Nyhet -
Slik går det for den norske laksen frem mot 2030
Verden kan snart få én milliard flere munner å mette. Mer mat må komme fra havet, og oppdrett er en av løsningene. Så hva er fremtidsutsiktene for den norske laksen?
-For å opprettholde dagens konsum av sjømat, må vi i perioden frem mot 2030 øke bidraget fra fiskeri- og havbruksnæringen med mange millioner tonn, sier Sjømatrådet lakseanalytiker Paul T. Aandahl.
Han er en av forfatterne bak Sjømatrådets nye rapport «Fiskemarked – Laks mot 2030», og konkluderer med at man må bruke nye metoder innen oppdrett for å klare å fø verden.
Norge står fortsatt sterkt i 2030
Aandahl mener Norge fortsatt vil fremstå som verdensledende innen oppdrett det neste tiåret.
- Det vil bli mer oppdrett på land, i lukkede merder og i havet. Vi forventer flere produsentland, en vekst i lakseproduksjonen og en teknologi som utvikle seg raskt, men samtidig vil etterspørselen etter laks øke, konkluderer Aandahl.
I rapporten er han ikke i tvil om at det fortsatt vil være et enormt behov for import av norsk laks ute i verden, og at den norske laksen vil ha en viktig posisjon i et mer differensiert marked. Vår laks vil være ettertraktet og etterspurt.
- Det er de som hevder at utvikling av for eksempel offshore- og landbaserte anlegg vil ta fra Norge de komparative fordelene vi har i dag, men lite tyder imidlertid på at dette vil skje i overskuelig fremtid. Norske aktører, norsk teknologi og norsk kompetanse er ledende i utviklingen.
Størst produksjon i Europa
Ifølge rapporten til Sjømatrådet vil Europa ha den største veksten i lakseproduksjonen de neste årene. Det også her mesteparten av denne veksten vil bli konsumert. Til tross for økt lakseproduksjon i Nord-Amerika og Asia, vil ikke produksjonen i disse to regionene være nok til å dekke veksten i forventet etterspørsel.
- Vi regner derfor med en vekst i eksporten fra Europa til Nord-Amerika og Asia på over 80 prosent frem mot 2030.
I rapporten har Aandahl og co laget tre scenarier for den globale produksjonen av atlantisk laks. Avhengig av suksessraten til de forskjellige metodene, vil dette få forskjellig innvirkning på den globale varestrømmen.
Hvis man ser for seg middelsscenarioet frem mot 2030, vil 7-8 prosent av produksjonen av oppdrettslaks skje til lands i 2030.
Andre metoder, som lukkede sjøbaserte anlegg og offshoreanlegg, vil stå for henholdsvis 1 og 9 prosent av den globale lakseproduksjonen. Totalt snakker vi altså om at cirka 4 millioner tonn laks vil produseres i 2030 i dette middelscenariet.
Ikke lurt å nedsnakke andre produksjonsformer
I dag er norsk atlantisk laks den mest prefererte fiskearten i verden. For å beholde denne posisjonen, anbefaler Magne Supphellen, professor ved Norges handelshøgskole, at aktører innen landbasert oppdrett ikke differensierer seg fra tradisjonelt oppdrett i sine markedskampanjer ved bruk av «negative sammenligninger».
- Vi ser i dag tendenser til at enkelte produsenter tar i bruk negativ sammenlignende reklame, der fortrinn ved egen produksjonsmetode formidles ved å problematisere andre produksjonsmetoder. Hvis denne typen negativ reklame blir vanlig, kan det føre til at folk får økt bevissthet og fokus på negative sider ved oppdrettslaks, mener han.
Han skriver i rapporten at slikt kan svekke attraktiviteten til atlantisk oppdrettslaks generelt, spesielt dersom den negative informasjonen har relevans for sentrale valgkriterier som smak, sunnhet og næringsinnhold.
- Dette vil også kunne svekke posisjonen til atlantisk oppdrettslaks i viktige «formålsbaserte» kategorier, som «sunn middag» og «enkel og næringsrik hverdagsmiddag».
Rapporten i sin helhet kan du lese her (krever innlogging).
