Gå videre til innhold
Dominikanerne kjøper ofte klippfisken sin i "colmados"- lokale butikker som selger alt fra mat til skruer og fiskegarn.
Dominikanerne kjøper ofte klippfisken sin i "colmados"- lokale butikker som selger alt fra mat til skruer og fiskegarn.

Nyhet -

Norsk klippfisk utgjør over 25 prosent av dominikanernes totale sjømatkonsum

Klippfisk er sunt og godt. Det mener dominikanerne som gjerne spiser «bacalao» opptil flere ganger i uken.

Den dominikanske republikk er en øystat omgitt av Det karibiske hav. Likevel spiser de 10 millioner dominikanerne ganske lite egenfisket sjømat, bare rundt 10 tusen tonn i året, ifølge FAO.
Til sammenlikning er konsumet av norsk klippfisk på nesten 17 tusen tonn årlig (tall fra 2021). Det utgjør 26 prosent av dominikanernes totale sjømatkonsum.

Halvparten av landets innbyggere spiser klippfisk minst én gang i uken eller oftere. Den andre halvparten spiser klippfisk, eller «bacalao» som de kaller den, en til tre ganger i måneden. Det viser en undersøkelse analysebyrået Emevenca har utført for Norges sjømatråd.

Sagt på en annen måte betyr funnene at hele 84 prosent av dominikanerne nyter bacalao minst én gang i måneden.
Og for en dominikaner er bacalao noe langt mer enn en gryterett med tomater og løk.

-Bacalao tilberedes på en rekke måter. For eksempel innbakt i empanadas, i paier, bakt i form, stekt, grillet og i supper og stuinger, sier Øystein Valanes som er sjømatutsending i Karibia og Brasil.

Han har jobbet med klippfisk i denne regionen i fem år, og kjenner markedene svært godt.

Sunn og god tradisjonsmat

Bacalao har Iange tradisjoner i Den dominikanske republikk. Tradisjoner som ble medbragt av spanjolene etter at Christoffer Columbus «oppdaget» øya i 1492. Fem år senere grunnla broren hans hovedstaden Santo Domingo, og øya ble kolonisert.

Den gang var klippfisk primært noe man spiste i forbindelse med faste og religiøse høytider. I dag har klippfisken nesten blitt hverdagskost. Og ifølge Sjømatrådets undersøkelse velges den ofte til middag eller lunsj fordi folk synes den smaker godt, er sunn og en viktig kilde til proteiner, vitaminer og mineraler.

-Undersøkelsen viser en økende kunnskap om klippfiskens helsemessige fordeler, sier Valanes.

Det er han fornøyd med, for nettopp sunnhet og helse er noe Sjømatrådet har løftet frem i sin kommunikasjon og markedsføring av klippfisk i Den dominikanske republikk.

Undersøkelsen viser også en økning i den norske klippfiskens synlighet, både i dagligvarebutikkene og i tradisjonelle og sosiale medier, sammenliknet med 2018.

-Den siste undersøkelsen ble gjennomført i fjor, men vi gjorde en liknende studie i 2018. På den måten kan vi følge utviklingen og se på effekten av markedsføringen.

Salt og pris

Dominikanerne har for det meste bare positive assosiasjoner til bacalao, viser undersøkelsen videre. Med unntak av én ting-saltinnholdet.

-22 prosent av de spurte er bekymret for at saltinnholdet er for høyt. Det er en økning fra 18 prosent i 2018, opplyser sjømatutsendingen.

I tillegg er det også en mindre andel av de som var med i undersøkelsen (8 prosent) som synes at prisen er for høy.

-Prisen får vi ikke gjort så mye med, men bekymringene rundt salt skyldes i stor grad mangel på kunnskap. Her kan vi gjøre en endring.

Forskning viser at når klippfisken vannes ut på riktig måte, reduseres saltinnholdet betydelig.

-Det betyr at vi må kommunisere effekten av utvanning enda tydeligere, sier Øystein Valanes.

I Den dominikanske republikk markedsføres norsk klippfisk kontinuerlig i utsalgsstedene, i egne kanaler på Facebook og Instagram samt gjennom en rekke PR aktiviteter. Fremover vil utvanningseffekten få større fokus i markedsføringsarbeidet.

Å merke den norske klippfisken med "Seafood from Norway" er viktig for å styrke kjennskapen til bacalaoens opprinnelse.


Foretrekker norsk klippfisk

Stadig flere dominikanere ser etter ett spesielt merke eller opphavsland når de skal kjøpe bacalao. Blant disse er det så mange som 91 prosent som oppgir at de foretrekker «Bacalao noruego».
55 prosent mener «Bacalao noruego» har best kvalitet, og kjennskapen til Norge som opphavsland har økt til nærmere 50 prosent de siste par årene. Likevel er det en del forvirring ute og går.

-Kunnskapen om Norge som et eget land er relativt lav. Derfor er det mange som tror at «Bacalao noruego» er et merkenavn, og ikke refererer til opphavslandet, forteller Øystein Valanes.

Studien peker også på at antallet dominikanere som tror at klippfisken kommer fra deres eget land, har økt i løpet av pandemien.
Faktum er at den norske klippfisken har en markedsandel på 90 prosent i Den dominikanske republikk, og at landet ikke produserer egen klippfisk i det hele tatt.

-Det er fortsatt behov for å styrke kjennskapen til Norge som opprinnelsesland for bacalao. Sammen med utvanningseffekten er dette noe vi vil prioritere i markedsføringsarbeidet fremover, sier sjømatutsendingen.

Det er nesten utelukkende klippfisk av sei som utgjør den norske andelen «bacalao» i Den dominikanske republikk. I fjor var øystaten Norges fjerde viktigste eksportland for klippfisk. Volumet var noe lavere enn året før, men verdien var rekordhøy med 556 millioner kroner.

Emner

Kategorier

Pressekontakt

Christina Neumann

Christina Neumann

Kommunikasjonsrådgiver +47 924 91 591
Øystein Valanes

Øystein Valanes

Sjømatutsending Brasil +55 (21) 99808 1974

Relatert innhold

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.