Gå videre til innhold
Foto: Norges sjømatråd
Foto: Norges sjømatråd

Pressemelding -

Kraftig nedgang for sjømateksporten i august

Norsk sjømateksport hadde en nedgang på 14 prosent i august. Totalt ble det eksportert sjømat for 7,3 milliarder kroner. Det er 1,2 milliarder kroner lavere enn i august i fjor.

Hittil i år er det eksportert sjømat for 68,2 milliarder kroner. Det er en økning på 781 millioner kroner, eller i overkant av 1 prosent, sammenlignet med samme periode i 2019.

- Nedgangen i eksportverdien i august skyldes en svekket etterspørsel og mindre drahjelp fra den svake norske kronekursen som vi opplevde tidligere i år, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

 Ferietid i Europa

Laks og torsk står for mesteparten av nedgangen i august, med en redusert eksportverdi på henholdsvis 764 millioner kroner og 236 millioner kroner.

- Årsaken til lavere etterspørsel er sammensatt, men feriemodus i Europa og redusert restaurantkonsum er noe av forklaringen, sier Tom-Jørgen Gangsø.

Polen, Danmark og Frankrike var de største markedene for norsk sjømat i august. 

Stort fall til Kina

I 2019 var Kina det største vekstmarkedet for norsk sjømateksport. Nå opplever Norge et langt tyngre kinesisk marked. Sammenliknet med august 2019 gikk verdien av lakseeksporten til Kina ned 69 prosent i august i år. For den totale norske sjømateksporten til Kina er bildet det samme:

  • I august ble det eksportert rundt 7 600 tonn norsk sjømat til Kina.
  • Den samlede verdien var 214 millioner kroner.
  • Det er en volumnedgang på 43 prosent og en verdinedgang på 54 prosent.


    Se flere nøkkeltall her.

To utfordringer

- Det kinesiske laksemarkedet har vært preget av to bølger, først ved utbruddet av covid-19, og dernest i forbindelse med den etter hvert så omtalte hendelsen på et matmarked i Beijing i juni og etterfølgende mediesaker om korona og sjømat, sier Norges sjømatråds fiskeriutsending til Kina, Victoria Braathen.

Så langt i år har norsk lakseeksport en samlet volumnedgang på 28 prosent og en verdinedgang på 32 prosent til Kina.

- Mens den første bølgen påvirket restaurant- og hotellmarkedet, har den andre bølgen hatt en bredere effekt på markedet. Vi forventer at etterspørselen vil ta seg opp igjen utover høsten, sier Victoria Braathen.

Stor nedgang for laks

  • Det ble eksportert 95 100 tonn laks til en verdi av 5,3 milliarder kroner i august.
  • Volumet falt med 7 prosent.
  • Verdien falt 764 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med august i fjor.
  • Polen, Frankrike og Danmark var de største markedene for norsk laks i august.

- Under koronapandemien har en stadig større andel av laksen blitt konsumert hjemme istedenfor på restaurant. Dette har ført til en sterk økning i salget av laks i dagligvarehandelen. En konsekvens av det er at en stadig større andel av lakseeksporten nå går til Polen, som er det viktigste foredlingslandet for laks, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Totalt ble det eksportert 15 885 tonn lakseprodukter til Polen i august, noe som utgjør knappe 17 prosent av totaleksporten. Eksportvolumet var 76 prosent høyere enn til Danmark, som er det nest største markedet.

Økt EU-andel

EU blir et stadig viktigere marked for norsk laks. På ett år har verdiandelen til EU-markedet økt fra 69 til 74 prosent.

- Frankrike er ett av de markedene som har tatt en u-sving i koronaperioden. Da landet stengte ned, fikk franskmennene kun handle i nærbutikken. Nå er landet åpnet opp, og det gir en effekt for lakseeksporten. Det hjelper også at dagligvarekjedene er begynt å kjøre priskampanjer på laks for å lokke til seg kunder, sier Paul T. Aandahl.

Stor satsing i Frankrike

Sjømatrådets tall viser en økning av konsum av fersk laks i Frankrike på 20 prosent i august.

- Selv om Frankrike nå er åpnet opp, ser vi en sterk trend mot fortsatt økt hjemmekonsum. Norsk fersk laks har en sterk posisjon i fransk dagligvarehandel, og med fortsatt høyt hjemmekonsum, vil dette forsterke seg. Denne høsten kjører Sjømatrådet en stor mediekampanje mot franske konsumenter, så det blir ekstra spennende å følge utviklingen videre, sier Norges sjømatråds fiskeriutsending til Frankrike, Trine Horne.

Økt verdi for ørret

  • Det ble eksportert 6 900 tonn ørret til en verdi av 326 millioner kroner i august.
  • Volumet økte med 22 prosent.
  • Verdien økte med 5 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med august i fjor.
  • Ukraina, USA og Finland var de største markedene for norsk ørret i august.

Volumvekst for fersk torsk

  • Norge eksporterte 2 100 tonn fersk torsk til en verdi av 85 millioner kroner i august.
  • Volumet økte med 42 prosent.
  • Verdien falt med 11 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med august i fjor.
  • Danmark, Sverige og Polen var de største markedene for fersk torsk fra Norge i august.

- Det er fersk hel torsk som står for volumveksten, men det er et betydelig prisfall, målt i norske kroner og euro. Det er normalt lave volumer fersk torsk på denne tiden av året, og selv om det er vekst i volum, er det lavere volumer nå enn i august 2018, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd. 

Fortsatt prisfall for fryst torsk

  • Norge eksporterte 3 500 tonn fryst torsk til en verdi av 142 millioner kroner i august.
  • Det er en nedgang i volum på 34 prosent.
  • Verdien falt med 79 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med august i fjor.
  • Kina, Storbritannia og Nederland var de største markedene for fryst torsk fra Norge i august.

- For fryst hel torsk har vi opplevd jevnt fallende priser siden april, både i norske kroner og i andre valutaer. Forklaringen på dette er bortfall av restaurantsegmentet og totalt sett fallende etterspørsel i markedene, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Klippfisk rammes av Brasil-utfordringer

  • Norge eksporterte 4 500 tonn klippfisk til en verdi av 219 millioner kroner i august.
  • Det er en reduksjon i volum på 41 prosent.
  • Verdien falt med 222 millioner kroner, eller 50 prosent, sammenlignet med august i fjor.
  • Portugal, Den dominikanske republikk og Brasil var de største markedene for norsk klippfisk i august.

- For klippfisk av torsk er det nok en måned med eksportvolumer som er lavere enn tilsvarende måned i fjor. For andre måned på rad er prisen for klippfisk av sei under fjoråret. En svak lokal valuta og en utfordrende økonomisk situasjon i det brasilianske markedet er hovedforklaringen på den svake utviklingen for klippfisk for både torsk og sei, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Saltfisk mot strømmen

  • Norge eksporterte 1 200 tonn saltfisk til en verdi av 54 millioner kroner i august.
  • Det er en økning i volum på 92 prosent.
  • Verdien økte med 22 millioner kroner, eller 69 prosent, sammenlignet med august i fjor.
  • Portugal, Italia og Spania var de største markedene for norsk saltfisk i august.

- Saltfisk er en av de få kategoriene som har verdivekst i august, noe som skyldes volumvekst, spesielt til Portugal. Samtidig er hovedsesongen for saltfisk over, og det er en stor vekst fra relativt små volumer, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Trått for tørrfisken

  • Norge eksporterte 322 tonn tørrfisk til en verdi av 45 millioner kroner i august.
  • Det er en nedgang i volum på 13 prosent.
  • Verdien falt med 13 millioner kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med august i fjor.
  • Italia, Nigeria og USA var de største markedene for norsk tørrfisk i august.

- Høstens tørrfisksalg til Italia har ikke kommet i gang ennå. Restaurantene har begynt å åpne igjen, noe som vil være positivt også for tørrfisken. Nå venter vi spent på utviklingen etter hvert som italienerne begynner å komme tilbake fra ferie. Samtidig er det økende smitte i Italia, og en eventuell ny nedstengning i markedet vil være negativt, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Silde-veksten fortsetter

  • Norge eksporterte 11 600 tonn sild til en verdi av 171 millioner kroner i august.
  • Det er en nedgang i volum på 12 prosent.
  • Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med august i fjor.
  • Litauen, Nederland og Polen var de største markedene for norsk sild i august.

- Hovedsesongen for nordsjøsild er akkurat over. Volumene er på nivå med fjoråret, men prisene til konsum og mel og olje går opp. Vi merker oss også at det er en lavere eksport av matjessild til Nederland. Her er volumet ned med rundt 15 prosent sammenlignet med 2019, sier ansvarlig for pelagisk fisk i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen. 

Lavsesong for makrell

  • Norge eksporterte 5 400 tonn makrell til en verdi av 95 millioner kroner i august.
  • Det er en nedgang i volum på 39 prosent.
  • Verdien falt med 63 millioner kroner, eller 40 prosent, sammenlignet med august i fjor.
  • Vietnam, Ukraina og Sverige var de største markedene for norsk makrell i august.

- Vi har hatt en historisk høy verdi på makrelleksporten så langt i år, med en økning på 45 prosent sammenlignet med 2019. Det er et resultat av økte kvoter og gode priser i norske kroner. Eksporttallene for august preges av lavsesong med færre landinger, liten lagerbeholdning og lav eksport. Nå går vi mot en høst med store kvoter, så det blir spennende å se hvordan det vil påvirke prisene utover året, sier ansvarlig for pelagisk fisk i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen. 

Nedgang for levende kongekrabbe

  • Norge eksporterte 340 tonn kongekrabbe til en verdi av 107 millioner kroner i august.
  • Det er en reduksjon i volum på 9 prosent.
  • Verdien falt med 10 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med august i fjor.
  • Sør-Korea, Japan og Nederland var de største markedene for norsk kongekrabbe i august.

- Nedgangen i eksporten av kongekrabbe skyldes i all hovedsak en reduksjon i eksporten av levende og fersk kongekrabbe. En del av forklaringen ligger i logistikkutfordringer til flere av våre viktigste flymarkeder. For fryst kongekrabbe er det derimot økt etterspørsel, og vi ser en sterk økning til markeder som Japan, Belgia og Frankrike, sier bransjeansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa. 

Rekesvikt 

  • Det ble eksportert 986 tonn reker til en verdi av 78 millioner kroner i august.
  • Det er en reduksjon i volum på 10 prosent.
  • Verdien falt med 10 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med august i fjor.
  • Sverige, Finland og Nederland var de største markedene for norske reker i august.

- Året startet bra for rekeeksporten, men fra april har det vært en nedgang i volumene. Størst nedgang har det vært til Storbritannia, som er ett av våre viktigste markeder for fryste, pillede reker. Samtidig er det i august vekst til to av våre viktigste markeder, Sverige og Finland, sier bransjeansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Emner

Kategorier


Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Kontakter

Paul T. Aandahl

Paul T. Aandahl

Sjømatanalytiker +47 975 04 124

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.