Gå videre til innhold
Nordmenn er verdens mest laksespisende folk, og svenskene følger hakk i hæl. Men hverken nordmenn eller svensker er spesielt gode på å få i seg nok fisk. FOTO: Thomas Ekström/Sjømatrådet
Nordmenn er verdens mest laksespisende folk, og svenskene følger hakk i hæl. Men hverken nordmenn eller svensker er spesielt gode på å få i seg nok fisk. FOTO: Thomas Ekström/Sjømatrådet

Nyhet -

Skandinaver er verdensmestere i laksespising

Ingen spiser så mye laks som nordmenn og svensker. Likevel er de langt fra verdensmestere når det gjelder fiskespising.

Det er litt over 50 år siden de første laksemerdene så dagens lys langs norskekysten. Siden den gang har Norge blitt verdens største lakseprodusent, og Norge innehar nå 53 prosent av det globale laksemarkedet.

Det er kanskje derfor nordmenn lenge har vært det mest laksespisende folket i verden. Men søta bror puster oss i ryggen. For mens vi nordmenn i snitt spiser 5,63 kilo laks hver i året, spiser svenskene i snitt 5,44 kilo. Beregningene er basert på rundvekt (hel fisk) og handelstall fra 2021.

Likevel, hverken svensker eller nordmenn spiser fisk og sjømat så ofte som de burde. Dårligst står det til med fiskekonsumet til våre gode naboer i øst, ifølge en fersk internasjonal undersøkelse som Ipsos har utført for Sjømatrådet.


Sør-Europa best på fiskespising

Portugisere og spanjoler er de som er «flinkest i klassen» når det gjelder å få i seg fisk så ofte som helsemyndighetene anbefaler. Nordmenn derimot ligger litt under gjennomsnittet, og svenskene er blant de som spiser sjeldnest.

Rådet fra helsemyndighetene i de fleste land er å spise fisk minst to ganger i uken. I Norge lyder anbefalingen på fisk til middag 2-3 ganger i uken, og i tillegg fisk som pålegg.

Over 7 av 10 portugisere (72 prosent), og 6 av 10 spanjoler (61 prosent) spiser fisk eller annen sjømat minimum to ganger i uken. I Norge gjør over 4 av 10 det samme (44 prosent), mens bare noe over 3 av 10 svensker (33 prosent) spiser fisk eller sjømat to ganger i uken eller oftere.

Det plasser Norge som nummer sju og Sverige som nummer ti på listen med de 13 landene som var med i Sjømatrådets studie. Totalt deltok rundt 32 000 mennesker fra flere verdensdeler. Undersøkelsen ble gjennomført tre ganger i løpet av 2021.


Internasjonalt snitt

I snitt får under halvparten (46 prosent) av alle de spurte i den internasjonale studien i seg fisk og sjømat så ofte som de burde. I tillegg til Norge og Sverige, finner vi for eksempel Brasil og Frankrike i denne gruppen. Tyskerne ligger nederst på listen – her spiser kun 2 av 10 fisk minst to ganger i uken.

Da står det bedre til i Taiwan, Thailand og Japan der mellom 55 og 60 prosent følger helsemyndighetenes anbefalinger for fiskeinntak. Etter Portugal og Spania kommer Taiwan på tredje plass, Thailand på fjerde og Japan på femte.

Sjømat er både godt, og enkelt å lage. Likevel er inntaket av sjømat alt for lavt i en rekke land verden over. ILLUSTRASJONSFOTO: Try reklamebyrå/Sjømatrådet

Mengde versus hyppighet

Det er flere måter å beregne sjømatkonsum på. Sjømatrådets undersøkelse har kun sett på hvor ofte folk spiser sjømat. FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) derimot, estimerer mengden/hvor mye sjømat den enkelte innbygger i hvert enkelt land spiser. Ifølge FAOs siste oversikt (2019) ligger hverken nordmenn eller svensker dårlig an om man sammenlikner med resten av verden.

-De er ikke verdensmestere, men nordmenn kommer på en 11. plass, og svenskene ligger på plass 29 på listen over sjømatkonsum målt i mengde, sier Tom Jørgen Gangsø som er direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Her havner fortsatt Portugiserne blant topp 10, mens spanjolene faller ned fra topplasseringen i Sjømatrådets studie, ned til en 20.plass. Gangsø tror forskjeller i kultur og spisemønster er viktige årsaker til ulike resultater i de to undersøkelsene.

-For eksempel er det nok helt riktig at spanjolene spiser sjømat oftere enn oss nordmenn. Det betyr imidlertid ikke at de spiser mer sjømat enn oss målt i mengde/ antall kilo per person. Spanjolene spiser gjerne flere småretter der mengden sjømat ikke er så stor, som for eksempel tapas. Vi nordmenn spiser sjømat sjeldnere, men i større mengder slik som fiskefileter på 150-200 gram.


Verdens mest populære fisk

Siden starten på det norske lakseeventyret for over 50 år siden har norsk laks blitt verdens mest populære fisk. Det viser tidligere markedsundersøkelser som er gjort i flere land, i tillegg til store internasjonale undersøkelser som Sjømatrådet har gjort over flere år.
Laks er den fisken som flest mennesker foretrekker både til hverdagsmiddager, helgemiddager og på restaurant. Når folk i tillegg blir spurt om de har noen preferanser når det gjelder laksens opprinnelse, svarer et stort flertall Norge.

Det er flere tegn fra årets undersøkelse som peker i samme retning. For eksempel troner norsk laks som den mest kjente laksen i 10 av 12 land, og i 10 av 12 land er norsk laks med i vurderingssettet til den enkelte konsument (mellom 55 og 89 prosent av deltakerne per land). Det innebærer at konsumenten enten har spist norsk laks i løpet av de siste tre månedene, eller kan tenke seg å gjøre det.
Høyest er vurderingssettet til svensker og spanjoler: Nesten 9 av 10 har nylig spist, eller kan tenke seg å spise norsk laks.


Her spiser de også mye laks

Også i Finland spiser folk mye laks – i snitt 5,16 kilo per person i året. Det gjør finnene til det tredje største laksespisende folkeslag i verden. Videre på laksespiser-listen finner vi Chile, Israel og Estland. I disse landene er gjennomsnittet over 4 kilo per person.

Med unntak av Chile som produserer sin egen laks, er markedsandelen til norsk laks høy i de fleste land der laksekonsumet er høyt.
Likevel er det ikke nødvendigvis slik at de største og viktigste eksportlandene for norsk laks er der folk spiser mest laks per person. Det henger sammen med antall innbyggere i de ulike landene, og om laksen blir spist i landet eller foredlet og videresendt til andre nasjoner.

I 2021 eksporterte Norge nærmere 1,3 millioner tonn laks til en verdi av over 81 milliarder kroner. Målt i verdi var det Polen, Frankrike og Danmark som var de største eksportmarkedene for norsk laks.

Emner

Kategorier

Kontakter

Tom-Jørgen Gangsø

Tom-Jørgen Gangsø

Sjømatutsending, Italia +47 900 11 708
Christina Neumann

Christina Neumann

Kommunikasjonsrådgiver +47 924 91 591

Relatert innhold

Kineserne begynner å få vestlige vaner ved å kjøpe laks i butikk, for så å lage laksemiddag hjemme. Foto: Norges sjømatråd

Kineserne tilbereder mer laks hjemme

Pandemiens stengte restauranter har bidratt til at flere kinesere er blitt inspirert til å tilberede laks hjemme. Man ser også at laks blir mer profilert i dagligvare- og nettbutikker.

Mange unge spiser fisk til middag en gang i uken eller to, men få spiser fisk så ofte som helsemyndighetene anbefaler. FOTO:Norges sjømatråd/TRY

270 000 norske barn og unge spiser nesten ikke fisk

En fersk undersøkelse fra Sjømatrådet viser at 35 prosent av barn og unge spiser fisk sjeldnere enn én gang i uken. Godteri og snacks spiser de yngste derimot mange ganger ukentlig.

Gode kostholdsvaner tidlig i livet legger grunnlaget både for en god helse og sunne matvaner senere i livet. Siden 2019 har Sjømatrådet derfor sett nærmere på fiskekonsumet til barn og unge i alderen 8-19 år.

Populær laks: Enkelte  gjør nesten hva som helst for et gratis laksemåltid. Nå kan de være "fanget" med et laksenavn resten av livet. FOTO: Sjømatrådet

Taiwanere byttet navn til «Laks» for gratis sushimåltid. Nå får de ikke byttet tilbake

Da en restaurantkjede i Taiwan i fjor lokket med gratis sushi til alle med med ordet "laks" i navnet, meldte flere hundre seg på. Nå risikerer noen av dem å måtte leve med sine nye laksenavn resten av livet.

Laksekonsumet i Taiwan har vært stigende over flere år, mye takket være sushitrenden. En stor del av laksen som spises i Taiwan er norsk. Derfor følger sjømatutsending i Sørøst-Asia, As

Foto: Norges sjømatråd

Sjømatretter som gir deg feriefølelsen: Poke bowl med laks á la Hawaii

Uansett hvordan du velger å sette sammen din egen poke bowl er den en fryd for både øyet og magen. Poke bowl med laks er perfekt sommermat for hele familien eller vennegjengen.
Selv om det ikke finnes noen presis opprinnelseshistorie, er mange enige om at begynnelsen av poke dateres tilbake til pre-koloniale tider i Polynesia, en gruppering av øyer fra Hawaii til New Zealand.
Lokalbefolk

Israel har blitt Norges femte største laksemarked utenfor EU. 80 prosent av israelere forbinder laks med Norge. Foto: Norges sjømatråd

Et norsk lakseeventyr i Israel


I 1992 eksporterte Norge 200 tonn laks til Israel. 30 år etterpå ligger eksporten på over 18 000 tonn. – De elsker laksen vår!
Det sier landansvarlig for nye markeder hos Norges sjømatråd, Ørjan Kjærvik Olsen.

Han har nettopp kommet tilbake fra 30-årsjubileumet som Sjømatrådet og den norske ambassaden arrangerte i Israel.
- I 2021 ble det satt ny rekord for norsk lakseeksport t

I den nye rapporten til Sjømatrådet er hovedvekten lagt på oppdrett av laks på land, noe som fjerner mange av fordelene Norge har med en skjermet kyst og sjøtemperatur som passer for lakseoppdrett. Foto: Salmon Evolution.

Slik går det for den norske laksen frem mot 2030

Verden kan snart få én milliard flere munner å mette. Mer mat må komme fra havet, og oppdrett er en av løsningene. Så hva er fremtidsutsiktene for den norske laksen?
-For å opprettholde dagens konsum av sjømat, må vi i perioden frem mot 2030 øke bidraget fra fiskeri- og havbruksnæringen med mange millioner tonn, sier Sjømatrådet lakseanalytiker Paul T. Aandahl.

Han er en av forfatterne

Italienere ser på torsk som et tradisjonelt produkt. Opplevelse av økonomisk trussel påvirker ikke deres betalingsvilje. Foto: Norges sjømatråd

Koronapandemien påvirket betalingsviljen for norsk laks og torsk


En omfattende studie gjort under koronapandemien viser at folk i Italia og Spania i krisetider verdsetter sunne fiskearter som norsk torsk og laks. Franskmenn er mer skeptiske.
- Forbrukerundersøkelsen er gjennomført i Italia, Spania og Frankrike i 2020, 2021. Den skal gjentas høsten 2022. En av årsakene er å se om folks betalingsvilje til å kjøpe norsk torsk og laks blir påvirket av pande

Laksen er en svært populær matfisk, og har ikke steget mer i pris enn annen mati Europa. Likevel er konsumet blant europere på vei ned

Europeere spiser stadig mindre laks

Mens amerikanerne spiser mer norsk laks enn noensinne, går konsumet nedover i Europa.
Europa er Norges desidert viktigste laksemarked. Spanjolers, franskmenns, italieneres og tyskeres laksemåltider bidrar i stor grad til at rundt 70% av den norske lakseeksporten går til EU-markedet.
Men i løpet av det siste året har europeere begynt å spise mindre laks enn før mens amerikanerne spiser mer,

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.