Norge eksporterte sjømat for 13,1 milliarder kroner i mai – reddet av den svake kronen

Norge eksporterte sjømat for 13,1 milliarder kroner i mai. Dette er en økning på 816 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

- I likhet med i april var det også i mai en betydelig valutaeffekt. Den svake norske kronen bidro alene med en verdivekst på om lag 1,5 milliarder kroner i forrige måned. Uten denne valutautviklingen ville det ha vært en nedgang i eksportverdien. Markedsituasjonen er nå blitt mer krevende, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Målt i euro falt eksportverdien med 8 prosent i mai, mens målt i dollar falt den 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Verdivekst grunnet valutaeffekt og matvareinflasjon

- Gjenåpningen etter koronapandemien og en påfølgende høy inflasjon over hele verden har det siste året bidratt til å løfte de globale matvareprisene. Sammen med den svake norske kronen har det gitt en kraftig verdivekst i sjømateksporten, sier Chramer.

Hittil i år er det eksportert sjømat for 67,5 milliarder kroner. Det er en vekst på 9,9 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.

Årets svakeste eksportmåned målt i euro

- Målt i norske kroner var mai årets nest sterkeste eksportmåned målt i verdi. Hvis vi derimot måler verdien i euro, som er den valutaen vi handler mest i, endrer dette bildet seg totalt. Da er mai årets svakeste eksportmåned, sier Chramer.

I mai var det nedgang i volum for torsk, sild, ørret, sei, laks og snøkrabbe, mens det var volumvekst for makrell og hyse.

Asia og Nord-Amerika tar andeler fra Europa

Når det gjelder markedene, er Europa fortsatt den største mottageren av norsk sjømat. I mai var verdiandelen på 68 prosent, mens Asia (21 prosent) og Nord-Amerika (9 prosent) følger på plassene bak.

- Vi ser en vridning av den totale norske sjømateksporten fra Europa og over til oversjøiske markeder som Asia og Nord-Amerika. I mai har vi aldri hatt en lavere europeisk verdiandel enn i år, sier Christian Chramer.

Skyhøy matvareinflasjon

Selv om den totale inflasjonen er fallende i mange markeder, er matvareinflasjonen i Europa fremdeles høy.

- Den økonomiske utviklingen i mange av våre viktige nærmarkeder i Europa er svak, og i eurosonen forventes det en svakere økonomisk vekst enn i både USA og våre største markeder i Asia. I Europa er Tyskland allerede i resesjon, mens i Frankrike falt husholdningenes inflasjonsjusterte innkjøp av matvarer i april til det laveste nivået siden 2009, forklarer Chramer.

Endret konsumentadferd

Mange konsumenter justerer sine handlevaner ved å velge billigere produkter og kjøpe flere matvarer på tilbud. I tillegg reduserer de sitt konsum av både kjøtt og fisk.

- I de siste månedene har det vært et fall i hjemmekonsumet av laks, torsk og sjømat totalt i alle store europeiske sjømatmarkeder, sier Christian Chramer,

Fallende råvarepriser

Sjømatrådets administrerende direktør understreker at økende matvarepriser for konsumentene ikke nødvendigvis kommer matvareprodusentene til gode.

Ifølge matprisindeksen til FAO, som er FNs organisasjon for ernæring og landbruk, har råvareprisene for en rekke matvarer begynt å falle. Den samme tendensen gjelder også for den norske sjømateksporten.

- Eksportprisene målt i utenlandsk valuta faller for en rekke norske sjømatprodukter. Hele åtte av våre ti største eksportprodukter hadde i mai en lavere eksportpris i euro enn måneden før, og halvparten hadde en lavere eksportpris enn mai i fjor, sier Chramer.

Fakta om sjømateksporten i mai

• Det ble eksportert sjømat til totalt 115 land i mai. Dette er to færre enn samme måned i fjor.
• De største markedene for norsk sjømateksport i mai var Danmark, Polen og USA
• USA hadde størst verdivekst denne måneden med en økning i eksportverdi på 251 millioner kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
• Eksportvolumet til USA endte på 8 345 tonn, noe som er 16 prosent høyere enn samme måned i fjor

Veksttrenden i EU-markedet har snudd for laks

• Norge eksporterte 82 148 tonn laks til en verdi av 9,6 milliarder kroner i mai
• Verdien økte med 1,2 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Volumet falt med 2 prosent
• Polen, USA og Danmark var de største markedene for laks i mai

- I det viktigste markedet for norsk laks, EU, ser vi at veksttrenden har snudd. Et eksempel på det er fersk hel laks til EU. Der falt eksportvolumet i mai med 6 prosent, til 44 874 tonn, mens prisen målt i euro falt 4 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Asia øker sin andel

Eksportandelen til Asia var på 22 prosent i mai. Dette er den høyeste andelen siden begynnelsen av 2000-tallet.

- Kina hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 218 millioner kroner, eller 83 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, sier Aandahl.

Sterk etterspørsel etter laks i Kina

Eksportvolumet til Kina endte på 3 297 tonn, noe som er 86 prosent høyere enn samme måned i fjor.

- I 2022 var mai måned preget av full nedstengning i Shanghai og generelt mye usikkerhet i markedet rundt koronapandemien. Siden årsskiftet har gjenåpningen i Kina skapt en sterk etterspørsel etter laks som har vedvart, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Andreas Thorud.

Vekst i dagligvarehandelen

Det er hotell-, restaurant- og kantinesegmentet som er den viktigste kanalen for norsk laks i det kinesiske markedet.

- Det er samtidig en økende etterspørsel i dagligvarehandelen etter fersk laks som går til hjemmekonsum. Denne trenden ser vi nå også utenfor de aller største storbyene, sier Thorud.

I tillegg til Kina øker også eksportverdien til Sør-Korea og Thailand sterkt.

Fall i verdi og volum for ørret

• Norge eksporterte 3 085 tonn ørret til en verdi av 361 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 52 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Volumet falt med 24 prosent
• USA, Thailand og Litauen var de største markedene for ørret i mai

Polen hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 16 millioner kroner, eller 301 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Polen endte på 201 tonn i mai, noe som er 213 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Nedgang i eksporten av fersk torsk

• Norge eksporterte 4 277 tonn fersk torsk til en verdi av 246 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 29 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Volumet falt med 9 prosent
• Danmark, Nederland og Sverige var de største markedene for fersk torsk i mai

Nedgangen i landinger av fersk torsk fortsatte også i mai, og selv med økt eksport av oppdrettstorsk, ga dette en nedgang i totaleksporten av fersk torsk.

10,5 prosent av eksportverdien av fersk torsk i mai var oppdrettstorsk, og eksportvolumet av oppdrettstorsk økte fra 100 tonn i samme måned i fjor til over 500 tonn i år.

Volumvekst til Spania og Frankrike

- Eksportvolumet til transittmarkedet Danmark falt, mens Spania og Frankrike utmerker seg med volumvekst. All direkteeksport av fersk torsk til Spania i mai var oppdrettstorsk, mens til Frankrike økte volumet av både filet og hel villfanget torsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Eksportvolumet til Spania økte med 70 prosent i mai og endte på 177 tonn, til en eksportverdi av 11 millioner kroner.

Eksportvolumet til Frankrike ble mer enn doblet, til 163 tonn. Her endte eksportverdien på 10,2 millioner kroner.

Nedgang til Kina påvirket eksporten av fryst torsk

• Norge eksporterte 7 256 tonn fryst torsk til en verdi av 403 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 34 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Volumet falt med 11 prosent
• Storbritannia, Kina og Polen var de største markedene for fryst torsk i mai

Nedgangen for fryst torsk er drevet av en tilnærmet halvering av volumet til Kina. Det faller fra 2 100 tonn i mai i fjor til 1 200 tonn i år.

Storbritannia hadde størst verdivekst i mai, med en økning på 51 millioner kroner, eller 64 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Vekst for fryst hel torsk og fryst filet til Storbritannia

- Eksportvolumet til Storbritannia i mai endte på 1 900 tonn, noe som er 58 prosent høyere enn samme måned i fjor. Eksporten av både fryst hel torsk og fryst filet økte til Storbritannia i mai. Kun en måned tidligere har det blitt eksportert mer fryst hel torsk til Storbritannia i en enkeltmåned, og det var i oktober 2016, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Hittil i år har det blitt eksportert over 7 000 tonn fryst torsk til Storbritannia, og vi må helt tilbake til 2002 for å finne tilsvarende volum etter årets fem første måneder.

Sterk posisjon for hvitfisk i det britiske markedet

- Mai-tallene viser fortsatt en sterk etterspørsel etter norsk hvitfisk, og fryst torsk spesielt. Dette er en bekreftelse på det nære sjømatbåndet mellom Norge og Storbritannina og posisjonen til hvitfisk blant britiske forbrukere. En betydelig del av britenes favorittrett fish & chips lages med norsk fisk, sier Norges sjømatråds utsending til Storbritannia, Victoria Braathen.

Krevende tider

Hun understreker samtidig at det fortsatt er krevende tider for mange forbrukere på øyriket.

- Økte kostnader, kombinert med at briter jobber mer hjemmefra, betyr at det er flere spiseanledninger hjemme og derfor en mulighet for å utvikle sjømatkategorien gjennom produktutvikling og markedsføring, sier Braathen.

Nedgang for klippfisk

• Norge eksporterte 4 600 tonn klippfisk til en verdi av 330 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 206 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Volumet falt med 43 prosent
• Portugal, Den dominikanske republikk og Brasil var de største markedene for klippfisk i mai

I mai sank eksportvolumet for klippfisk av torsk 54 prosent, til 1 500 tonn, og eksportverdien endte på 178 millioner kroner.

Eksportvolumet for klippfisk av sei sank 37 prosent til 2 650 tonn. Eksportverdien var på 126 millioner kroner.

- Både klippfisk av torsk og sei hadde en betydelig nedgang i eksportvolum til alle de største markedene i mai, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Volumfall og verdivekst for saltfisk

• Norge eksporterte 4 311 tonn saltfisk til en verdi av 374 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 12 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Volumet falt med 17 prosent
• Portugal, Spania og Italia var de største markedene for saltfisk i mai

Nedgangen i eksport av saltfisk fortsetter i mai.

Mindre torsk tilgjengelig

- Lavere landinger av fersk hel torsk under årets skreisesong har gitt mindre torsk tilgjengelig for salting. Når det i tillegg har vært en lavere andel landinger av stor torsk i år, som tradisjonelt sett går til salting, gir det seg utslag i lavere eksportvolum for saltfisk av torsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Økning til Portugal

Portugal hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 23 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Portugal endte på 3 762 tonn, noe som er 13 prosent lavere enn samme måned i fjor.

Verdiøkning for tørrfisk

• Norge eksporterte 163 tonn tørrfisk til en verdi av 47 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 13 millioner kroner, eller 39 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Volumet falt med 13 prosent
• Italia, USA og Storbritannia var de største markedene for tørrfisk i mai

Eksportvolumet til vårt største tørrfiskmarked Italia sank 21 prosent i mai, til 85 tonn.

- Eksportverdien til Italia endte på 27 millioner kroner, noe som er en økning på 18 prosent sammenlignet med mai i fjor. Hittil i år er eksportvolumet av tørrfisk til Italia 920 tonn. Dette er 2 prosent lavere enn i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Nedgang for sild

• Norge eksporterte 10 308 tonn sild til en verdi av 182 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 91 millioner kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Volumet falt med 52 prosent
• Polen, Egypt og Frankrike var de største markedene for sild i mai

Nordsjøsildefisket startet opp i uke 18, og fisket ligger godt bak fjoråret da det ble tatt mye nordsjøsild i mai. Ved utgangen av uke 21 (28. mai) hadde norske båter tatt 11 000 tonn, sammenlignet med 26 500 tonn i 2022.

- Silda har vært små på størrelse og med lavt fettinnhold, og omtrent halvparten har gått til mel og olje, sier ansvarlig for pelagisk fisk i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Reduserte landinger

Det internasjonale havforskningsrådet ICES kom i mai med sin anbefaling for totalkvote for nordsjøsild i 2024. Rådet lyder på 532 000 tonn, mot 403 000 tonn i 2023. Det er en økning på 28,3 prosent.

- Når det gjelder eksporten, reflekterer den reduserte landinger. I tillegg sammenligner vi den mot 2022, som var det beste året siden 2011 i volum. Mai i fjor var også den beste mai-måned noensinne i eksportverdi, sier Johnsen.

Egypt er største marked for hel sild

Egypt er det største markedet for hel sild og tok omtrent halvparten av all fryst hel sild som gikk ut av Norge i mai. Det er eksportert totalt 27 000 tonn sild til Egypt hittil i år, sammenlignet 29 000 tonn i samme periode i fjor. Det nest største markedet for hel fryst sild er Litauen (1 200 tonn).

God vekst av sildefilet til Polen

- For sildefilet er det Polen som dominerer, og her ser vi en god vekst sammenlignet med fjoråret. I mai gikk det 2 200 tonn filet til Polen. Det er dobbelt så mye sammenlignet med samme måned i fjor, forklarer Jan Eirik Johnsen.

Så langt er eksporten til Polen på 283 millioner kroner, mot 203 millioner kroner i samme periode i fjor, Det er vekst på 39 prosent. Volumet er opp fra 13 600 tonn til 17 300 tonn, en økning på 27 prosent.

Sterk måned for makrell

• Norge eksporterte 9 900 tonn makrell til en verdi av 226 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 90 millioner kroner, eller 66 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Det er en vekst i volum på 46 prosent
• Sør-Korea, Vietnam og Thailand var de største markedene for makrell i mai

- Det er lavsesong for makrelleksporten, men hvis vi ser sesongen under ett fra den startet i august i fjor og frem til nå, er det stor stabilitet i både volum av makrell som er landet i Norge og eksportert volum, sier ansvarlig for pelagisk fisk i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Økte landinger

I denne perioden ble det landet 368 000 tonn i 22/23-sesongen, mot 355 000 tonn i 21/22-sesongen. Det er en økning på 3,6 prosent.

Eksporten i samme periode for 22/23 var på 308 000 tonn sammenlignet med 303 000 tonn for 21/22. Det er en økning på 1,6 prosent.

God etterspørsel i Asia

- I samme periode har eksportverdien økt fra 5,4 milliarder kroner til 6,3 milliarder kroner, en økning på 17,3 prosent. Den svake norske kronen er med på å drive prisene oppover, men samtidig er det god etterspørsel i Asia. En av grunnene til dette, er fallende makrellfangster og lite stor makrell i flere av de asiatiske landene, sier Jan Eirik Johnsen.

Sterk volumvekst for kongekrabbe

• Norge eksporterte 154 tonn kongekrabbe til en verdi av 76 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 39 millioner kroner, eller 102 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Det er en vekst i volum på 178 prosent
• USA, Sør-Korea og Hongkong SAR var de største markedene for kongekrabbe i mai

Markedssituasjonen og logistikken var i mai i år langt bedre enn på samme tid i fjor da frakten av levende kongekrabbe til Asia ble rammet av stengt luftrom over Russland.

Tidenes beste mai-måned

- Faktisk er årets mai den sterkeste mai-måneden noensinne for kongekrabbe. Økte landinger har gitt økt eksport av både fryst og levende kongekrabbe på henholdsvis 53 og 45 tonn, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

USA var det største markedet for både levende og fryst kongekrabbe i mai. Eksporten endte på 51 tonn totalt, noe som er 150 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

Eksportverdien økte med 18 millioner kroner, eller 137 prosent.

- Veksten kommer først og fremst som følge av økt eksport av fryst kongekrabbe, ettersom det begynner å bli mindre og mindre russisk kongekrabbe tilgjengelig på lager, sier Voraa.

Svak mai for snøkrabbe

• Norge eksporterte 347 tonn snøkrabbe til en verdi av 32 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 79 millioner kroner, eller 71 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Volumet falt med 44 prosent
• USA, Vietnam og Indonesia var de største markedene for snøkrabbe i mai

Eksporten av snøkrabbe i mai er lavere enn hva den har vært de siste to årene.

- Det skyldes først og fremst økt eksport tidlig på året som følge av økte landinger tidlig i sesongen, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

USA var største marked i mai

USA var det største markedet for snøkrabbe i mai.

- Dette markedet fortsetter dermed volumveksten som vi har sett hittil i år. Eksportprisen er derimot 105 kroner per kilo, eller 56 prosent, lavere enn den var i samme måned i fjor, forklarer Voraa.

Fall i verdi og volum for reker

• Norge eksporterte 1 396 tonn reker til en verdi av 112 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 6 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med mai i fjor
• Volumet falt med 44 prosent
• Sverige, Storbritannia og Danmark var de største markedene for reker i mai

Nedgangen i eksporten av reker i mai skyldes først og fremst en nedgang i eksporten av industrireker til Island. I samme måned i fjor ble det eksportert 1 414 tonn, mot ingenting i år. Nedgangen utgjør 37,8 millioner kroner målt i verdi.

Fryste pillede reker er største produkt

- Eksporten av det det største produktet, fryste pillede reker, utgjør 62 prosent av eksportverdien i mai. Eksportvolumet er på det jevne målt i volum, men økte med 9 prosent målt i verdi sammenliknet med mai i fjor, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Størst volum- og verdivekst sto eksporten av fryste kokte skallreker for.

Økte landinger

- Der er de økte eksportvolumene på 513 tonn, eller 874 prosent, drevet av økte landinger, sier Voraa.

Økt etterspørsel og svekket krone har bidratt til at eksportprisen på 64 kr/kg er 19 prosent høyere enn i mai i fjor.

Ukraina er både i mai og hittil i år det største markedet for fryste, kokte skallreker.