Sjømatkampen tilspisses i Japan

Kampen om hva som sitter i klypa i enden av spisepinnene skjerpes i et av våre viktigste sjømatmarkeder. Fallende konsum og tøff konkurranse fra andre nasjoner og arter gjør at norsk sjømat i større grad må kjempe om plassen i Japan.

- Japan er vårt største marked for sjømat i Asia, og markedet har vært stabilt i mange år. Det har kanskje vært noe oversett på initiativfronten fordi det har gått så bra, men vi ser at markedet gradvis endrer seg. Konsumet faller, spesielt blant de yngre, og andre arter og sjømatnasjoner ønsker å spise inn på det forspranget norsk sjømat har i Japan. Norge har ikke råd til å miste den posisjonen vi har, sier Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan, Gunvar Lenhard Wie.

I 2017 ble det eksportert 113 000 tonn norsk sjømat til Japan, til en verdi av litt over 4 milliarder kroner. Det er en nedgang i verdi på åtte prosent mot året før.

Ønsker tettere samarbeid

Statsminister Erna Solberg besøkte i forrige uke Japan der hun diskuterte mulighetene for å gå inn i forhandlinger om en partnerskapsavtale med den japanske statsministeren Shinzo Abe. Samarbeid innen sjømatsektoren vil være sentralt i en slik avtale, ettersom sjømat er den desidert største eksportvaren fra Norge til Japan. Sjømateksporten står for hele 41 prosent av eksporten fra Norge.

– Både Japan og Norge er store havnasjoner. Møtet ga gode muligheter til å diskutere globale spørsmål om sunne, rene hav og forvaltningen av havets ressurser. Jeg er glad for at statsminister Abes uttrykte et ønske om et tettere samarbeid med oss om denne viktige agendaen, sier Solberg i en pressemelding fra Statsministerens kontor.

Sjømatrådet mener tettere samarbeid vil gagne både norsk og japansk næring, noe som vil bli svært viktig fremover. Konkurrerende sjømatnasjoner som har frihandelsavtaler med Japan har per dags dato bedre handelsvilkår enn Norge, noe som gir disse både prisfortrinn og enklere tilgang til markedet.

Utstillingsvindu for hele verden

Fiskeriutsending Wie mener det er viktig å ikke hvile på laurbærene i Japan, markedet der ekteskapet mellom norsk laks og japansk sushi har ført til en internasjonal mattrend på linje med italienernes pizza.

- Man må ikke undervurdere hvilket utstillingsvindu markedet er for restauranter og mattrender over hele verden. Norsk laks er synonymt med rått konsum i Asia og laksen spises ofte rå i japanske restauranter. Det er derfor viktig å videreutvikle laksens posisjon som den ubestridte sushitopping i Japan; som i resten av verden, sier Wie.

Norsk sjømat er konkurranseutsatt

- Suksesshistorien om norsk laks og makrell i det japanske markedet er ikke bare en fortelling om at Norge har solgt mye fisk. Det er et eksempel på hvordan to land har samarbeidet og dratt gjensidige fordeler. Norsk makrell er svært viktig for blant annet foredlingsindustrien i Japan, sier Wie.

Japan er Norges desidert største makrellmarked, og i 2017 ble det eksportert 62 000 tonn makrell for 791 millioner kroner direkte til Japan. Dersom man inkluderer fisk som kommer via andre foredlingsmarked som Kina og Vietnam kan man mer enn doble volumet. Nær 90 prosent av importert makrell i Japan kommer fra Norge.

- Norsk makrell har en helt unik posisjon i det japanske markedet. Det er en av de mest populære fiskeartene og Norge har en markedsandel på 53 prosent. Men makrellmarkedet er svært prissensitivt og små endringer gir store utslag, spesielt i direkteimporten. En ytterligere styrking av partnerskapet mellom Norge og Japan vil bety mye for både norske makrelleksportører og japansk industri, sier Wie.