Tok roret for å sette bærekraftig sjømat på dagsordenen

-Vi må være forberedt på at bærekraft snart blir et hot tema også i Japan, sier sjømatutsending Johan Kvalheim. Derfor samlet han norsk og japansk sjømatnæring til bærekraftseminar i Tokyo

I Japan er pandemien fortsatt merkbar i form av munnbindpåbud og innreiseforbud for turister. Men endelig er det blitt lov, forutsatt at man forholder seg til visse koronaregler, å samle flere mennesker under samme tak.

I Japan er også begrepet bærekraft merkbart mindre synlig i samfunnet, men trenden er i ferd med å snu blant landets nærmere 125 millioner innbyggere. Da gjelder det å være godt forberedt, mener Kvalheim som er sjømatutsending i Japan og Korea.

Nylig arrangerte han et bærekraftseminar i Tokyo. Dit kom folk fra både norsk og japansk sjømatnæring, dagligvarehandel og restaurantbransjen. Til stede var også representanter fra ESG-nettverket Fairr og Global G.A.P-standarden, samt Norges ambassadør til Japan og statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Vidar Ulriksen.

-Tiden er inne for å oppdatere hverandre på hva som skjer og gjøres på bærekraft-fronten i de ulike grenene av verdikjeden, fra politisk hold og på ESG, sier Kvalheim.

For Kvalheim ble seminaret den første store samlingen siden han tiltrådde i jobben som sjømatutsending midt under pandemien.

Sjømatrådet inviterte til bærekraftseminar i Yokohama utenfor Tokyo: Godt oppmøte og stor interesse for bærekraft blant japanske sjømataktører. Sjømatutsending Johan Kvalheim på podiet. FOTO: Neumann/Sjømatrådet

Må lære forbrukerne om bærekraft

I Japan ligger de store aktørene innen matbransjen en del hakk foran forbrukerne når det kommer til bærekraft. Særlig gjelder det sjømataktører med internasjonale forgreninger som må følge internasjonale standarder, lover og regler.

«Vi må lære de japanske forbrukerne å bli mer bærekraftige», var noe som ble gjentatt av mange av de japanske aktørene på seminaret.

Aeon, Japans største dagligvarekjede, bruker for eksempel miljømerking på mange av sine sjømatprodukter. De satt sine bærekraftsmål allerede i 2014, har plantet over 1,2 millioner trær og er ledende blant matvarekjedene i Japan når det gjelder reduksjon i plastbruk, matavfall og CO2-utslipp.

Aeon er Japans største dagligvarekjede, og selger store mengder norsk laks i sine butikker. - Bærekraft er ekstremt viktig for oss, sier Kinzo Matsumoto i Aeon. Her foreviget med lakseslips. FOTO: Neumann/Sjømatrådet

Også for Sushiro, Japans største sushikjede, er bærekraft kjempeviktig for businessen. De har rundt 180 millioner bespisende i året, og sjømat fra Norge er å finne på 10 av rundt 80 menyvalg. Det innebærer det ganske enorme mengder norsk sjømat.

- Forbrukerne er kanskje ikke så opptatt av bærekraft nå, men vi må se inn i fremtiden. Derfor er vi svært opptatt av at mest mulig av sjømaten vi serverer er bærekraftig, sier Kei Musumi i Sushiro

Gjør bærekraft synlig!

Japanske sjømataktører er altså opptatt av bærekraft, og forbrukerne vil følge etter før eller senere. Men det er nesten umulig for aktørene å holde full oversikt over hva alle andre land og eksportører gjør på samme fronten.

- Et viktig formål med seminaret var derfor å vise at norsk sjømat er bærekraftig. Slik blir norsk laks, makrell og annen sjømat et enkelt valg for importørene, sier Johan Kvalheim.

Under seminaret pekte Kvalheim på hva som gjøres av bærekraftige tiltak i Norge, både fra myndighetenes side og sjømatnæringens side: strenge regler og kontrollsystemer, kvoter og dyrevelferd, klimautslipp og dyrevelferd.

- De norske sjømataktørene har alt å tjene på å vise frem hva de selv gjør på bærekraftsfronten, mener Kvalheim.

Norske sjømatselskaper

På grunn av visumplikt og innreiserestriksjoner var det dessverre ingen fra Norge som deltok på seminaret. Men norske selskaper var representert med sine lokalt ansatte.

Lerøys representant i Japan, Koki Yotsui, fortalte blant annet om selskapets ambisjoner om å bli en av verdens mest bærekraftige sjømatbedrifter, og om hvordan de jobber med bærekraft i hele verdikjeden. Arbeidet bærer frukter, og Lerøy ligger på topp 10-listen til PwC sin klimaindeks for 2022.

Også Mowi jobber målbevisst ned bærekraft. I strategiplanen "Blue revolution" er det satt høye mål for alt fra plastreduksjon og fiskehelse til sporbarhet og kraftig nedgang i klimaavtrykk.
Selskapet har fått flere ESG-utmerkelser fra blant annet Cicero, World Benchmarking Alliance og Fairr, kunne Mowi bærekraftsdirektør, Catarina Martins fortelle.

Jungel av merkeordninger

Merkeordninger var også et tema under seminaret: Fairr, ASC, MSC, Global G.A.P, ESG - det finnes en jungel av forkortelser, kriterier, sertifiseringer og miljømerker som kan være vanskelig å holde styr på, både for forbrukerne og næringsaktørene.

Når det gjelder miljømerking av sjømat, er både ASC og MSC relativt god kjent i Japan. Mens ASC og MSC for en stor del fokuserer på henholdsvis oppdrettsfisk og av villfisk, så er Global G.A.P en sertifiseringsordning som skal ivareta at alle produksjonsleddene i hele verdikjeden er bærekraftige. Global G.A.P omfatter dessuten alle fiskearter, i tillegg til matproduksjon generelt.

Katsuhisa Takesue i Global G.A.P. Jobber for bærekraftig mat i hele verdikjeden. FOTO: Neumannn/Sjømatrådet

- Det er vanskelig for japanske produsenter å få sertifisering hos oss fordi de sjelden er bærekraftige i hele verdikjeden, fortalte Katsuhisa Takesue i Global G.A.P. i sitt innlegg på seminaret.

Men et flertall av de norske sjømatprodusentene kan skilte med sertifisering både fra Global G.A.P, ASC og MSC.

- Jeg er veldig imponert over hvor langt fremme norske produsenter og myndigheter er i forhold til bærekraft, uttrykte Takesue.
For Japan sin del ser han lysere på fremtiden nå enn han gjorde før.

- For noen få år siden ga jeg nesten opp å få folk til å bry seg, men i dag har betegnelsen ESG begynt å bli populær også i Japan, særlig blant den yngre delen av befolkningen. Vi vet at bærekraftstrenden også vil komme hit. Da gjelder det å være forberedt!