Gå videre til innhold
Populær laks: Enkelte  gjør nesten hva som helst for et gratis laksemåltid. Nå kan de være "fanget" med et laksenavn resten av livet. FOTO: Sjømatrådet
Populær laks: Enkelte gjør nesten hva som helst for et gratis laksemåltid. Nå kan de være "fanget" med et laksenavn resten av livet. FOTO: Sjømatrådet

Nyhet -

Taiwanere byttet navn til «Laks» for gratis sushimåltid. Nå får de ikke byttet tilbake

Da en restaurantkjede i Taiwan i fjor lokket med gratis sushi til alle med med ordet "laks" i navnet, meldte flere hundre seg på. Nå risikerer noen av dem å måtte leve med sine nye laksenavn resten av livet.

Laksekonsumet i Taiwan har vært stigende over flere år, mye takket være sushitrenden. En stor del av laksen som spises i Taiwan er norsk. Derfor følger sjømatutsending i Sørøst-Asia, Asbjørn Warvik Rørtveit, godt med på hva som skjer på laksemarkedet i sin region. Rørtveit forteller at det det var spesielt én lakse-sak som utmerket seg på en litt kuriøs måte i fjor:

-Over 330 mennesker i Taiwan endret navnet sitt til «gui yu», eller «laks», forteller han.

Navnebyttene skjedde i forbindelse med et kampanjestunt fra den japanske sushikjeden «Sushiro».

-Kjeden lokket med at alle som het noe med «laks» kunne ta med seg venner og familie og få et gratis sushimåltid.

Flere hundre mennesker så sitt snitt til å nyte så mye sushi de bare orket uten å betale. De søkte om navnebytte, og fikk nye navn som «Lakse Drøm» og «Dansende Laks».

Men nå frykter flere at laksenavnet er noe de må leve med resten av livet.

Sjømatutsending i Sørøst-Asia, Asbjørn Warvik Rørtveit, må innrømme at han trakk litt på smilebåndet av laksenavn- stuntet til en sushikjede i Taiwan. FOTO: Norges sjømatråd

Laksenavn-kaos

Laksenavn-stuntet fikk en god del oppmerksomhet som en litt artig sak i både asiatiske og internasjonale medier i fjor. Nå har saken utviklet seg til det både kinesiske og taiwanske medier omtaler som «laksenavn-kaos».

For nå som kampanjen for lengst er over, er det flere som angrer på navnebyttet. Noen har allerede tatt tilbake sitt gamle navn, mens andre ikke får lov til å endre på laksenavnet sitt. Det fordi taiwansk lov forbyr navnebytte flere enn tre ganger.

Ber myndighetene om hjelp

Mediene oppgir ikke hvor mange personer som er rammet av loven, men omtaler at flere har henvendt seg til myndighetene og bedt om hjelp.

Ifølge China times er saken tatt opp i det taiwanske parlamentet. Der er meningene delte. Noen foreslår å tillate nok et navnebytte mot et ekstra gebyr eller en karanteneperiode. Andre synes prosessen skaper unødvendig byråkrati og ekstra arbeid, og sier nei til å gjøre unntak fra loven.

I skrivende stund har hverken «Lakse Drøm» eller «Dansende Laks» blitt hørt.

Tyn i sosiale medier

Medlidenheten er, ikke uventet, liten i sosiale medier: «Flaut, dette burde de har tenkt på før de byttet navn», «Skal vi endre en lov på grunn av 300 mennesker?» og «hvis du digger å være laks, så får du bare være det resten av livet», er noen av de lite medfølende kommentarene.

Det er trolig svært få av navnebytterne som «digger å være laks», men at svært mange i Taiwan digger laks, det er sikkert.

-Ifølge våre internasjonale forbrukerstudier spiser nesten 40 prosent av innbyggerne laks til middag hver uke- enten det er hjemme, på restaurant eller som takeaway, forteller sjømatutsending Asbjørn Warvik Rørtveit.

Studiene viser også at når folk i Taiwan tenker på laks, så er det først og fremst norsk laks de tenker på. Over 80 prosent av befolkningen kjenner til den norske laksen.

I 2021 importerte Taiwan nærmere 20 000 tonn norsk laks.

Emner

Kategorier

Kontakter

Asbjørn Warvik Rørtveit

Asbjørn Warvik Rørtveit

Manager, Global Operations +47 926 89 108
Christina Neumann

Christina Neumann

Kommunikasjonsrådgiver +47 924 91 591

Relatert innhold

Norsk laks har blitt et vanlig syn i butikkene i mange sørøstasiatiske land. FOTO Thomas Engström/Sjømatrådet

Her kan lakseveksten ta av

Asbjørn Warvik Rørtveit er Sjømatrådets utsending i Sørøst-Asia. Fra sitt hovedkontor i Bangkok jobber han for å øke verdien av norsk sjømat i regionen som har godt over en halv milliard innbyggere. Regionen er et av de viktigste vekstmarkedene for norsk sjømat i årene som kommer, mener Rørtveit.

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.