Norske klippfisk-kasser på karneval i Rio

Norsk klippfisk sørger for mer enn festmat til brasilianerne. Nå har klippfisk-kassene også fått en sentral rolle i oppvarmingen til verdens mest berømte karneval.

Fra den niende februar i år står storbyen Rio de Janeiro på hodet. I en ukes tid blir gatene fylt av intense rytmer, støy, farger, livsglede og spektakulære parader. Men festivitasen starter egentlig lenge før det, og for mange brasilianere er opptrappingen nesten like viktig som selve paradeuken. Et av de største oppvarmingsarrangementene i Rio, «Casa Bloco», gikk nylig av stabelen. Og det var her både norsk klippfisk og norske klippfisk-kasser fikk en sentral rolle.

Bacalhau + karneval = sant

Hvert år samler festivalen Casa Bloco titusener av mennesker som vil komme i karnevalstemning, eller som ønsker enn litt roligere feiring enn de elleville gatefestene. Temaet for arrangementet, som går over flere dager, er kunst, kultur og karneval. Og her passer norsk klippfisk inn som hånd i hanske. For «bacalhau», som brasilianerne kaller den, er en helt essensiell del av matkulturen i Brasil. Og mer enn halvparten av klippfisken som spises i landet er produsert i Norge.

-Da er det naturlig at norsk klippfisk er til stede på en slik festival, sier Randi Bolstad som er Sjømatrådets utsending i Brasil.

Midt i mylderet av sambarytmer, dans, karnevalsparader, kostymesjapper, kulturforedrag, makramekurs og matvogner fra mange land lyste «O autêntico Bacalhau da Noruega» opp som en stor oase. «Bacalhau-oasen» ble bygget av brukte paller og rundt 150 kasser som stammer fra klippfisktranporten fra Norge til Brasil.

Tradisjon og bærekraft

Klippfisk fra Norge har blitt sendt over havet i trekasser siden handelen med Brasil startet oppi 1842, to år etter at Rios aller første karnevalsparader så dagens lys. I dag er det primært de største klippfisk-flakene som sendes i trekasser.

-Brasilianerne digger disse kassene. De forbinder dem med noe rustikt og tradisjonelt, forteller Randi Bolstad.

En av dem er Diogo Albuquerque. Han har skapt seg et levebrød av å lage møbler og inventar av kassene. I tillegg gir han jobb til unge mennesker fra fattige områder i Rio de Janeiro som trenger arbeidserfaring.

Det er firmaet hans, Cassa Com Pallet, som laget bord, sofaer, stoler, benker og disker på hele festivalområdet - alt av brukte klippfisk-kasser fra Norge. Kassene og pallene henter han gratis på Rios supermarkeder.

-For meg er dette mer enn en jobb fordi jeg føler jeg kan bidra litt, både ved å hjelpe andre og ved å resirkulere materialene, sier Diogo.

Han har til enhver tid rundt 15 personer som sager, sliper, hamrer og snekrer på verkstedet sitt. Og det faktum at han har transformert brukte klippfisk-kasser i 12 år, sier vel sitt om at bedriften i seg selv er bærekraftig den også.

Bacalhau do batata

Navnet «Bacalhau do batata» vitner om hvor sterkt klippfisken står i brasiliansk kultur. Navnet tilhører egentlig en klippfiskrett med poteter, men har blitt kopiert av en karnevalsgruppe, eller «bloco». «Bloco» er ganske svære greier i Brasil, og betegner en gruppe som tilhører en bestemt sambaskole, kler seg likt og har de samme sangene og dansetrinnene under karnevalsparadene.

Festivalen «Casa bloco» samler slike karnevalsgrupper fra hele landet, og får derfor stor nasjonal mediedekning.

-Det er annen grunn til at vi synes det var viktig å være til stede og vise frem norsk klippfisk, sier Bolstad.

Å få god medieomtale på «O bacalhau da Noruega» og øke kjennskapen er viktig i et marked der konkurransen merkes godt og markedsadgangen er utfordrende, mener sjømatutsendingen.

Festmat

Det var portugisiske immigranter som i sin tid tok med seg klippfisktradisjonen til Brasil. Klippfisk ble opprinnelig spist i forbindelse med den katolske fasten og andre helligdager. Også i dag er bacalhau spesielt verdsatt når venner og familie samles til fest og feiringer.

Ifølge både portugisiske og brasilianske kokebøker finnes det 1001 måter å tilberede bacalhau på.

Noen av variantene fikk festivaldeltakerne teste i løpet av det fire dager lange arrangementet i Rio de Janeiro. Dyktige kokker serverte smaksprøver på alt fra bolhinos (klippfiskboller), klippfisksalat og innbakt klippfisk, til grillet klippfisk og klippfisk marinert i pasjonsfruktvinagrette.

-I tillegg hadde vi foredrag og workshops om tilberedningsmetoder, utvanning og de ulike typene klippfisk, forteller Bolstad.

Norge eksporterer klippfisk av både sei, torsk, lange og brosme til Brasil. I fjor utgjorde den totale eksporten over 19 000 tonn, og verdien var i overkant av 1,3 milliarder kroner. Det utgjør en volumøkning på ca. 27 prosent, og en verdiøkning på rundt 40 prosent, sammenliknet med 2022.