Klippfiskutfordringer i Brasil: Havnebyråkrati stanser millionverdier

Stadig flere klippfisk-kontainere stoppes i brasilianske havner.

-Kronglete regelverk gjør markedsadgangen mildt sagt utfordrende, sier norske eksportører.

Brasil er et svært viktig marked for den norske klippfisken. I fjor eksporterte Norge 19 000 tonn klippfisk til Brasil, verdien var på over 1,3 milliarder kroner. Men å få klippfisken inn i landet er til tider svært utfordrende for de norske eksportørene. Det er ikke uvanlig at konteinere med klippfisk verdt flere millioner kroner blir stanset i brasilianske havner. Der kan de bli stående i lang tid i påvente av kontroller. Noen ganger må konteinerne returneres til Norge, og i verste fall kan fisken bli destruert.

-Det kan bli svært dyrt, forteller Espen Roth hos klippfiskeksportøren Scan-Mar.

Omtrent halvparten av Scan-Mar sin klippfiskproduksjon, ca. 2 500 tonn i året, går til Brasil. I løpet av året betyr det i gjennomsnitt 2-3 konteinere i uken. Avhengig av typen klippfisk er én konteiner verdt mellom 1,2 og 3,6 millioner kroner. De siste årene har Roth erfart at stadig flere konteinere blir stoppet for kontroller, og må vente i havnene i uker og måneder.

-Dersom vi må returnere konteinerne koster det mellom 100 000-150 000 kroner. Blir de stående lenge vil det fort koste det dobbelte når havneavgift og strømutgifter skal betales i tillegg, sier Roth.

I 2019 innførte Brasil nye og strengere regler for matimport. Lovverket er omfattende, og for sjømat gjelder samme typen regler uansett type produkt. Det være seg ferske, fryste, hermetiserte eller konserverte. Reglene for graden av vanninnhold er det som berører klippfisken aller mest. Det er ulik tolkning av reglene, ulik gjennomføring av kontrollene, skjemavelde og byråkrati som utgjør de største problemene, mener Espen Roth.

Og han er ikke alene. Usikker markedsadgang til Brasil er noe de fleste i bransjen opplever.

-Vi gjør alt vi kan for å følge reglene til punkt og prikke, men det hjelper lite når reglene tolkes forskjellig fra havn til havn og fra person til person, sier Roth.

Havnebyråkrati

Sjømatrådets utsending i Brasil, Randi Bolstad, er godt kjent med eksportørenes frustrasjon. Hun bekrefter at det er i forbindelse med havnekontrollene at skoen trykker mest. Klippfisk er et naturlig produkt, og hver forsending kan variere litt i farge eller vanninnhold. Derfor passer den ikke alltid inn i de brasilianske reglene med lite slingringsmonn og individuell tolkning av retningslinjene.

-For eksempel skal det ikke mere til enn at fuktighetsgraden på klippfisken avviker med 0,1 prosent. Det kan medføre at fisken havner i en annen kategori, og blir stoppet til tross for at fisken egner seg ypperlig til humant konsum.

Dessuten kan det ta flere måneder bare å vente på testene som skal gjøres av fisken. I ventetiden står konteinerne i havnen der det til tider er så som så med strømtilgang. Det kan skade klippfisken som bør oppbevares kjølig. Dermed oppstår et nytt problem: Konteinerne må returneres på grunn av manglende kjøling.

Tidkrevende

Sjømatrådets utsending i Brasil, Randi Bolstad, er godt kjent med eksportørenes frustrasjon. En viktig oppgave for en sjømatutsending er markedsføring av norsk sjømat i utlandet. Markedsføringen er ikke bare viktig for å øke etterspørselen etter norsk klippfisk i Brasil. Den bidrar også til å synliggjøre klippfisken overfor myndighetspersoner i landet.

-Markedsadgang står konstant på agendaen. I perioder bruker jeg minst 40 prosent av arbeidstiden på problematikken, sier Bolstad som har sete i Rio de Janeiro.

Som sjømatutsending representerer Randi Bolstad et bindeledd mellom klippfisknæringen på den ene siden, og norske og brasilianske myndigheter på den andre. Hun jobber tett både med Team Norway i Rio, Den norske ambassaden i Brasilia og myndighetspersoner og matmyndigheter i begge land for å bedre markedsadgangen. Enkelt sagt handler det om å fremskaffe fakta, legge til rette, forenkle og forklare.

Bolstad har også satt i gang arbeidet med en ny rapport. Rapporten skal gi en oversikt over alle utfordringene over tid. Målet er å dokumentere utfordringenes omfang på en helhetlig måte, noe som kan bidra inn i arbeidet som allerede gjøres med markedsadgang.

Stopper annenhver konteiner

Espen Roth i Scan-Mar anslår at det er minst 50 prosent sjanse for at en konteiner blir stoppet for kontroll i en brasiliansk havn. Som regel går det relativt greit, til tross for papirmøller, en del ventetid og ekstra utgifter. Men han har to av fjorårets forsendelser friskt i minnet. Da ble to konteinere stående så lenge i havnen i Santos at de ble nødt til å returnere dem til Norge.

-I frykt for at fisken skulle bli ødelagt eller konfiskert og destruert, måtte vi sende de tilbake. Det kostet oss dyrt, sier han.

Roth beskriver en rekke eksempler der kontrollørene tar prøver av feil del av fisken. Dermed blir prøvene avvist av laboratoriet. I andre tilfeller er det laboratoriet som ikke utfører testene korrekt, eller det kan være at én etikett har falt av én av kassene under transport. Da stanses hele forsendelsen. Han har også opplevd at klippfisken har blitt nektet inngang i landet fordi den rett og slett var for bra, det vil si at den inneholdt for lite vann i henhold til brasiliansk regelverk.

-Noen ganger fremstår det rett og slett virkårlig hva som blir testet, hva som godkjennes og hva som ikke godkjennes. Og praksisen har bare blitt mer rigid de siste årene, sier en litt oppgitt Espen Roth.

I perioder opptar markedsadgangen nesten 100 prosent av arbeidstiden til sjømatutsending Randi Bolstad, slik som nå før påske. Påsken er en tid da brasilianerne spiser mye klippfisk, og mange konteinere venter på å slippe gjennom havnekontrollen i tide.

-Sammen med Den norske ambassaden er jeg i dialog med en rekke instanser for å finne løsninger slik at brasilianerne får sitt viktigste påskemåltid, forteller hun.