Europeere spiser stadig mindre laks

Mens amerikanerne spiser mer norsk laks enn noensinne, går konsumet nedover i Europa.

Europa er Norges desidert viktigste laksemarked. Spanjolers, franskmenns, italieneres og tyskeres laksemåltider bidrar i stor grad til at rundt 70% av den norske lakseeksporten går til EU-markedet.

Men i løpet av det siste året har europeere begynt å spise mindre laks enn før mens amerikanerne spiser mer, viser undersøkelser som Ipsos har utført for Norges sjømatråd. Funnene understøttes av eksportvolumene.

Høye laksepriser får skylden for nedgangen. Samtidig har prisøkningen på både kjøtt og annen sjømat økt omtrent like mye som lakseprisen.

Hvor ofte spiser du laks?

I Sjømatrådets undersøkelse har til sammen over 20 000 amerikanere, engelskmenn, spanjoler, italienere, svensker og franskmenn blitt spurt om hvor ofte de spiser laks. Undersøkelsen er gjort fire ganger mellom april i fjor og april i år.

-For disse europeiske landene ser vi en synkende frekvens i hyppigheten på laksemåltidene, sier Lars Moksnes som er forbrukeranalytiker i Norges Sjømatråd.

I alle landene har det ukentlige laksekonsumet gått ned. I april 2022 var det 34% som oppga at de spiste laks én gang i uken. I årets aprilmåling var antallet 32%. Samtidig er det flere som nå sier at de spiser laks kun én gang i måneden, og enda flere som sier at de spiser laks sjeldnere enn de gjorde før.

-Tallene er ikke dramatiske, men pilene går nedover på de fleste målingene. Derfor snakker vi sannsynligvis om en negativ trend, mener Moksnes.

Amerikanerne spiser mer

I USA er trenden den motsatte. Det siste året (april 2022-april 2023) øker andelen både av de som spiser laks ukentlig og de som spiser laks 2-3 ganger i måneden. Samtidig er det færre som sier de spiser laks sjeldnere enn før.

-Også her snakker vi om endringer på noen få prosentpoeng, men pilene går oppover på de fleste målingene, forteller Lars Moksnes.

Laks ingen prisversting

Paul T. Aandahl er lakseanalytiker i Sjømatrådet, og følger laksemarkedet nøye. I følge Aandahl har inflasjonen svekket europeernes generelle kjøpekraft, og høye laksepriser er en av årsakene til lavere laksekonsum. Samtidig er laksen langt fra verstingen når det gjelder prisøkning.

-Sammenlikner man laks med matvarer generelt, og med andre animalske proteiner som kylling- storfe- og svinekjøtt, er det ikke store forskjeller. I en del land ligger laksen til og med langt under andre matvarer når det gjelder prisøkning, sier han.

I Tyskland for eksempel, økte prisen på kylling og annet fjørfe med 44%, mens lakseprisen «bare» økte med «bare» 28%. Tallene er hentet fra Eurostat sin konsumprisindeks for perioden mellom januar 2020 og januar 2023.

-Og når vi sammenlikner prisveksten på laks med andre sjømatarter, ligger laksen omtrent midt på treet på prisøkningstabellen, fortsetter analytikeren.

Også i USA har matvareprisene steget betydelig, og lakseprisen i butikkene omtrent i takt med det. Men mens lakseprisene i Europa i snitt har økt med 16%, er økningen på 10% i USA.

-I USA er etterspørselen etter laks fortsatt stor, og amerikanerne spiser mer laks enn de noen gang har gjort.

Total økte tilførselen av laks til USA med om lag 7% i første kvartal, mens den til EU gikk tilbake med om lag 11 %.

Eksportvridning

Endringene i laksekonsumet viser seg også i eksportstatistikken. Volumet av den norske lakseeksporten til Europa går ned, mens eksporten til andre kontinenter øker.
Europa, som altså er vårt største laksemarked, hadde i mai i år en andel på 68%. Dette er aller første gang eksportandelen til Europa har ligget under 70%. Samtidig økte andelen til USA fra 8% til 9%.
Også Asia har tatt en større bit av laksekaka, og i mai lå den på 22%. Det er det høysete tallet siden begynnelsen av 2000-tallet.

Handelsstatistikken viser samme trend som eksportstatistikken: Den siste tiden har folk i Europa handlet mindre laks i butikkene. Enten kjøper de laks litt sjeldnere enn før, de kjøper mindre mengder eller de handler like ofte, men mindre av gangen.

Normale prissvingninger

Høye priser får altså flere til å velge bort laksen. Høye priser kan også trigge lakseproduksjon utenfor Norge, særlig med ny teknologi tilgjengelig, og det kan øke konkurransen på sikt.
Lakseanalytiker Paul T. Aandahl er likevel ikke veldig bekymret for den europeiske konsumnedgangen. For kundefrafall når prisene er høye er ikke et ukjent fenomen.

-Lakseprisene har gått opp og ned i årevis, og kundene pleier å komme tilbake når prisene normaliserer seg.

Prissvingningene på laks handler blant annet om hvor mye laks som er tilgjengelig på markedet. Jo mindre laks tilgjengelig, jo høyere priser. Og lakseproduksjonen påvirkes blant annet av produksjonsbegrensninger og -utfordringer med oppblomstring av lakselus og naturlige svingninger i havtemperaturen gjennom året.

-Lakseprisene vil nok ligge på et sesongmessig relativt høyt nivå også i tiden fremover. Men målt i utenlandsk valuta stoppet prisveksten opp i april/mai. Det betyr at markedet nå har kommet mer i balanse, sier Aandahl.