Nyhet -
Ting du bør vite om sjømatmarkedene i Sørøst- Asia
Den norske sjømateksporten til Sørøst-Asia går så det suser.
Men hva skal til for videre vekst, og hvor ligger utfordringene?Sjømatrådets utsending i Sørøst-Asia, Åshild Nakken, har mange markeder hun skal holde øye med. Nå setter hun sjømatmarkedet i flere av landene under lupen.
For regionen som helhet blir norsk sjømat stadig mer populær. Mellom 2020 og 2024 økte verdien av den norske sjømateksporten til Sørøst-Asia med 5,6 milliarder kroner. I 2024 endte eksportverdien på nesten 11 milliarder kroner, og volumet på 186 000 tonn.
Men markedene er i utvikling. For å fremme videre vekst har Nakken derfor bestilt nye dybdeanalyser og retailrapporter for flere av landene.
-Retailrapportene gir en komplett oversikt over tilstedeværelsen av norsk i utvalgte supermarkeder. De gir også en oversikt over produkter, priser og konkurrenter, forteller hun.
Så langt er det laget rapporter for følgende land:
•Vietnam
•Thailand
•Taiwan
•Malaysia
Markedsrapportene gir en dypere innsikt i vekstmuligheter og utfordringer i hvert enkelt land. Rapportene for pelagisk fisk i Vietnam og laks og makrell i Taiwan er allerede klare. Før sommeren skal også en skalldyrrapport for Vietnam være ferdig, mens en laks- og makrellrapport for Thailand ventes mot slutten av sommeren.
-Rapportene gir oss innsikt som ikke bare er nyttig for Sjømatrådet, men i høyeste grad også for eksportørene, sier sjømatutsendingen.
Nå oppfordrer hun alle som eksporterer til Sørøst-Asia til å benytte seg av den tilgjengelige kunnskapen. Alle undersøkelsene finner du ved å logge deg inn her og søke på landet du er interessert i.
Nyttig å vite fra Vietnam
Vietnam er ett av få land der sjømatkonsumet er økende. Ifølge FAO har det økt med 18 prosent på 10 år. I snitt spiser hver vietnameser nå rundt 34 kilo fisk og skalldyr i året.
På 10 år har også den vietnamesiske middelklassen fordoblet seg. Det medfører at betalingsvilligheten for fersk, velsmakende sjømat av høy kvalitet stadig blir større.
Norge eksporterer både levende kongekrabbe, fryst brunkrabbe, laks og makrell til Vietnam. Det er de to sistnevnte som utgjør det største volumet. Den samlede eksportverdien av laks og makrell har mer enn fordoblet seg siden 2020, og endte på nærmere 2,7 milliarder kroner i 2024. I samme periode økte eksportvolumet av makrell og laks fra 38 000 tonn til 72 000 tonn – også det en fordobling.
Mens den norske laksen primært konsumeres i landet, blir mesteparten av den norske atlantisk makrellen prosessert og videresendt til Japan. Ifølge den ferske rapporten fra Sjømatrådet spiser vietnameserne 27 000 tonn makrell i året – kun 1100 tonn er atlantisk makrell, resten er stillehavsmakrell.
Videre peker rapporten på flere muligheter og utfordringer for norsk makrell i Vietnam:
Muligheter:
- Sterk oppvekst av japanske restauranter som etterspør atlantisk makrell
- Norsk makrell er større enn stillehavsmakrellen og rik på sunne fettsyrer. Det passer godt inn i trenden der helse og ernæring blir stadig viktigere for konsumenten
- Mange vietnamesiske aktører mener den norske makrellen er den beste
- Fet fisk som atlantisk makrell passer godt inn i det vietnamesiske kjøkken
- Hjemleveringen av restaurantmat har firedoblet seg på 7 år. Dette er en trend der makrellen kan få større innpass
Utfordringer:
- Atlantisk makrell har høy toll i forhold til stillehavsmakrellen, noe som gjør den dyrere.. For eksempel er norsk atlantisk makrell rundt 70 % dyrere enn stillehavsmakrell fra Japan.
- Mange forbrukere vet ikke forskjellen på stillehavsmakrell og atlantisk makrell. Når stillehavsmakrellen samtidig anses som en rimelig hverdagsfisk, er det vanskelig å få folk til å betale mer for den atlantiske.
Nyttig å vite fra Taiwan
Sjømatrådets ferske rapport fra laksemarkedet i Taiwan tar for seg elementer som vareflyt/distribusjon, salgskanaler, trender, muligheter og utfordringer.
Ifølge rapporten har Taiwans import av laksefisk ligget stabilt på rundt 27 000 tonn de siste årene. Det meste av importen er fersk atlantisk laks. På grunn av stigende priser på den atlantiske laksen, har imidlertid den rimeligere chilenske stillehavslaksen tatt noe av markedet.
Mellom 2020 og 2024 har den norske eksporten av atlantisk laks til Taiwan ligget på 11 – 12 000 tonn, med en topp på nærmere 16 000 tonn under covid. I 2024 var verdien av den norske lakseeksporten hit på ca. 1,2 milliarder kroner – en økning på over 71 prosent siden 2020. I dag er Norges andel av fersklaksemarkedet på over 70 prosent.
-Taiwan skiller seg ut ved at det selges mindre fersk laks til rått konsum på supermarkedene sammenliknet med andre asiatiske land, forteller Åshild Nakken.
Det skyldes blant annet strenge regler for oppbevaring av fersk fisk som ikke skal varmebehandles. I stedet domineres butikksalget av ferske laksekoteletter som benyttes til grilling og steking.
Men i takt med sushibølgen øker etterspørselen etter sushi, sashimi og lettlagde produkter, særlig blant de unge. Butikkene er sakte, men sikkert i ferd med å imøtegå ønskene.
-Vår strategi blir å fremheve det rå konsumet, sier sjømatutsendingen.
Det er her hun ser det største potensialet for videre vekst for den norske laksen, noe også rapporten understreker. Her er noen av mulighetene og utfordringene som trekkes frem:
Muligheter:
- Laks er den mest foretrukne fisken blant unge. De unge foretrekker flere laksevarianter enn de tradisjonelle kotelettene, og spiser laksen gjerne rå
- Et bredere butikkutvalg av ulike lakseprodukter som sashimi, sushi, fileter og lettlagde produkter kan øke konsumet
Utfordringer:
- Høy tollavgift på fersk norsk laks (10 % på hel fersk laks og 24 % på fersk laksefilet)
- Dyre prosesseringskostnader i Taiwan
- Begrenset vekst av nye salgskanaler som for eksempel e-handel