakerne av kongekrabbe i januar.

- Vietnam har faktisk sin beste måned noensinne for kongekrabbe. Selv om dette fremdeles er et relativt sett lite marked, har trenden med økende volum og verdi som vi så i 2020 fortsatt inn i 2021, sier landansvarlig for nye markeder i Norges sjømatråd, Ørjan Kjærvik Olsen.

Emner

Tags


Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Pressekontakt

Paul T. Aandahl

Paul T. Aandahl

Sjømatanalytiker +47 975 04 124

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift.

Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet.