Tidenes beste mars ga solid kvartal for sjømateksporten

Aldri før har verdien av norsk sjømateksport vært høyere i en mars måned enn i 2021. I årets tre første måneder eksporterte Norge sjømat for 27,7 milliarder kroner. Det er en verdinedgang på 3 prosent, eller 742 millioner kroner, sammenlignet med samme periode i fjor. Det er likevel historiens nest beste resultat i et første kvartal.

- Norsk sjømateksport har totalt sett hatt en solid inngang på 2021. Det skyldes først og fremst at vi har hatt en sterk økning i eksportverdien i mars, og da særlig for laks. Takket være et rekordhøyt volum er lakseeksporten i mars den høyeste som er registrert i en enkeltmåned, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

Rekordsterk mars

Både i januar og februar var det nedgang i eksportverdien, men dette snudde i mars. Historisk sett er det kun i oktober 2019 at eksportverdien har vært høyere i en enkeltmåned.

• Det ble eksportert sjømat for 10,9 milliarder kroner i mars.
• Det er en økning i verdi på 13,5 prosent, eller 1,3 milliarder kroner, sammenlignet med mars i fjor.

- Til tross for at koronapandemien fortsetter å prege sjømatmarkedene, er det gledelig at eksportverdien for norsk sjømat aldri har sett en sterkere mars enn i år. Sjømaten vår er ettertraktet i hele verden, og bak tallene står en tilpasningsdyktig næring med flinke folk i alle ledd, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Se flere nøkkeltall her!

Utfordringer

- 2021 har gitt oss historiens nest beste resultat for sjømateksporten i et første kvartal. Vi må likevel erkjenne at det fortsatt er utfordrende tider for deler av næringen. Dette gjelder særlig torskeprodukter, som for eksempel fersk skrei og klippfisk, sier Renate Larsen.

Styrket norsk krone

Hun viser også til at en svak norsk krone bidro til å holde eksportverdien oppe i 2020. Den drahjelpen har ikke sjømateksporten hatt i år siden den norske kronen nå har styrket seg.

- Selv om den norske sjømaten har blitt dyrere for innkjøpere utenfor Norge, har det vært store volumer og en relativt sterk etterspørsel etter produkter av laks, sild og kongekrabbe i første kvartal, sier Renate Larsen.

Rekordhøyt laksevolum

• Norge eksporterte 297 200 tonn laks for 18 milliarder kroner i første kvartal.
• Volumet økte med 18 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Verdien falt med 704 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks falt fra 69 kroner til 54,43 kroner per kilo.
• Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i første kvartal.

- Verdien av lakseeksporten i mars var den høyeste som er registrert i en enkeltmåned, noe som først og fremst skyldes et rekordhøyt volum. Til tross for at den norske kronen har styrket seg mot hovedvalutaene euro og amerikanske dollar, var gjennomsnittsprisen i mars kun en prosent lavere enn i samme måned i fjor, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Asia øker mest

Selv om det er vekst til de fleste store markeder, er det lakseeksporten til Asia som øker mest.

- Dette har sammenheng med en gradvis normalisering av etterspørselen, samtidig som konkurransen fra andre lakseproduserende nasjoner ser ut til å ha blitt redusert, sier Paul T. Aandahl.

Slik var lakseeksporten i mars:

• Det ble eksportert 108 200 tonn laks til en verdi av 7,2 milliarder kroner.
• Det er en økning i volum på 28 prosent.
• Verdien økte med 1,3 milliarder kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Verdifall for ørret

• Norge eksporterte 12 100 tonn ørret for 751 millioner kroner i første kvartal.
• Volumet falt med 22 prosent.
• Verdien falt med 216 millioner kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Gjennomsnittspris for fersk hel ørret var på 58,54 kroner. Det er 4 kroner høyere enn snittprisen for fersk hel laks.
• USA, Hviterussland og Japan var største markeder for norsk ørret i første kvartal.

- Etter en rekordsterk eksport av ørret i fjor faller volumet i 2021. Det har gitt høyere pris for ørret sammenlignet med laks i første kvartal 2021 og ført til at enkelte markeder som Ukraina, Malaysia og Indonesia har byttet ut ørret med laks, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

I likhet med i første kvartal var det også i mars en verdireduksjon for ørret:

• Det ble eksportert 4 500 tonn ørret til en verdi av 300 millioner kroner.
• Volumet falt med 11 prosent.
• Verdien falt med 15 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Nedgang for kvalitetsmerket skrei

• Norge eksporterte 29 200 tonn fersk torsk til en verdi av 1,1 milliarder kroner i første kvartal.
• Det er en økning i volum på 27 prosent.
• Verdien er på sammen nivå som første kvartal i fjor.
• Av dette ble det eksportert 3 900 tonn kvalitetsmerket skrei til en verdi av 165 millioner kroner.
• Volumet falt med 17 prosent.
• Verdien falt med 64 millioner kroner, eller 28 prosent i første kvartal.
• Danmark, Polen og Nederland var største mottakere av fersk torsk fra Norge i første kvartal.

Størst volumøkning for fersk torsk var det til Portugal og Polen som begge økte volumet med over 1 300 tonn, eller henholdsvis 640 og 68 prosent.

- Eksportprisene for fersk torsk har falt i takt med landingsprisene i første kvartal. Dette har rammet skreien som opplever et fall i både volum og verdi sammenlignet med første kvartal i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Vekst i mars

Når det gjelder utviklingen for fersk torsk i mars, viser eksporttallene en betydelig økning både i verdi og volum:

• Det ble eksportert 14 300 tonn fersk torsk til en verdi av 490 millioner kroner.
• Det er en økning i volum på 76 prosent.
• Verdien økte med 131 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Økt eksport av fryst torsk til Europa

• Norge eksporterte 25 400 tonn fryst torsk til en verdi av 975 millioner kroner i første kvartal.
• Det er en økning i volum på 10 prosent.
• Verdien falt med 92 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Kina, Storbritannia og Litauen var de største mottakerne av fryst torsk i første kvartal.

Det er fortsatt en dreining mot at mer fryst torsk eksporteres til Europa på bekostning av Asia. I første kvartal gikk hele 67 prosent av den fryste torsken til Europa, mot 60 prosent i første kvartal i fjor.

Tidenes høyeste verdi

- Eksporten av fryst torsk fra Norge til UK ser ikke ut til å være påvirket av Brexit. Eksport av fryst torsk til Storbritannia og Frankrike økte vel 500 tonn i første kvartal 2021. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 37 og 21 prosent, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

I mars ble veksten ytterligere forsterket, og eksportverdien av fryst torsk var i mars den høyeste noensinne i en enkeltmåned:

• Det ble eksportert 11 900 tonn fryst torsk til en verdi av 464 millioner kroner.
• Det er en økning i volum på 22 prosent.
• Verdien økte med 12 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Historisk endring for klippfisk

• Norge eksporterte 23 000 tonn klippfisk til en verdi av 996 millioner kroner i første kvartal.
• Det er en økning i volum på 4 prosent.
• Verdien falt med 162 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for norsk klippfisk i første kvartal.

- For første gang er eksportverdien for klippfisk av sei større enn klippfisk av torsk i et kvartal. Nedgang i volum og verdi for klippfisk av torsk bidrar mest til verdinedgangen totalt, mens klippfisk av sei øker både i verdi og volum, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

I mars falt eksportverdien for norsk klippfisk, både i euro og norske kroner, sammenlignet med mars i fjor:

• Det ble eksportert 6 700 tonn klippfisk til en verdi av 301 millioner kroner.
• Det er en økning på 9 prosent i volum.
• Verdien falt med 70 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Lave saltfiskpriser

• Norge eksporterte 5 500 tonn saltfisk til en verdi av 245 millioner kroner i første kvartal.
• Det er en nedgang i volum på 33 prosent.
• Verdien falt med 260 millioner kroner, eller 51 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Portugal, Hellas og Spania var viktigste markeder for norsk saltfisk i første kvartal.

- Volumet til Portugal falt hele 2 000 tonn, eller 54 prosent, i første kvartal, og saltfiskprisene er fremdeles betydelig lavere enn på samme tid i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Denne trenden vises også på tallene for saltfiskeksporten i mars:

• Det ble eksportert 2 400 tonn saltfisk til en verdi av 104 millioner kroner.
• Det er en nedgang i volum på 52 prosent.
• Verdien falt 226 millioner kroner, eller 69 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Tørrfisk-vekst i mars

• Norge eksporterte 1 100 tonn tørrfisk til en verdi av 200 millioner kroner i første kvartal.
• Det er en økning i volum på 6 prosent.
• Verdien falt med 7 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Italia, Nigeria og USA var våre viktigste markeder for tørrfisk i første kvartal.

- Tørrfiskeksporten til Italia ble i fjor kraftig redusert som følge av koronapandemien, mens tallene hittil i år viser at volumet er tilbake på 2019-nivå. Etter en antatt lagernedbygging i fjor ser det ut til at importørene nå igjen fyller opp lagrene sine. Nedstengninger av tradisjonelle salgskanaler for tørrfisk fortsetter imidlertid å legge en demper på konsumet, og vi forventer ingen stor vekst før nedstengningene oppheves, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Italia, Trym Eidem Gundersen.

I mars var det en økning i både verdi og volum for tørrfisk:

• Det ble eksportert 335 tonn tørrfisk til en verdi av 50 millioner kroner.
• Det er en økning i volum på 65 prosent.
• Verdien økte med 16 millioner kroner, eller 46 prosent sammenlignet med mars i fjor.

Sterk start for sild

• Norge eksporterte 121 000 tonn sild til en verdi av 1,3 milliarder kroner i første kvartal.
• Det er en økning med 212 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Volumet økte med 15 prosent fra 105 000 tonn.
• Polen, Litauen og Nigeria var de viktigste markedene for norsk sild i første kvartal.

- Det har vært en sterk start på året for sildeeksporten, og vi må tilbake til 2012 for å finne en høyere eksportverdi for sild i første kvartal. Med en økning i kvoten på norsk vårgytende sild (NVG) på 24 prosent, var det ventet at prisene ville komme under press. Det har ikke skjedd. Silda har gjennom pandemien opplevd økt etterspørsel i mange markeder, og mangel på stor sild har bidratt til å presse prisene oppover, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Sjømatrådet.

I mars var det et fall i volum og økning i verdi for sild:

• Det ble eksportert 28 900 tonn sild til en verdi av 407 millioner kroner.
• Det er en reduksjon i volum på 10 prosent.
• Verdien økte med 30 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Ny makrellrekord

• Norge eksporterte 89 700 tonn makrell til en verdi av 1,4 milliarder kroner i første kvartal.
• Det er en økning i volum på 10 prosent.
• Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Sør-Korea, Japan og Kina var største markeder for norsk makrell i første kvartal.

- I fjor ble det satt ny eksportrekord for makrell, og trenden fortsetter i første kvartal med ny rekord. I likhet med sild har makrellen fått økt etterspørsel under pandemien. I Asia ser vi at etterspørsel etter sunne og rimelige produkter er en viktig forklaring – i tillegg til god tilgjengelighet i dagligvarebutikker, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.

Sterk vekst i Asia

Viktige konsummarkeder som Japan, Sør-Korea og Taiwan viser alle en sterk utvikling.

- Samlet sett har eksporten til disse markedene økt med 40 prosent i første kvartal sammenlignet med i fjor. Også bearbeidingsmarkedene Vietnam og Indonesia øker kraftig, med over 100 prosent vekst i perioden sammenlignet med fjoråret, sier Jan Eirik Johnsen.

I mars var det et fall i volum og verdi for makrell:

• Det ble eksportert 18 800 tonn makrell til en verdi av 296 millioner kroner.
• Det er en reduksjon i volum på 9 prosent.
• Verdien falt med 64 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Rekordhøye loddepriser

• Norge eksporterte 29 500 tonn lodde til en verdi av 471 millioner kroner i første kvartal.
• Hvis vi fjerner direktelandingene på Island og Færøyene, var Kina, Japan og Vietnam de største markedene for lodde i første kvartal.

I fjor ble det en meget sterk silderogneksport, med en verdi på 429 millioner kroner, noe som skyldes mangel på lodderogn i markedene.

- I år ble rognproduksjonen betydelig lavere, men for første gang på flere år fikk den norske flåten en loddekvote i islandsk farvann. Fraværet av lodde har skape et sug i flere markeder, noe som ga rekordhøye priser i første kvartal, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.

Rekord for kongekrabbe

• Norge eksporterte 701 tonn kongekrabbe til en verdi av 249 millioner kroner i første kvartal.
• Det er en økning i volum på 68 prosent.
• Verdien økte med 109 millioner kroner, eller 77 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Sør-Korea, Hongkong SAR og USA var de største mottakerne av kongekrabbe i første kvartal.

- For kongekrabbe har vi i 2021 sett vårt beste første kvartal noensinne. Det er vekst i de aller fleste markedene, men spesielt Hong Kong, Korea, USA og Vietnam drar opp både volum og verdi, sier Ørjan Kjærvik Olsen, analytiker for reker og skalldyr i Norges sjømatråd.

Sterk marseksport

Årsaken til det sterke kvartalet er sammensatt, men Olsen peker på flere faktorer:

• Høyere kvoter
• Større landinger
• Økning i antall båter
• Godt fiske

- Prisene holdes oppe av en sterk etterspørsel i markedet, drevet av blant annet høy pris på kongekrabbe i butikk i USA og høy aktivitet i restaurantmarkedet i deler av Asia, sier Ørjan Kjærvik Olsen.

Mars ga også vekst, både i verdi og volum:

• Det ble eksportert 172 tonn kongekrabbe til en verdi av 71 millioner kroner.
• Det er en økning i volum på 157 prosent.
• Verdien økte med 48 millioner kroner, eller 205 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

Nedgang for reker

• Det ble eksportert 2 900 tonn reker til en verdi av 221 millioner kroner i første kvartal.
• Volumnedgangen var på 5 prosent.
• Verdien falt med 26 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
• De største mottakerne var Sverige, Storbritannia og Finland.

- Rekeeksporten til Danmark og Storbritannia i første kvartal trekker ned, men en god mars i Storbritannia gir grunn til forsiktig optimisme. Et annet lyspunkt er at vi ser en vekst i både volum og verdi i februar og mars i vårt største marked Sverige, sammenlignet med samme periode i fjor, sier Ørjan Kjærvik Olsen, analytiker for reker og skalldyr i Norges sjømatråd.

Mars ga et ytterligere fall i rekeeksporten:

• I mars ble det eksportert 1 200 tonn reker til en verdi av 89 millioner kroner.
• Det er en reduksjon i volum på 11 prosent.
• Verdien falt med 14 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med mars i fjor.