Sjømatlysten er der, men konsumet fortsetter å falle

De fleste nordmenn sier de ønsker å spise mer sjømat. Likevel viser de nyeste beregningene at konsumet fortsatt peker nedover.

På et år har det norske sjømatkonsumet gått fra 18,26 kilo til 17,94 kilo per person (2024 – 2025). Fallet er lite, kun 2 %, men over tid er det merkbart: De siste 10 årene har konsumet gått ned med 2,8 kilo – tilsvarende 13,5 %, eller rundt 15 sjømatmåltider i året per person.
Utregningene er basert på innkjøpstall fra distributører til dagligvarekjedene og storhusholdningene i Norge, og er utarbeidet av Flesland markedsinformasjoner.

Grafen viser utviklingen i det norske sjømatkonsumet mellom 2010 - 2025. målt i totalmengde (tonn) og per innbygger (kilo). Produktvekten er den mengden mat som faktisk er klar til å spises eller selges – etter at skinn, bein, hode, innmat og annet som ikke brukes, er fjernet.

- Det er flere årsaker til konsumnedgangen, og årsakssammenhengen er kompleks, sier Agnete Bell, som jobber i Sjømatrådet og er manager for Norge.

Hun peker blant annet på kvotenedgang for torsk, prisøkning og nye mattrender der fisk ikke er en naturlig ingrediens.
Samtidig er det også mye som er positivt.

-De fleste nordmenn sier de ønsker å spise mer fisk, og sjømat er i vinden - godt hjulpet av helsetrender og med solid drahjelp fra Haaland og fotball-VM.

Pris og kvotenedgang

Torsk har vært nordmenns nest mest populære middagsfisk over flere år, men på fem år har torskekvotene blitt redusert med nærmere 70 %. Også seien har det blitt vanskeligere å få tak i. Lite tilgjengelig fisk gir lavere salg og høyere priser.

Generelt var nordmenns handlekurver nesten 42 % dyrere i 2025 enn de var i 2016. Mens noen matvaregrupper hadde en mer moderat prisvekst i denne perioden, steg andre matvarer langt mer enn gjennomsnittet. Fisk og skalldyr tilhører den sistnevnte kategorien, ifølge tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå).Fisk og sjømat hadde også en langt høyere prisstigning enn konkurrerende proteiner.

Prisøkning i prosent for ulike matvaregrupper i perioden 2016 - 2025

1. Oljer og fett 62,15 %
2. Fisk og annen sjømat 59,07 %
3. Grønnsaker og belgfrukter 41, 72 %
4. Frukt og nøtter 39,57 %
5. Brød og kornprodukter 37,98 %
6. Frukt- og grønnsaksjuice 37,96 %
7. Kjøtt 36,78 %
8. Melk, ost, egg og andre meieriprodukter 35,37 %
9. Sukker, syltetøy, honning, sjokolade og sukkervarer 24,31 %

Prisbildet har samtidig slått ulikt ut for de viktigste sjømatartene. Lavere laksepris har bidratt til økt laksesalg den siste tiden, men torskesalget er kraftig redusert grunnet de lave kvotene og derav høyere priser.

- Resultatet er at oppturen for laks ikke har klart å kompensere for nedgangen i torsk. I det totale bildet betyr det fortsatt lavere sjømatkonsum og en høyere gjennomsnittspris på sjømat, forklarer Bell.

Haaland spiser fisk

Den negative trenden i sjømatkonsumet er lite oppløftende for den norske folkehelsen. 7 av 10 nordmenn spiser mindre fisk enn helsemyndighetene anbefaler.

Likevel er nordmenns grunnholdning til sjømat positiv: 75 % sier nå at de ønsker å spise mer fisk (Norstat, utarbeidet for Schibsted Nyhetsmedier, 2025).

- Og vi ser at folk spiser mer fisk når forholdene ligger til rette for det, fortsetter Sjømatrådets norgesmanager.

For eksempel øker konsumet betydelig når butikkene har tilbudskampanjer, sjømaten blir billigere og fisk og skalldyr promoteres i mediene. Salget av både laks og reker fikk en stor opptur i 2025 som følge av kampanjer og prisreduksjoner på disse artene.

- Også vårt samarbeid med influensere, og ikke minst fotball-VM og superspissen Erling Braut Haaland, har veldig god effekt og «boostet» interessen for sjømat.

Denne selfien av Haaland som spiser laks har fått 23 millioner visninger og nesten 680 000 likes på Godfisks Instagram. FOTO Aparent

Nordmenn likevel blant de som spiser mest sjømat i verden

Konsumnedgang til tross, Norge ligger nå helt oppe på niende plass i sjømatkonsum i verdenssammenheng, ifølge oppdaterte tall fra FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk).
FAO beregner konsumet i alle verdens land ut fra import-tall og landenes egen sjømatproduksjon, målt i hel fisk (før den blir renset for alt som ikke skal spises). Dette gjør at FAOs tall er høyere enn Flesland-tallene. Ut fra FAOs regnemåte spiser hver nordmann i snitt 49,1 kilo sjømat i året. Det er langt over Europa-snittet som er 21,6 kilo.

På toppen av denne listen ligger blant annet Island, Maldivene, Portugal og Sør-Korea.

Hvilken sjømat spiser vi mest av hjemme?

I 2025 var dette den mest populære sjømaten:

1.Fryste skallreker
2.Fiskekaker
3.Fersk naturell laksefilet
4.Fiskegrateng
5.Fryst naturell laksefilet

Kilde: Nielsen IQ, refererer til det som er solgt i dagligvarebutikkene.

Selv om fryste skallreker topper listen over enkeltprodukter, viser listen også hvor sterkt laksen står i norske handlekurver: Fersk naturell laksefilet ligger på tredjeplass, mens fryst naturell laksefilet ligger på femteplass.

– Ser vi de to laksefiletene samlet, betyr det i praksis at laksefilet er nordmenns favoritt i sjømatdisken. At rekene tok førsteplassen i 2025, skyldes ikke bare at nordmenn elsker reker. Det skyldes også butikkampanjer og lavere rekepriser, utdyper Agnete Bell.

I løpet av årets første måneder (2026) har lakseprisene gått ned, og de ferske laksefiletene har gjenerobret førsteplassen.

-Dette er nok et eksempel på hvor stor betydning pris har for hva folk faktisk legger i handlekurven, understreker Bell.

Ny samarbeidsavtale på trappene

I 2016 inngikk norske helsemyndigheter en intensjonsavtale med matbransjen, matprodusenter og næringsorganisasjoner, inkludert Norges sjømatråd. Hensikten var å stimulere til et sunnere kosthold, deriblant å øke sjømatkonsumet.
En ny og revidert samarbeidsavtale, også kalt Kostholdspartnerskapet, er nå på trappene. Regjeringen har i tillegg varslet om etableringen av et eget sjømatnettverk for å samle næringen i arbeidet med å snu den negative konsumutviklingen.

Agnete Bell mener at et enda tettere samarbeid mellom myndighetene, næringen og dagligvarebransjen vil være viktig når nye strategier skal diskuteres.

– Det krever felles innsats fra alle aktørene. Vi ser at det virker når alle drar i samme retning for å løfte frem sjømaten, sier Bell.