Gå videre til innhold
Foto: Norges sjømatråd
Foto: Norges sjømatråd

Pressemelding -

Kjempemåned for norsk sjømateksport

Norge eksporterte sjømat for 8,8 milliarder kroner i april. Det er en økning 892 millioner kroner eller 11 prosent sammenlignet med april i fjor. Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 34,5 milliarder kroner. Det er en økning på 2,8 milliarder eller 9 prosent mot samme periode i fjor.

- Det er sterk vekst i den globale etterspørselen etter norsk laks. Dette gjelder særlig i EU-markedet, i Asia-regionen og USA. I tillegg er årets skreisesong avsluttet, og vi har aldri før eksportert så mye skrei til så gode priser – blant annet som et resultat av høy etterspørsel. Vi har fått hjelp av valutaen også i april måned, hvor kronen har vært svak spesielt mot dollaren. Totalt sett er det en fantastisk måned for norsk sjømateksport, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen.

Rekordmåned for laksen

Det ble eksportert 86 000 tonn laks til en verdi av 6,2 milliarder kroner i april. Det er en økning i volum på 17 prosent mens verdien økte med 995 millioner kroner eller 19 prosent sammenlignet med april i fjor. Hittil i år er det eksportert 333 000 tonn laks til en verdi av 22,9 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 5 prosent mens verdien har økt med 2 milliarder kroner eller 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i april var 68,46 kroner per kilo mot 68,45 kroner per kilo i april i fjor. Polen, Danmark og Frankrike var største mottakere av laks fra Norge i april.

- Polen er det viktigste eksportmarkedet for norsk laks i april. Det er også markedet med størst vekst. Økt innenlands konsum og økt videreforedling av norsk laks, spesielt til fryste fileter og røykt laks for eksport, er årsaken til den sterke økningen til Polen, og Tyskland er det viktigste markedet for videreforedlede produkter fra Polen, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.

Sterk økning for ørret

I april ble det eksportert 3 800 tonn ørret til en verdi av 275 millioner kroner. Volumet økte med 4 prosent mens verdien økte med 33 millioner kroner eller 14 prosent sammenlignet med april i fjor. Hittil i år er det eksportert 14 800 tonn ørret til en verdi av 1 milliard kroner. Det er en økning i volum på 9 prosent, mens verdien økte med 165 millioner kroner eller 19 prosent. USA, Hviterussland og Polen var våre største marked for ørret i april.

- Akkurat som sist måned øker eksporten av filetprodukter fra ørret. Eksport av fersk ørretfilet økte med 47 prosent i volum. Samtidig er det en kraftig vekst på røykt ørret, som har steget med 145 % i volum, sammenlignet med samme periode i fjor, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.

Tidenes sesong for skreien – og økning for fryst torsk

Det ble eksportert 8 700 tonn fersk torsk inkl. skrei til en verdi av 362 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 7 prosent mens verdien økte med 15 millioner kroner eller 4 prosent fra april i fjor. Hittil i år er det eksportert 33 900 tonn fersk torsk inkl. skrei til en verdi av 1,4 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 20 prosent, mens verdien falt med 78 millioner kroner eller 5 prosent. Av dette utgjør skrei 6 400 tonn som er en økning på 27 prosent. Verdien av skreien var på 285 millioner kroner som er opp 88 millioner kroner eller 45 prosent. Polen, Danmark og Nederland er største mottakere av fersk torsk i april.

- De siste årene har eksporten av skrei vært stabil på rundt 5 000 tonn i året, og det i en periode hvor kvotene på torsk har gått tilbake. Årets skreisesong er historisk god, med en volumvekst på nesten 30 prosent og en rekordhøy pris. Det arbeidet som den norske næringen har gjort med skreien ute i markedene bærer frukter, og er noe vi alle kan være stolte av, sier Ingrid K. Pettersen.

I april ble det eksportert 5 900 tonn fryst torsk til en verdi av 253 millioner kroner. Det er en økning i volum på 17 prosent mens verdien økte med 76 millioner kroner eller 43 prosent. Hittil i år er det eksportert 31 000 tonn fryst torsk til en verdi av 1,3 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 16 prosent, mens verdien økte med 362 millioner kroner eller 38 prosent. Kina, Storbritannia og Frankrike er de største mottakerne av fryst torsk i februar.

- I 2018 var det svak prisutvikling på filetprodukter av torsk, mens vi i år ser en betydelig prisøkning på alle filetprodukter av torsk, sier Ingrid K. Pettersen.

Nedgang for klippfisken

Det ble eksportert 4 800 tonn klippfisk til en verdi av 231 millioner kroner i april. Volumet falt med 27 prosent, mens verdien falt med 77 millioner kroner eller 25 prosent fra april i fjor. Hittil i år er det eksportert 29 800 tonn klippfisk til en verdi av 1,3 milliarder kroner. Dette er en økning i volum på 8 prosent, mens verdien økte med 77 millioner kroner eller 6 prosent. Portugal, Den Dominikanske Republikk og Kongo-Brazzaville var våre viktigste markeder i april.

- Så langt i år har det vært en volumvekst, drevet av klippfisk av sei. For torsk kan reduserte eksportvolumer skyldes mindre råstoff som følge av kvotenedgang og reduserte fangster. I tillegg ser vi at prisveksten for spesielt klippfisk av torsk fortsetter, sier Ingrid K. Pettersen.

Ned for saltfiskeksporten

I februar ble det eksportert 4 000 tonn saltfisk til en verdi av 231 millioner kroner. Volumet falt med 12 prosent mens verdien økte med 2 millioner kroner eller 1 prosent mot april i fjor. Hittil i år er det eksportert 10 500 tonn saltfisk til en verdi av 587 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 20 prosent mens verdien falt med 68 millioner kroner eller 10 prosent. Portugal, Spania og Tunisia var våre viktigste markeder i april.

- Reduksjonen i eksport av hel saltfisk av torsk fortsetter i april måned. Det har vært mindre tilgjengelig råstoff og høye førstehåndspriser, som i sum gir en lavere produksjon, sier Ingrid K. Pettersen.

Nedgang i sildeeksporten, økning for makrellen

Det ble eksportert 11 200 tonn sild til en verdi av 119 millioner kroner i april. Det er en reduksjon i volum på 24 prosent mens verdien falt med 23 millioner kroner eller 16 prosent. Hittil i år er det eksportert 117 000 tonn sild til en verdi av 966 millioner kroner. Det er en økning i volum på 14 prosent, mens verdien økte med 72 millioner kroner eller 8 prosent. Litauen, Polen og Hviterussland var de viktigste markedene for sild i april.

I april ble det eksportert 10 700 tonn makrell til en verdi av 187 millioner kroner. Volumet økte med 16 prosent mens verdien økte med 64 millioner kroner eller 52 prosent. Hittil i år er det eksportert 62 000 tonn makrell til en verdi av 1 milliard kroner. Det er en økning i volm på 2 prosent mens verdien økte med 270 millioner kroner eller 35 prosent. Kina, Sør-Korea, Japan og Thailand var største mottaker av makrell i april.

Opp for reker og kongekrabbe

Det ble eksportert 1 600 tonn reker til en verdi av 96 millioner kroner. Det er en økning i volum på 100 prosent mens verdien økte med 30 millioner kroner eller 45 prosent fra april i fjor. Hittil i år er det eksportert 5 200 tonn reker til en verdi av 363 millioner kroner. Det er en økning i volum på 86 prosent mens verdien økte med 132 millioner kroner eller 57 prosent. Sverige, Island og Storbritannia var de største markedene i april.

- Den store volumøkningen så langt i år skyldes i stor grad eksport av råstoff til Island, til en lavere pris. Til konsummarkeder, som Sverige og Storbritannia, ser vi en prisvekst som til dels også skyldes redusert global tilførsel, sier Ingrid K. Pettersen.

Det ble eksportert 85 tonn kongekrabbe til en verdi av 28 millioner kroner. Det er en økning i volum på 87 prosent, mens verdien økte med 14 millioner kroner eller 99 prosent fra april i fjor. Hittil i år er det eksportert 604 tonn kongekrabbe til en verdi av 186 millioner kroner. Det er en økning i volum på 22 prosent mens verdien økte med 47 millioner kroner eller 34 prosent. Taiwan, Nederland og Sverige var de største mottakerne av kongekrabbe i april.

Emner

Kategorier


Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Kontakter

Paul T. Aandahl

Paul T. Aandahl

Sjømatanalytiker +47 975 04 124

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.