Fall i eksportverdien til tross for volumvekst for enkeltarter

Norge eksporterte sjømat for 8,7 milliarder kroner i februar. Det er en nedgang på 482 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med februar i fjor. Dermed fortsetter trenden fra januar med en fallende sjømateksport.

- Til tross for at sjømatmarkedene fortsatt er sterkt preget av koronapandemien, er verdien av sjømateksporten i februar den nest høyeste februar-måneden noensinne. Det skyldes blant annet at det eksporteres rekordhøye volumer av enkeltarter som laks og sild, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

Nyansert bilde

I februar falt eksportverdien for de fleste arter med unntak av kongekrabbe og sild når vi sammenligner mot den rekordsterke februar-måneden i 2020.

- Da var det historisk sett høye priser for laks og torsk, og det var før pandemien slo til og reduserte omsetningen av sjømat i hoteller og restauranter globalt. Det må nevnes at bildet er nyansert og at det fremdeles er knyttet stor usikkerhet til eksportutviklingen fremover for enkeltarter, sier Renate Larsen.

Se flere nøkkeltall her!

• Det ble eksportert sjømat for 8,7 milliarder kroner i februar.
• Det er en nedgang i verdi på 5 prosent, eller 482 millioner kroner, sammenlignet med februar i fjor.
• Polen, Danmark og USA var de største markedene for norsk sjømat i februar.

Sterk laksevekst til Kina og Italia

• Det ble eksportert 95 600 tonn laks til en verdi av 5,4 milliarder kroner i februar.
• Volumet økte med 20 prosent.
• Verdien falt med 306 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• Polen, Frankrike og USA var de største markedene for norsk laks i februar.

- Da koronapandemien startet, var Kina det landet som først stengte ned samfunnet, noe som fikk en stor konsekvens for lakseeksporten. I Europa var det Italia som ble hardest rammet i første fase av pandemien. Her førte frykten for smitte til et fall i etterspørselen etter laks allerede før koronaviruset var påvist i landet. I februar i år var det nettopp disse to markedene som viste sterkest vekst i verdi for lakseeksporten, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Ifølge Norges sjømatråds sjømatutsending til Italia, Trym Eidem Gundersen, er det økte laksesalget et resultat av at flere regioner fikk lettelser i koronarestriksjonene i februar.

Lavere pris

- At det ikke lenger er portforbud, gjør også at folk handler oftere i butikk, noe som er positivt for sushimarkedet. Lettelsene fører blant annet til at restaurantene kan holde åpent frem til klokken 18.00. Den lave prisen i forhold til i fjor spiller også mye inn. Dessverre har det kommet nye restriksjoner, noe som kan gjøre at etterspørselen vil svinge framover, sier Gundersen.

Norsk laks til Kina fortsetter å vise god utvikling inn i det nye året.

- Årets to første måneder betyr høytid og ferietid i Kina med normalt høyere etterspørsel etter laks. Veksten mot samme tid sist år må ses i lys av at koronapandemien for alvor traff Kina i februar i fjor. Samtidig ble kinesisk nyttår i 2020 feiret to uker tidligere enn i år, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Kina, Victoria Braathen.

Nedgang for ørret

• Det ble eksportert 3 900 tonn ørret til en verdi av 292 millioner kroner i februar.
• Volumet falt med 20 prosent.
• Verdien falt med 61 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• USA, Hviterussland og Japan var de største markedene for norsk ørret i februar.

Vekst for fersk torsk

• Norge eksporterte 11 000 tonn fersk torsk, inkludert skrei, til en verdi av 412 millioner kroner i februar.
• Volumet økte med 25 prosent.
• Verdien økte med 10 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• Danmark, Polen og Spania var de største markedene for fersk torsk fra Norge i februar.
  
  

Spania elsker skreien

• Det ble eksportert 1 700 tonn skrei til en verdi av 71 millioner kroner i februar.
• Volumet falt med 11 prosent.
• Verdien falt med 15 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• Danmark, Spania og Sverige var de største markedene for skrei i februar.

Eksporten av fersk torsk til Spania i februar hadde en nedgang på 10 prosent, men mye går inn til landet via Danmark.

- Hovedårsaken til en noe svakere eksport til Spania er en sen start på skreisesongen. Trenden for eksporten av fersk torsk er likevel positiv, og det gjelder særlig for skrei. I februar var det Spania som hadde sterkest importvekst på skrei og økte sitt importvolum med 14 prosent, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

- Vi ser at landingene nå øker, og vi forventer et nytt rekordvolum av skrei til Spania i år. Lavere priser enn i fjor bidrar selvsagt til å øke konsumet, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Spania, Bjørn-Erik Stabell.

Fall i verdi for fryst torsk

• Norge eksporterte 6 700 tonn fryst torsk til en verdi av 251 millioner kroner i februar.
• Det er en nedgang i volum på 19 prosent.
• Verdien falt med 131 millioner kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• Storbritannia, Kina og Litauen var de største markedene for fryst torsk fra Norge i februar.

Tendensen med en økt volumandel til EU fortsetter, og etter en økning til Kina i januar var volumet til Kina 44 prosent lavere enn februar i fjor. Nedgangen i volum kommer i all hovedsak fra fryst hel torsk, som var 22 prosent lavere enn i februar i fjor.

- Vi har gjennom hele koronapandemien sett at lagringsvennlige produkter har hatt en økende etterspørsel i dagligvarehandelen. Det har blant annet ført til at det har vært en økning i konsumet av fryste torskefileter i alle våre største markeder, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Nytt marked på klippfisk-tronen

• Norge eksporterte 6 800 tonn klippfisk til en verdi av 266 millioner kroner i februar.
• Det er en reduksjon i volum på 8 prosent.
• Verdien falt med 123 millioner kroner, eller 32 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• Den dominikanske republikk, Portugal og Brasil var de største markedene for norsk klippfisk i februar.

- Vi har rekordvolum til Den dominikanske republikk, som for første gang er det landet med høyest import av klippfisk fra Norge. Hovedårsaken er at Portugal og Brasil, som tradisjonelt sett har vært de største markedene for klippfisk, hadde en betydelig nedgang i volum i februar, på henholdsvis 59 og 42 prosent, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Klippfiskkonsumet i Portugal har økt under pandemien, og et økende hjemmekonsum har klart å kompensere for tapt salg i hotell-, restaurant- og kantinesegmentet.

- Deler av nedgangen i klippfiskeksport til Portugal i februar kan skyldes en tidligere påske i år enn i fjor og at mange importører har handlet inn tidligere til påskesalget, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Nedgang for saltfisk

• Norge eksporterte 1 900 tonn saltfisk til en verdi av 83 millioner kroner i februar.
• Det er en nedgang i volum på 7 prosent.
• Verdien falt med 30 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• Hellas, Portugal og Brasil var de største markedene for norsk saltfisk i februar.

- Brasil importerte ikke saltfisk fra Norge i 2020, men har både i januar og februar i år importert saltet filet av torsk. I februar var dette landet vårt tredje største saltfiskmarked, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Stort fall for tørrfisk

• Norge eksporterte 282 tonn tørrfisk til en verdi av 49 millioner kroner i februar.
• Det er en nedgang i volum på 40 prosent.
• Verdien falt med 44 millioner kroner, eller 48 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• Italia, Nigeria og USA var de største markedene for norsk tørrfisk i februar.

Sterk sildemåned

• Norge eksporterte 58 000 tonn sild til en verdi av 554 millioner kroner i februar.
• Volumet økte med 51 prosent.
• Verdien økte med 180 millioner kroner, eller 48 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• Litauen, Nigeria og Polen var de største markedene for norsk sild i februar.
  
  

Februar ble en sterk måned for sildeeksporten, og vi må tilbake til 2012 for å finne lignende verdier og volum.

- Dette henger sammen med at kvoten på norsk vårgytende sild økte med 25 prosent fra i fjor og er på sitt høyeste nivå siden 2012. Til sammen er det landet 200 000 tonn i januar og februar, en økning på 13 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Sjømatrådet.

Økt konsum

Prisene holder seg godt på økte volum for alle produkter.

- Koronapandemien har ført til økt konsum av sild i flere markeder. Selv om det er restriksjoner i restaurantsegmentet flere steder, forbereder aktørene i markedet seg på en åpning og kjøper inn sild. Samlet sett har etterspørselen dermed vært bra, og i tillegg har liten tilgang til stor sild gitt økte priser, sier Jan Eirik Johnsen.

God etterspørsel etter makrell

• Norge eksporterte 29 000 tonn makrell til en verdi av 445 millioner kroner i februar.
• Det er en nedgang i volum på 14 prosent.
• Verdien falt med 110 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• Sør-Korea, Vietnam og Japan var de største markedene for norsk makrell i februar.

For makrelleksporten ble en rekordsterk januar fulgt opp med nok en god måned. Februar 2020 var tidenes beste, både i eksportverdi og volum, men februar 2021 går inn på en sterk andreplass i verdi og på tredjeplass i volum.

- Etterspørselen etter norsk makrell er svært god i markedene, og de viktige konsummarkedene Japan, Sør-Korea og Taiwan viser sterk vekst. Spesielt har eksporten til Sør-Korea hatt en formidabel vekst så langt i år med en eksportverdi på 260 millioner kroner og et volum på 17 000 tonn. Det er en økning på 92 prosent i verdi og 118 prosent i volum sammenlignet med samme periode i 2020, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Sjømatrådet.

God interesse for lodde

• Etter to år uten loddefiske fikk Norge en kvote på ca. 42 000 tonn i Islandsk farvann.
• Hele kvoten ble fisket mellom 1. og 19. februar.
• Norge eksporterte 6 000 tonn lodde til en verdi av 108 millioner kroner i februar.
• Kina, Japan og Ukraina var de største markedene for lodde i februar.

- Etter flere år der verken Norge eller Island har fisket lodde er det meldt om god interesse for lodde i markedene. Gjennomsnittsprisen på eksportert lodde i februar var på 18,02 kroner, noe som er historisk høyt sett opp mot eksportert volum, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Sjømatrådet.

Sterk måned for kongekrabbe

• Norge eksporterte 235 tonn kongekrabbe til en verdi av 82 millioner kroner i februar.
• Det er en økning i volum på 100 prosent.
• Verdien økte med 41 millioner kroner, eller 101 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• Sør-Korea, Hongkong SAR og Nederland var de største markedene for norsk kongekrabbe i februar.
  

Verdifall for reker

• Det ble eksportert 843 tonn reker til en verdi av 66 millioner kroner i februar.
• Det er en økning i volum på 4 prosent.
• Verdien falt med 2 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
• Sverige, Storbritannia og Finland var de største markedene for norske reker i februar.