Slik blir markedsinvesteringene for norsk sjømat i 2022

Til neste år skal Sjømatrådet markedsføre norsk fisk og skalldyr i rundt 30 land verden over. Spania og Sør-Korea blir budsjettvinnerne

Budsjettet som skal dekke PR og reklamekampanjer i markedene i 2022 er på litt over 300 millioner kroner, omtrent det samme som i år. Nå er planene for hvordan og hvor pengene skal brukes i boks.

-Hvert år har vi som mål å ha markedsplanene klare i begynnelsen av oktober slik at eksportørene skal kunne benytte seg av dem i sitt eget markedsarbeid. Vi regner med å gjøre noen justeringer, men med få unntak er det meste nå på plass, kan Børge Grønbech fortelle.

Han er direktør for globale operasjoner i Sjømatrådet, og det er han som holder i trådene til det internasjonale arbeidet for norsk sjømat. Planene for det enkelte land og den enkelte bransje utarbeides sammen med de ulike markedsgruppene.

Skrei og skalldyr

Med unntak av konvensjonell sektor, som får en nedgang i budsjettet, blir det ingen store endringer når det gjelder fordeling av pengepotten til neste år. Børge Grønbech vil likevel fremheve følgende:

-Vi har øremerket ca. 15 millioner kroner til å løfte frem skreien og annen hvitfisk i Spania. Spania er et viktig hvitfiskmarked, og skreien har allerede blitt et yndet sesongprodukt blant spanjolene. Men det er fortsatt et stort vekstpotensial, og det ønsker vi å utnytte.

Skreien er populær i Spania. Her fra en tidligere skreikampanje i Spania med sjømatutsending Bjørn-Erik Stabell i spissen. Til neste år blir det nok en gang ekstra fokus på skreien. FOTO: Norges sjømatråd

Skalldyrkategorien får en budsjettøkning på 2 millioner kroner sammenliknet med i år. Her blir det økt fokus og innsats på krabbe i enkelte markeder.

-2021 har vært et godt år for krabbe. For eksempel har det vært stor etterspørsel etter kongekrabbe i Sør-Korea, og snøkrabbe i USA. Til neste år skal vi derfor konsentrere oss litt ekstra om land der etterspørselen og vekstpotensialet er stort.

Det totale beløpet på ca. 300 millioner kroner skal fordeles slik:

•Laks-143 millioner kroner

•Hvitfisk (fersk og frossen)-67,5 millioner kroner

•Konvensjonell (tørrfisk, klippfisk og saltfisk)-38,5 millioner kroner

•Pelagisk-32,5 millioner kroner

•Skalldyr-19 millioner kroner

Fem på topp

Hvordan og hvor pengepotten skal brukes og fordeles vurderes fra år til år. Det avhenger av faktorer som størrelsen på eksportavgiften og markedet, konkurransesituasjonen, vekstpotensialet og etterspørselen. Til neste år blir følgende fem land «budsjettvinnerne»:

•Sør-Korea-32 millioner kroner

•Spania-28,5 millioner kroner

•Frankrike-22.5 millioner kroner

•Japan-19,5 millioner kroner

•Kina-17 millioner kroner

Børge Grønbech forklarer:

-For Spania er det ekstrainnsatsen på skrei og torsk som gjør at landet havner på budsjett-toppen, mens det i Sør-Korea skal brukes et betydelig beløp på laksekampanjer i 2022. Hvert år velger vi ut mellom 1-3 land der vi gjør en storsatsing på laks. I år er det Spania, Frankrike og Italia, til neste år står Sør-Korea for tur. I Sør-Korea ser vi en stor vekst i etterspørselen etter norsk laks, men kjennskapen til laks fra Norge er relativt lav blant forbrukerne. Mye av kampanjetrykket vil derfor rette seg mot de som til syvende og sist skal kjøpe laks i butikken og spise den hjemme. I tillegg til Sør-Korea kommer vi også til å vurdere ytterligere ett satsingsland for laksen. Det bestemmes i løpet av første kvartal 2022.

Flere prioriteringer

I tillegg til budsjettvinnerne, blir det flere endringer i prioriteringene fra i år hva angår både land og arter. Fra neste år dobles blant annet innsatsen i nye markeder som Midt- Østen, Israel og Vietnam. I år ligger budsjettet på 6,3 millioner kroner. Til neste år vil det økes til 12,8 millioner kroner.

-Dette er en viktig satsing som skal bidra til økt etterspørsel i flere markeder og fremtidig vekst for den norske sjømateksporten, sier Grønbech.

Videre styrkes aktiviteten for makrell i Asia. Ikke bare i Japan og Sør-Korea, som allerede importerer store mengder norsk makrell, men også i Vietnam og Thailand.

-Den siste tiden har makrelleksporten til Sørøst-Asia hatt en positiv utvikling. Den utviklingen ønsker vi å opprettholde, samtidig som vi mener det er viktig å sørge for at etterspørselen sprer seg til flere land.

Også for Norge blir det forandringer i markedsarbeidet til neste år. Norge er et viktig sjømatmarked marked, men det norske sjømatkonsumet hatt en nedadgående trend over lengre tid- med unntak av en liten utflating av kurven den siste tiden.

-Vi har allerede omorganisert med et nytt Norden-team og relansert nettsiden Godfisk.no. Et viktig fokus for teamets kampanjearbeid fremover blir å samarbeide tett med næringen, og bidra til at flere nordmenn, spesielt den litt yngre garde, spiser mer sjømat. Det vil merkes med blant annet med «trøkk» på TV-kampanjer, reklame på digitale flater og i sosiale medier samt en rekke PR-aktiviteter.

Sist, men ikke minst ønsker Børge Grønbech å trekke frem ordningen med bedriftsinitiativ hvor Sjømatrådet har satt av 26 millioner kroner i neste års budsjett.
Bedriftsinitiativ er en samfinansiering mellom Sjømatrådet og enkeltbedrifter der bedriftene på eget initiativ har planer om nye prosjekter. Sjømatrådet kan finansiere inntil 50 prosent av prosjektene.

Detaljert oversikt over markedsplanene for 2022 (krever innlogging)