Følg Norges sjømatråd

​Koronavirusets konsekvenser for norsk sjømateksport

Nyhet   •   jun 25, 2020 07:00 CEST

Fiskedisk i Sør-Korea med emballerte produkter. Foto: Norges sjømatråd

Koronapandemien fører til økt usikkerhet i verdenshandelen og vi ser endringer i forbrukeradferd og transportmønster som påvirker flere markeder. Spesielt utsatt er restaurantsegmentet (Horeca), mens det rapporteres om en økning i dagligvare og matleveringstjenester til hjemmet som følge av utstrakt hjemmekarantene i flere berørte markeder. En svekket norsk krone bidrar til å dempe noe av effekten knyttet til lavere etterspørsel.


Sjømatrådets statusoppdatering per 25. juni 2020:

Eksporten av fersk laks til Kina falt med 97 prosent forrige uke til 15 tonn sammenlignet med samme uke i fjor. Sammenlignet med uke 24 i år var nedgangen på 94 prosent.

- Det kraftige fallet i ukeseksporten av laks til Kina må sees i lys av siste tids utvikling av Covid-19 i Beijing og effekter dette har hatt for handelen med og etterspørselen av laks. Kinesiske myndigheter slo i forrige uke fast at laks ikke er smittekilden for utbruddene og vi kan på den måten si at situasjonen er mer avklart. Det er samtidig for tidlig å si noe om hvilke effekter det nye utbruddet av Covid-19 vil ha for etterspørselen etter fersk laks fremover, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.

- Når situasjonen etter hvert normaliserer seg, har vi stor tro på det kinesiske sjømatmarkedet og videre potensial for norsk laks, sier Braathen.

Hittil i år har Norge eksportert 9 958 tonn fersk laks til Kina. Det er en nedgang på 13 prosent fra samme periode i fjor.

Lakseeksporten ned 3 prosent forrige uke

Forrige uke var det en nedgang i lakseeksporten på 3 prosent målt i rund vekt* til 22 883 tonn. Eksporten av fersk hel laks til Asia falt med 38 prosent forrige uke til 1 619 tonn, mens eksporten av fersk hel laks til EU gikk ned med 1 prosent til 14 148 tonn fra samme uke i fjor.

Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks var forrige uke på 61,90 kr per kilo. Det er en nedgang på 5 prosent fra samme uke i fjor. Eksportprisen til EU målt i euro var 13 prosent lavere forrige uke, 5,65 euro per kilo.

- Vi ser at når prisen faller går det høyere volumer til videreforedlingsmarkeder som for eksempel Polen og Litauen. Forrige uke økte eksporten av fersk hel laks til Polen med 24 prosent til 3 483 tonn og 5 prosent til Litauen til 581 tonn, sier Paul Aandahl, Sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Det har vært en svakere utvikling i lakseeksporten til Asia siden uke 23, som må ses i sammenheng med den sterke prisøkningen for stor laks og den siste tids utvikling av Covid-19 i Beijing. Eksporten av fersk laks til Asia har gått ned med 23 prosent de siste tre ukene. I samme periode har eksporten til EU økt med 1,5 prosent. Eksportandelen til EU var forrige uke på 80 prosent, mot 75 prosent for samme uke i fjor. Lakseeksporten falt til alle markeder i Asia forrige uke, med unntak av Sør-Korea, sier Aandahl.

*Summen av eksporten av fersk hel laks, fersk filet av laks, fryst hel laks og fryst filet av laks omregnet til rund vekt.

Fortsatt vekst for fryste fileter av torsk

Forrige uke gikk eksporten av fersk hel torsk ned med 22 prosent til 260 tonn. Eksporten av fryst hel torsk økte med 58 prosent til 852 tonn, mens eksporten av fryste fileter av torsk økte med 104 prosent til 282 tonn. Eksporttallene er sammenlignet med uke 25 i 2019.

Eksporten av klippfisk av torsk økte med 46 prosent i uke 25 til 564 tonn, klippfisk av sei økte med 33 prosent til 697 tonn.

- Veksten i eksporten av fryst filet av torsk fortsetter. Dette skyldes som tidligere nevnt økt etterspørsel etter ferdigpakkede produkter i dagligvarehandelen i flere av de viktigste torskemarkedene, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Selv om det har vært vekst i eksporten av klippfisk av torsk de siste ukene fra svært lave volumer i mai, ligger eksportvolumene hittil i år fortsatt under fjoråret, sier Pettersen.

  

Sjømatrådets statusoppdatering per 18. juni 2020:

Torsdag i forrige uke ble det påvist tilfeller av Covid-19 i Beijing som ble knyttet til hovedstadens største ferskvaremarked Xinfadi. I jakten på smittekilden ble det søkt blant både mat og mennesker, noe som også rammet norsk laks.

Kinesiske “Center for Disease Control and Prevention” slo onsdag denne uken fast at laks ikke er smittekilden for utbruddene.

Berørte norske sjømateksportører har rapportert om logistikkutfordringer til Beijing. På grunn av det nye smitteutbruddet har også en rekke flyvinger til og fra Beijing blitt kansellert.
 

- Etter at lakseprisen til Kina de siste ukene har økt, har vi sett en nedgang i den totale eksporten av fersk hel laks. Forrige uke falt eksporten av fersk hel laks til Kina med 34 prosent i til 240 tonn. Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser det nye smitteutbruddet i Beijing vil ha for lakseeksporten fremover, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.

Lakseprisen nådde igjen 70 kroner per kilo

- Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks var forrige uke på 70 kr per kilo. Det er på samme nivå som i fjor. Det er den høyeste eksportprisen som er målt siden starten på koronaperioden i uke 9, da lakseprisen var på 72,85 kroner per kilo, sier Paul Aandahl, Sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

9 prosent økning i lakseeksporten i uke 24

I koronaperioden fra uke 9 til og med uke 24 var lakseeksporten totalt på samme nivå som i fjor. Forrige uke var det en økning i lakseeksporten på 9 prosent målt i rund vekt til 24 021 tonn*.

Grafen viser en sammenstilling av summen av eksporten av fersk hel laks, fryst hel laks, fersk filet, fryst filet og røykt laks.

- Det har vært en svakere utvikling i lakseeksporten til Asia i løpet av de siste ukene, samtidig som eksporten til EU har økt. Eksporten av fersk hel laks til Asia falt med 14 prosent forrige uke, mens eksporten til EU økte med 16 prosent forrige fra samme uke i fjor, sier Aandahl.

*Merk at vi sammenligner mot en uke med kun 4 arbeidsdager fjor (uke 24 2019 var uken med 2. pinsedag)


60 prosent økning i lakseeksporten til Italia

- Italia har vært hardt rammet av koronautbruddet og etter at landet gradvis har startet gjenåpningen og restaurantene og sushiutsalgene åpnet 3. juni, ser vi at lakseeksporten begynner å ta seg opp igjen fra bunnoteringen i uke 12. De siste tre ukene har eksporten av fersk hel laks til Italia økt med 60 prosent og for første gang siden koronautbruddet i landet startet passerte eksporten av fersk hel laks forrige uke fjoråret. I forrige uke økte eksporten av fersk hel laks til Italia med 13 prosent til 1212 tonn, sier Trym Eide Gundersen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Italia.


Nedgang for fersk torsk og fortsatt vekst for fryste fileter

Så langt i år er eksporten av fersk hel torsk på nivå med fjoråret. I koronaperioden fra uke 9 til og med uke 24 falt eksporten med 6 prosent, og fallet kom tidlig i perioden. Forrige uke gikk eksporten av fersk hel torsk ned med 28 prosent til 270 tonn.

- Reduserte fangster av torsk tilgjengelig har ført til et fall i eksporten av fersk hel torsk forrige uke. Dette har også bidratt til at prisene har økt noe siden bunnoteringen i uke 22. Gjennomsnittlig eksportpris forrige uke var 35,83 kroner per kilo. Dette til tross for at den norske krona har styrket seg de siste ukene. Prisen er likevel lavere enn for samme periode i fjor, og vitner om en fortsatt utfordrende situasjon i markedene, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Hittil i år har det vært en vekst i eksporten av fryst hel torsk på 4 prosent. I koronaperioden fra uke 9 til og med uke 24 har eksporten av fryst hel torsk økt med 23 prosent. Sist uke økte eksporten av fryst hel torsk med 186 prosent sammenlignet med uke 24 i 2019, til 595 tonn.

Så langt i år har eksporten av fryst filet av torsk økt med 3 prosent til 6 600 tonn sammenlignet med samme periode i fjor. I koronaperioden fra uke 9 har eksporten økt med 11 prosent. De siste åtte ukene har eksporten vært betydelig over samme periode i fjor. Forrige uke økte eksporten av fryste fileter av torsk med 273 prosent sammenlignet med samme uke i fjor, til 355 tonn.

- Økt etterspørsel etter ferdigpakkede produkter i dagligvarehandelen i flere av de viktigste torskemarkedene har bidratt til vekst i eksporten av fryst filet av torsk de siste åtte ukene. Spesielt har vi sett en vekst etter tilberedte produkter, som for eksempel panert torsk. Årsakene til dette er blant annet mindre tilgang på fersk fisk, og forbrukernes behov for lagringsvennlige produkter, sier Pettersen.


Utfordrende klippfiskmarked

Så langt i år har det vært nedgang i eksporten av saltet hel torsk og klippfisk av torsk på henholdsvis 9 prosent og 20 prosent. I koronaperioden fra uke 9 har eksporten av saltet hel torsk falt med 12 prosent og klippfisk av torsk har falt med 26 prosent.

Eksporten av saltet hel torsk gikk ned med 52 prosent til 275 tonn i uke 24 sammenlignet med samme uke i fjor. I samme periode gikk eksporten av klippfisk av torsk ned med 6 prosent til 595 tonn.

- Selv om det har vært vekst i eksporten de siste ukene fra svært lave volumer i mai, ligger eksportvolumene fortsatt under fjoråret. De økte volumene har ført til prisfall målt i norske kroner sammenlignet med starten av året. Forrige uke var gjennomsnittlig eksportpris for klippfisk av torsk på 82,49 kroner per kilo, noe som er 8 prosent lavere enn uke 23 i år og 2 prosent lavere enn samme uke i fjor. Dette er første gang prisen på klippfisk faller under fjoråret, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Eksporten av klippfisk av sei har falt med 5 prosent så langt i år. I koronaperioden fra uke 9 til uke 24 har eksporten økt med 6 prosent, og i forrige uke økte eksporten av klippfisk av sei med 8 prosent til 781 tonn. Den et er fortsatt vekst til de største markedene Jamaica og den Dominikanske republikk.

- De siste ukene har det vært jevn vekst i eksporten av klippfisk av sei til både Jamaica og den Dominikanske republikk. Selv om prisene fortsatt er over fjoråret, målt i norske kroner, ser vi at prisene faller fra de høye nivåene tidligere i år. Situasjonen i Brasil er fortsatt utfordrende, og vi har ikke registrert noe eksport til dette markedet de siste ukene, sier Pettersen.


Sjømatrådets statusoppdatering per 4. juni 2020:

Sjømateksporten opplever et verdifall for andre måned på rad. I mai eksporterte Norge sjømat for 7,8 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 764 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med mai i fjor.

- Nedgangen i eksportverdien skyldes bortfall av restaurantsegmentet i flere markeder. I tillegg opplever vi økte fraktkostnader fordi mange passasjerfly som tidligere har fraktet fersk sjømat nå er satt på bakken. Et annet element som bidrar til å dra ned eksportverdien, er svekket kjøpekraft og betydelig usikkerhet i verdikjeden og i enkeltmarkeder, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

Nedgang for laks, klippfisk og skalldyr i mai

I april opplevde Norge et fall i eksportverdien for sjømat for første gang på 18 måneder. I mai fortsetter dette verdifallet. Gangsø peker på tre faktorer når han skal forklare den negative trenden de to siste månedene:

  • Eksporten av fersk hel laks faller
  • En utfordrende markedssituasjon i viktige klippfiskmarkeder
  • Lavere eksportert volum av reker og kongekrabbe

Selv om det var fall i verdien i april og mai, bidrar sjømateksporten i januar, februar og mars til at det totalt sett er en verdivekst i 2020. Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 44,6 milliarder kroner. Det er en økning i verdi på 1,5 milliarder kroner, eller 3 prosent, mot samme periode i fjor.

Pressemelding om utviklingen i norsk sjømateksport for mai og hittil i år.

Sjømatrådets statusoppdatering per 28. mai 2020


Sjømatrådets sjømatanalytikere Paul Aandahl og Ingrid Kristine Pettersen oppsummerer sentrale trekk i utviklingen av sjømateksporten så langt:

  • Ferdigpakkede sjømatprodukter er koronapandemiens vinner. Mens hardt rammede sjømatprodukter som selges til restaurantmarkedet på sikt vil se en økning, vil svekket kjøpekraft utfordre tradisjonelle produkter som klippfisk, saltfisk og tørrfisk.
  • Hjemmekonsumet av sjømat har økt i de fleste markeder. I hvilken grad økt hjemmekonsum har kompensert for bortfallet av restaurantkonsumet varierer.
  • Økt salg i onlinekanaler. Eksempelvis rapporteres det i Sør-Korea om at det spesielt er salget av sunne matvarer som øker på nett. Det vises til at folk er mer opptatt av å spise mat de mener er bra for helsen og immunsystemet - som fisk, frukt og grønt, og at konsumentene i enda større grad er opptatt av at maten de spiser er trygg.
  • Vi forventer svekket kjøpekraft ute i markedene. Økt arbeidsledighet gjør at folk får dårligere råd. Det er usikkert hvordan dette vil slå ut på konsumet for de ulike produktene.
  • For klippfisk av både torsk og sei, saltfisk og tørrfisk er det stor usikkerhet til hvordan redusert kjøpekraft i hovedmarkedene vil påvirke etterspørselen og eksporten fremover.
  • Etter hvert som restaurantmarkedet gradvis åpnes opp igjen i ulike markeder vil vi se en økning i sjømateksporten fremover. Begrenset bevegelsesfrihet og portforbud har vært viktige virkemidler for å begrense smitte i flere land. Eksempelvis fikk befolkningen i Frankrike økt bevegelsesfrihet fra 11. mai og restauranter og kafeer er ventet å åpne igjen fra 2. juni i de regionene som defineres som grønn.
  • Til tross for økte fraktrater til oversjøiske markeder så ser vi en dreining i varestrømmen av fersk laks mot Asia. Det skyldes vekst i markeder som i stor grad har startet med gradvis gjenåpning etter koronaepidemien, slik som Kina, Hongkong og Sør-Korea. 

Prisvekst og volumnedgang for lakseeksporten

Så langt i år ser vi at lakseeksporten målt i rund vekt er på samme nivå som fjoråret, hittil i år er det eksportert 454 000 tonn laks.

Det var en nedgang på 11 prosent i eksporten av fersk hel laks til 15 478 tonn i uke 21 sammenlignet med uke 22 i fjor*. Eksporten av fersk filet økte med 17 prosent til 1 662 tonn, fryst filet økte med 54 prosent til 1 079 tonn. Omregnet til rund vekt ble det eksportert 21 776 tonn laks forrige uke. Det er 6 prosent nedgang fra uke 22 i fjor.

*Forrige uke var det Kristi Himmelfartsdag, og normalt 4 arbeidsdager så sammenligningen er med tilsvarende uke i fjor, altså uke 22 2019.

- Prisveksten for fersk hel laks fortsetter. Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks i uke 21 var 65,45 kroner per kilo. Det er en økning på 6 prosent fra samme uke i fjor. Prisen er imidlertid lavere enn på samme tid i fjor målt i euro, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- For første gang siden koronaperioden startet i uke 9, ser vi nå at lakseprisen har passert fjorårets pris for samme uke, sier Aandahl.

- Vi ser en fortsatt positiv utvikling i eksporten av fersk hel laks til videreforedlingsmarkeder som Polen og Nederland. Eksporten av fersk filet av laks bidrar til å stabilisere eksporten til viktige oversjøiske konsummarkeder som USA og Japan og til større konsummarkeder i Europa som for eksempel Frankrike, sier Aandahl.

Til USA ser vi at veksten i eksporten av fersk filet har økt med 57 prosenten siden uke 14. Etter at fraktkapasiteten til USA ble kraftig redusert fra uke 12 har særlig eksporten av hel fersk laks vært utfordrende.

Fortsatt volumvekst og prisfall for fersk torsk

Så langt i år ser vi at eksporten av fersk hel torsk er på nivå med fjoråret. I koronaperioden fra uke 9 til og med uke 21 falt eksporten med 6 prosent, spesielt tidlig i perioden.

Eksporten av fersk torsk økte med 31 prosent i uke 21 til 902 tonn. I tillegg til Danmark som er et tradisjonelt omlastingsmarked, ble det eksport fersk hel torsk til Spania, Nederland og Sverige i uke 21.

Hittil i år ser vi et fall i eksporten av fryst hel torsk på 4 prosent. Mens eksporten av fryst hel torsk har økt med 12 prosent fra uke 9 til og med uke 21. Forrige uke gikk eksporten av fryst hel torsk ned med 30 prosent sammenlignet med uke 21 i fjor. Eksporten av fryst filet, ikke blokk, økte med 108 prosent i uke 21.

- Sist uke så vi en vekst for både fersk hel torsk, hyse og sei. Fallende etterspørsel i markedene har påvirket prisutviklingen, først og fremst på de ferske produktene. Til tross for en svært svak norsk krone ser vi et betydelig prisfall målt i norske kroner. Prisen er nå 6 prosent lavere enn på samme tid i fjor, mens prisen har falt med 34 prosent fra et historisk høyt nivå i uke 1, sier Pettersen.

Fortsatt utfordrende i konvensjonellmarkedene, med noen unntak

Så langt i år har det vært nedgang i eksporten av saltet hel torsk og klippfisk av torsk på henholdsvis 4 prosent og 17 prosent. I koronaperioden fra uke 9 har eksporten av saltet hel torsk falt med 22 prosent og klippfisk av torsk med 7 prosent.

Eksporten av saltet hel torsk økte med 2 prosent til 613 tonn i uke 21 sammenlignet med samme uke i fjor. I samme periode gikk eksporten av klippfisk av torsk ned med 81 prosent til 160 tonn.

Eksporten av klippfisk av sei har falt med 7 prosent så langt i år. I koronaperioden, fra uke 9 til 21, har eksporten økt med 5 prosent, og i uke 21 økte eksporten av klippfisk av sei med 58 prosent til 710 tonn. Kongo var det største markedet i uke 21, etterfulgt av Den Dominikanske republikk og Jamaica.

- Nedgangen i eksporten av klippfisk av torsk startet for alvor rundt påske, mens eksporten av saltet hel torsk hadde volumvekst til og med uke 17 sammenlignet med samme periode i 2019. For klippfisk av torsk har prisene holdt seg høye, målt i norske kroner, mens saltfiskprisene begynte å falle allerede i uke 18. Brasil og Portugal er de to største markedene for klippfisk av torsk. Forventninger om redusert etterspørsel i Portugal de neste månedene og tilnærmet full stopp i det brasilianske markedet bidrar fortsatt til stor usikkerhet fremover, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Omtrent samtidig som det stoppet opp for klippfisk og saltfisk av torsk har eksporten av klippfisk av sei hatt noe vekst. Årsaken til dette er en eksportøkning til både Karibia, Kongo og Kongo-Brazzaville de siste ukene. På denne tiden av året er det normalt sett lavsesong for eksport av klippfisk av sei, så utfordringene i det brasilianske markedet har mindre betydning for utviklingen nå. Samtidig er Brasil et av de to største markedene for klippfisk og forventninger om svak utvikling fremover skaper stor usikkerhet også for seien, sier Pettersen.

- Brasil opplever nå tre kriser samtidig; en sosial, en økonomisk og en politisk krise som forventes å påvirke økonomien og etterspørselen i lang tid fremover. Samtidig har etterspørselen i Den Dominikanske republikk og Jamaica vært stabil til nå sammenlignet med fjoråret. Begge markedene har i liten grad vært rammet av koronaviruset. Selv om markedene er relativt turistavhengige forventes det ikke å påvirke økonomien eller etterspørselen etter klippfisk av sei i stor grad fremover, sier Øystein Valanes, Sjømatrådets fiskeriutsending til Brasil.

  • Oversikt over ukesstatistikk
  • Miniwebinarer fra markedene
  • 4. juni: pressemelding om utviklingen i sjømateksporten hittil i år, inkludert mai måned.

 


Sjømatrådets statusoppdatering per 14. mai 2020:

- Vi ser store endringer i varestrømmen for fersk hel laks som følge av koronasituasjonen. I forrige uke var det for eksempel 20 prosent vekst til Nederland og Storbritannia, mens eksporten til Italia gikk tilbake med 29 prosent og Litauen med 31 prosent, sier Paul T. Aandal, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.


- Eksporten av fersk hel laks til Asia økte med 1 prosent i uke 19 sammenlignet med samme uke i fjor. Det er spesielt tre markeder som har skilt seg positivt ut den siste tiden, Kina, Hong Kong og Israel.

Eksporten av fersk filet av laks til Israel har økt med 144 prosent fra uke 10 til og med uke 19. For fersk hel laks var det imidlertid en nedgang på 14 prosent til 821 tonn. Totalt sett for fersk laks, hel og filet, omregnet i rund vekt var økningen på 28 prosent til Israel i løpet av de siste ti ukene til 2 561 tonn.

Kinesisk laksemarked i god form

- Det kinesiske markedet har utviklet seg veldig bra for norsk laks med en vekst på 44 prosent de siste seks ukene. Dette kan vise en underliggende sterkere etterspørsel enn det som var forventningen for 2020. Godt hjulpet av lave priser viser de siste ukene en betydelig vekst for norsk laks til Kina, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.

Frankrike avventer restaurantåpning

Eksporten av fersk hel laks til Frankrike gikk ned med 6 prosent til 1 305 tonn, mens eksporten av fersk filet gikk ned med 8 prosent til 133 tonn i uke 19 mot samme uke i fjor.

- Mens de fleste franske butikker kunne åpne fra mandag denne uken, er restauranter og kaféer fortsatt stengt. En gradvis gjenåpning blir først besluttet i slutten av mai og vil være avhengig av utvikling i regional smittespredning.

Take away og hjemlevering er fortsatt mulig og kantiner kan nå holde åpent for ansatte, sier Trine Horne, Sjømatrådets fiskeriutsending til Frankrike.

- Vi ser at fransk videreforedlingsindustri går tilnærmet som normalt med tilpasninger til nasjonale smittevernhensyn. De store røykeriene har åpent, og produserer som normalt for perioden. Dagligvarehandelen er preget av strenge smitteverntiltak og vi ser en fortsatt vridning over mot ferdigpakkede produkter. Både laks og torsk har fått mer hylleplass enn tidligere med porsjonspakninger. Ferskvarediskene som tidligere i koronaperioden var stengt ned, har nå stort sett gjenåpnet, sier Horne.

- Dreiningen til økt hjemmekonsum i Frankrike har så langt ikke kompensert for bortfallet av restaurantsegmentet. Det blir derfor interessant å følge med utviklingen i restaurantsegmentet når regionene trolig gradvis åpner opp igjen i juni, avslutter Horne.


Økt eksport av filet gir økning i biprodukter

Det var en nedgang på 2 prosent i eksporten av fersk hel laks til 16 004 tonn i uke 19.
Fersk filet økte med 16 prosent til 1855 tonn, fryst filet økte med 105 prosent til 1152 tonn. Fryst hel laks gikk ned med 1 prosent til 213 tonn. Omregnet til rundt vekt ble det eksportert 22 645 tonn laks. Det er 4 prosent økning fra samme uke i fjor.

- I uke 19 var det en økning i eksporten av både fersk og fryst filet av laks. Vi ser at en økning i filetproduksjonen også gir en økning i eksporten av biprodukter. Fryste biprodukter av laks økte med 15 prosent i uke 19, sier Paul T. Aandal, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks var i uke 19 på 54,89 kroner per kilo, det er en nedgang på 11 prosent fra samme uke i fjor. For ørret var det en nedgang på 23 prosent til 46,21 kroner.

Volumvekst og prisfall for fersk torsk

Basert på ukestatikken ser vi så langt i år et fall i eksporten av fersk hel torsk på 1 prosent. I koronaperioden fra uke 9 til og med uke 19 falt eksporten med 8 prosent. Eksporten av fersk torsk økte med 60 prosent i uke 19 til 1055 tonn. I tillegg til Danmark som er et tradisjonelt omlastingsmarked, ble det eksport torsk til Nederland og Tyskland i uke 19.

Basert på ukestatikken ser vi så langt i år et fall i eksporten av fryst hel torsk på 2 prosent. Mens eksporten av fryst hel torsk har økt med 16 prosent fra uke 9 til og med uke 19. Forrige uke økte eksporten av fryst hel torsk med 3 prosent sammenlignet med uke 19 i fjor. Eksporten av fryst filet, både blokk og ikke blokk, økte med henholdsvis 208 prosent og 15 prosent i uke 19.

- Den store økningen i eksporten av fersk hel torsk sett opp mot uke 19 i fjor bør ses i sammenheng med at eksporten normalt sett er lav når verdens største sjømatmesse, den såkalte «Brusselmessen» arrangeres. Messen ble gjennomført i uke 19 i fjor. Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel torsk falt med 6 prosent til 33,70 kroner per kilo i uke 19 sammenlignet med samme uke i fjor. Dette er også et betydelig fall fra de høye prisene vi så tidligere i år før koronaperioden inntraff. Dette til tross for en betydelig svekkelse av den norske kronen. Inntrykket er at den ferske torsken i hovedsak går til videreforedlingsmarked. Forklaringen er økt omsetning av spesielt fryste, bearbeidede og/eller prepakkede produkter til dagligvarehandelen i flere markeder. Dette reflekteres også i eksporten av fryste filetprodukter fra Norge, som har hatt vekst i flere uker, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Usikkerhet preger konvensjonellmarkedene

Basert på ukestatikken ser vi et fall i eksporten av saltet hel torsk og klippfisk av torsk på henholdsvis 2 prosent og 6 prosent så langt i år. Eksporten av saltet hel torsk gikk ned med 52 prosent til 451 tonn i uke 19 sammenlignet med samme uke i fjor. I samme periode gikk eksporten av klippfisk av torsk ned med 76 prosent. Det er betydelig fall i eksporten av begge produkter til Portugal de siste ukene.

Eksporten av klippfisk av sei har falt med 9 prosent så langt i år. De siste ukene har det vært vekst i eksporten og i uke 19 økte eksporten av klippfisk av sei med 20 prosent til 909 tonn. Kongo var det største markedet i uke 19, mens eksporten til Jamaica og Den Dominikanske republikk var på nivå med samme periode i fjor.

- Stor usikkerhet i Portugal rundt fremtidig etterspørsel både lokalt og i eksportmarkeder har bidratt til redusert eksport til dette markedet de siste ukene. Prisene holder seg fortsatt høye, målt i norske kroner, men mye av dette kan tilskrives den svake norske kronen. Samtidig ser vi at eksporten av klippfisk av sei har hatt vekst de siste ukene sammenlignet med samme tid i fjor. De siste ukene har vi sett at eksporten til Kongo, Kongo-Brazzaville og Karibia har økt. Selv om dette er positivt er det fortsatt stor usikkerhet til hvordan fremtidig kjøpekraft vil slå ut på etterspørselen også i disse markedene fremover, sier Pettersen. 

- Det er fortsatt god etterspørsel i Kongo. Dette kan til dels forklares av at klippfisk av sei har blitt definert som viktig mat i både Kongo-Brazzaville og Kongo, og importavgiften har blitt redusert, sier Trond Kostveit, Sjømatrådets fiskeriutsending til Vest- og Sentral-Afrika.

Sjømatrådets statusoppdatering per 6. mai 2020:

For første gang siden september 2018 opplever Norge et fall i eksporten av sjømat. I april ble det eksportert 183 000 tonn norsk sjømat til en verdi av 8,2 milliarder kroner. Det er en nedgang på 666 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med april i fjor.

- Et betydelig etterspørselsfall for laks og hvitfisk i april som følge av koronakrisen er hovedårsaken til verdifallet. Dette kan forklares med bortfallet av restaurantsegmentet og økte flyfraktkostnader for ferske produkter til oversjøiske markeder, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

Hittil i år er det eksportert norsk sjømat til en verdi av 36,7 milliarder kroner. Det er en økning i verdi med 2,2 milliarder, eller 6 prosent, mot samme periode i fjor.

Pressemelding om utviklingen i norsk sjømateksport for april og hittil i år

Sjømatrådets statusoppdatering per 30. april 2020:

- Konsekvensene av koronasituasjonen slår ulikt ut i de forskjellige markedene for norsk sjømat. I noen markeder er det volumvekst, mens i andre er det betydelig fall. Hittil har vi sett et fall i etterspørselen etter norsk sjømat totalt sett. For eksempel for laks ser vi at eksportvolumet er stabilt mens prisen målt i euro faller med om lag 30 prosent. Forventninger til fall i kjøpekraft skaper også usikkerhet rundt fremtidig etterspørsel etter for eksempel klippfisk, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Nedgang for hel laks, økning for fersk og fryst filet av laks

- Vi ser en dreining i lakseeksporten mot mer bearbeide produkter. Denne trenden har styrket seg gjennom koronaperioden. Eksporten av laksefilet til flere av de oversjøiske markedene holder seg noe bedre enn eksporten av fersk hel laks til disse markedene. For eksempel ser vi vekst til Japan, Israel og Sør-Korea, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Så langt i koronaperioden, fra uke 9 til og med uke 17, ser vi totalt sett et relativt stabilt eksportvolum for laks, fra 168 000 tonn i fjor til 167 000 tonn i år. For fersk hel laks var det en nedgang på 2 prosent, mens fersk filet økte med 8 prosent og fryst filet økte med 36 prosent. For fryst hel laks var det i perioden en nedgang på 30 prosent. Til Asia gikk eksporten av fersk hel laks tilbake med 6 prosent i perioden, mens EU hadde en tilbakegang på 1 prosent.

- Eksporten av laks til markeder som bearbeider den til dagligvarehandelen har økt i koronaperioden. Polen og Nederland økte med 5 prosent hver og Litauen økte med 46 prosent. Vi ser også vekst i eksporten av fersk hel laks til konsummarkeder som Storbritannia med 5 prosent og Spania med 12 prosent, sier Aandahl.

Foto: Faksimile fra hemkop.se

- Eksporten av fersk laksefilet til Sverige har økt med 23 prosent i løpet av tiden med korona de to siste månedene. Helsides filet er en av de mest solgte lakseproduktene i Sverige og kjøres ofte på kampanje som en trafikkbygger til butikk. Denne uken har kjeden Hemköp helsides laksefilet på kampanje til SEK 99 per kilo, noe som er den laveste prisen vi har sett på flere år, sier Sigmund Bjørgo, Sjømatrådets fiskeriutsending til Sverige.


- Norge eksporterte 16 092 tonn laks forrige uke. Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks var 55,92 kroner. Det er 18 prosent lavere enn samme uke i fjor. Regnet om til euro var prisen 31 prosent lavere, 4,87 euro. Etter et markant prisfall fra uke 9 ser vi nå at prisutviklingen for laks begynner å flate ut, sier Aandahl.

Fortsatt fall for både fersk torsk og klippfisk

- Nedgang i eksporten av fersk hel torsk i koronaperioden skyldes både redusert etterspørsel og reduserte fangster på grunn av dårlig vær. Dreiningen i eksporten av fersk torsk mot videreforedlingsmarked som Polen og Nederland fortsatte også forrige uke. Økt etterspørsel etter fryste og ferske prepakkede produkter i dagligvare i flere markeder forklarer noe av denne veksten, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Økningen i dagligvarehandelen ser imidlertid ikke ut til å veie opp for bortfallet av restaurantsegmentet. Dette bidrar til at prisene målt i norske kroner faller, fra historiske høye nivåer tidligere i vinter, til samme nivå som i fjor. Dette til tross for en svak norsk krone, sier Pettersen.

Eksporten av fersk torsk gikk ned med 7 prosent i uke 17 sammenlignet med uke 17 i 2019 til 1119 tonn. I tillegg til Danmark som er et tradisjonelt omlastingsmarked, var det vekst til videreforedlingsmarkedene Nederland og Polen i uke 17. Eksporten av fryst hel torsk har vært positiv så langt i år. Forrige uke økte eksporten av fryst hel torsk med 26 prosent sammenlignet med uke 17 i 2019. Eksporten av skrei gikk ned med 43 prosent i uke 17 sammenlignet med samme uke året før.

- Vi er nå godt inne i siste uken av skreisesongen og eksporten ligger an til å havne betydelig under fjorårets rekordvolumer. Uavhengig av vær og vind har eksporten av skrei falt betydelig siden koronarestriksjonene ble iverksatt. Den viktigste årsaken er redusert etterspørsel fra restaurantsegmentet i viktige markeder. Samtidig har det vært en god utvikling i dagligvare i Spania som har virket i positiv retning, sier Pettersen.

- Eksporten av klippfisk av torsk falt med 51 prosent i uke 17 sammenlignet med uke 17 i fjor. Det er spesielt til hovedmarkedet Portugal at eksporten faller, det samme ser vi for saltfisk.

Koronasituasjonen bidrar til økt arbeidsledighet og svekket kjøpekraft og det er forventet at etterspørselen i hovedmarkedene for klippfisk påvirkes av dette fremover. Samtidig så vi under finanskrisen at selv med redusert kjøpekraft prioriterte konsumentene i de viktigste markedene å kjøpe klippfisk, sier Pettersen.

- De fleste husholdninger i Portugal tror at deres daglige rutiner vil bli påvirket de neste to månedene. Økonomisk sett så forventer de fleste forbrukere å kutte ned på forbruket sitt og være mer forsiktige med personlig forbruk. Bortfallet av turist- og restaurantmarkedet over tid, sammen med redusert kjøpekraft kan føre til en nedgang i konsumet av klippfisk, sier Johnny Thomassen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Portugal.

- Så lenge koronarestriksjonene opprettholdes i Brasil, og inntil brasilianerne kommer seg tilbake i arbeid, vil det være betydelig redusert etterspørsel etter klippfisk i markedet. Undersøkelser viser at 80 prosent av brasilianerne kun handler basisvarer som følge av krisen: ris, bønner, potet og billige animalske proteiner. Samtidig så vi under finanskrisen at selv med redusert kjøpekraft prioriterte brasilianerne å kjøpe klippfisk. Det kraftigste oljeprisfallet i moderne tid og politisk uro bidrar ytterligere til at det vil ta tid før man ser oppgang i brasiliansk økonomi, sier Øystein Valanes, Sjømatrådets fiskeriutsending til Brasil.

*Merk: på grunn av forskyving av påsken og “røde dager” har vi valgt å se koronaperioden under ett og i mindre grad sett uke 17 mot samme uke i fjor. Koronaperioden har vi her satt fra og med uke 9 til og med forrige uke. Der vi likevel har valgt å se uke 17 mot samme uke i fjor er det viktig å være oppmerksom på at uke 17 i fjor kun hadde 4 arbeidsdager.


  • Oversikt over ukesstatistikk
  • Pressemelding for april og utvikling i sjømateksporten hittil i år kommer 6. mai 2020

Sjømatrådets statusoppdatering per 23. april 2020:

- Det er en sterk etterspørselsvekst etter ferdigpakkede produkter i markedene nå. Dette gir en ny mulighet for videreforedlingsindustrien både i Norge og internasjonalt. Norsk fisk som for eksempel laks og torsk er ettertraktet råstoff til produksjon av emballerte produkter for salg i dagligvarehandelen, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

*Merk: Uken etter påske har normalt 4 arbeidsdager så sammenligningen er med tilsvarende uke i fjor, uke 16 2020 mot uke 17 2019.

- Etter en meget turbulent periode ser vi at prisfallet for laks begynner å flate ut. Fortsatt er det stor reduksjon i salget til enkeltmarkeder, men samtidig der er flere positive trekk å spore, sier Aandahl.

- Totalt økte eksporten av fersk hel laks til Asia som region med 12 prosent. Vi ser en bedring i logistikken til for eksempel Kina som fører til økt eksport av fersk hel laks på 137 prosent til 837 tonn i uke 16. Andre markeder som har en positiv trend er Hong Kong, Taiwan og Sør-Korea. Dette er markeder hvor hjemmekonsumet av norsk laks mer enn kompenserer for bortfallet av restaurantkonsumet, sier Aandahl.

- Etter tre uker med høyere eksport enn tilsvarende uker i fjor, ser vi at det kinesiske markedet for fullt er tilbake for norsk laks. Ettersom Kina går mot en normalisering i aktivitetsnivå og etterspørsel, ser vi ikke noe grunn til at denne utviklingen ikke skal fortsette, sier fiskeriutsending til Kina, Victoria Braathen.

- Også i markeder i EU ser vi lignende tendenser som i Asia. Norge har eksportert mer norsk laks til Spania og Storbritannia de siste ukene. I begge disse markedene ser vi at laks tar en større andel av det totale sjømatkonsumet. Det vil si at det er stadig flere som velger laks, sier Aandahl.

Basert på paneldata fra Kantar ser vi at det i Spania var en vekst i hjemmekonsumet av laks målt i volum på 12 prosent, mens verdien økte med 21 prosent i perioden uke 9 til uke 12. I Storbritannia økte laksen med 18 prosent målt i volum, mens verdien økte med 20 prosent samtidig som sjømatkategorien totalt økte med 20 prosent målt både i volum og i verdi.

I Frankrike økte hjemmekonsumet av laks 21 prosent i volum, men sjømat totalt økte med 11 prosent, i samme periode. Fryst filet av torsk økte med 49 prosent.

Bildetekst: Skrei i butikk i Frankrike. Foto: Norges sjømatråd

- Vi observerer at laksen får økt hylleplass i butikk, samtidig som en del ferskfiskdisker opererer med redusert kapasitet, sier Trine Horne, Sjømatrådets fiskeriutsending til Frankrike. Enkelhet står sterkt, og økt tilgjengelighet av ferdigprodukter av både torsk og laks bidrar til at hjemmekonsumet øker. Sterkest vekst ser vi for fryste produkter. Både lakse- og torskeproduktene øker mer enn sjømatkategorien generelt. I denne perioden har Sjømatrådet gjennomført skrei-kampanje med utsendt kampanjemateriell til over 4000 butikker, i tillegg til god synlighet på tv, print og i sosiale medier, sier Horne.

- Til USA ser det ut til at eksportvolumet av fersk filet av laks har stabilisert seg på samme nivå de siste ukene. Forrige uke var det 331 tonn fersk filet av laks som ble eksportert til USA. Samtidig har eksporten av fersk hel laks blitt redusert kraftig som følge av bortfall av restaurantsegmentet og ser ut til å ha stabilisert seg. Forrige var eksporten av fersk hel laks på 86 tonn. Dette gjenspeiler også den flyfraktkapasiteten som er tilgjengelig mellom Europa, primært London og Amsterdam, og USA. Det er samtidig ikke noe tvil om at fraktkapasiteten setter begrensninger på eksportmuligheten til USA, sier Egil Ove Sundheim, Sjømatrådets fiskeriutsending til USA.

Fall i eksporten av saltfisk og klippfisk

- Selv om eksporten av torsk har gått relativt greit så langt i år, er det stor usikkerhet knyttet til blant annet utvikling i kjøpekraft og etterspørsel og hvilke konsekvenser dette vil få for eksporten fremover. For eksempel ser vi nå etter flere uker med vekst, et fall i eksporten av både saltfisk og klippfisk av torsk, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Eksporten av fersk torsk økte med 31 prosent i uke 16 sammenlignet med uke 17 i 2019 til 1577 tonn. I tillegg til Danmark som er et tradisjonelt omlastingsmarked, var det vekst til videreforedlingsmarkedene Nederland og Polen i uke 16. Eksporten av fryst hel torsk har vært positiv så langt i år. Forrige uke økte eksporten av fryst hel torsk med 53 prosent sammenlignet med uke 17 i 2019.

Eksporten av klippfisk og saltfisk ble redusert med henholdsvis 53 og 33 prosent, samtidig faller også eksporten av tørrfisk ytterligere med 98 prosent.

Sjømatrådets statusoppdatering per 17. april 2020:


- Siden en rekke land har innført restriksjoner som rammer restaurantsegmentet hardt, ser vi i flere markeder en dreining mot mer salg av norsk sjømat i dagligvare, og da spesielt som ferdigpakkede og fryste produkter. Om vi sammenligner påskeeksporten med påskeuken i fjor (uke 16), ser vi en økning i eksporten av både laks og torsk til bearbeidingsmarkeder som Polen og Nederland. Dette er markeder som videreforedler fisken til konsumferdige produkter for salg i dagligvarehandelen, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Det var en nedgang på 4 prosent i eksporten av fersk hel laks i påskeuken. Vi ser nå store endringer i lakseeksporten mellom ulike markeder sammenlignet med påskeuken i fjor. Dette viser at det er stor volatilitet i laksemarkedet som følge av koronasituasjonen, sier Aandahl.

- EU hadde en nedgang på 4 prosent for fersk hel laks i påskeuken. Vi ser at eksporten til videreforedlingsmarkeder som Polen, Nederland og Litauen gikk bra og eksporten til enkeltmarkeder som Spania, Storbritannia, Tyskland og Finland økte, mens det var nedgang til Frankrike og Italia, sier Aandahl.

- Laks er favorittfisken til spanjolene og vi ser en dreining til økt hjemmekonsum som langt på vei har kompensert for bortfallet av restaurantmarkedet i Spania. Eksporten av fersk hel laks til Spania økte med 16 prosent i påskeuken, sier Bjørn Erik Stabell, Sjømatrådets fiskeriutsending til Spania.

- Spania er imidlertid et av de landene i verden som er sterkest rammet av koronaviruset. Det er også et av de landende som har iverksatt de strengeste restriksjoner for sine innbyggere. Dette påvirker selvsagt alle spanjoler som er i sin femte uke med «lock down» og en analyse gjennomført av Kantar TNS viser blant annet at 85 prosent av spanjolene ser negativt på sin egen økonomi fremover, sier Stabell.

- Den totale eksporten av fersk hel laks til Asia var lik med påskeuken i fjor, mens spesielt tre markeder skiller seg positivt ut, Kina, Hong Kong og Taiwan, sier Aandahl.

- Ettersom det kinesiske markedet nå gradvis er på vei tilbake fortsetter Norge å styrke sin posisjon i det kinesiske laksemarkedet. De siste ukers økning viser dette og forrige ukes økning til 623 tonn tilsvarer en vekst på hele 149 prosent sammenlignet med påskeuken i fjor, sier Victoria Braathen Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.

- Sammenlignet med påskeuken i fjor, var det en nedgang på 4 prosent i eksporten av fersk hel laks til 11 993 tonn i påskeuken i år. Eksporten av fersk filet gikk ned med 5 prosent, mens eksporten av fryst filet økte med 123 prosent til 1027 tonn, sier Aandahl.

- Det var en nedgang i gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks på 12 prosent til 59,40 kroner i uke 15 sammenlignet med samme uke i fjor. Målt i euro er prisfallet på hele 33 prosent sier Aandahl.

Torskeeksporten økte i påskeuken

- Eksporten av fersk torsk økte med 56 prosent i påskeuken sammenlignet med påskeuken i fjor til 1033 tonn. I tillegg til Danmark som er et tradisjonelt omlastingsmarked, ser vi en vekst til videreforedlingsmarkedene Nederland og Polen. Også for skreien var det en vekst i påskeuken på 11 prosent til 131 tonn, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Veksten skyldes i stor grad godt vær og gode leveranser av fersk torsk gjennom påskeuken, sier Pettersen.

- Veksten i eksporten av klippfisk og saltfisk fortsatte også forrige uke, målt mot påskeuken i fjor. Vi ser derimot et betydelig fall i eksporten av tørrfisk, både i volum og pris. Dette må ses i sammenheng med de store utfordringene hovedmarkedet Italia møter under koronakrisen i landet, sier Pettersen.

- I Portugal spises det tradisjonelt mye klippfisk i påsken, og til tross for stor usikkerhet i forbindelse med koronakrisen, rapporteres det om at salget av klippfisk gikk fra normalt til usedvanlig godt i år. En kjede rapporterte om “større etterspørsel etter klippfisk enn påskeegg”, sier Johnny Thomassen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Portugal.

- Ved inngangen til 2020 var den brasiliansk realen allerede svak målt mot US dollar. I mars falt den ytterligere som følge av koronaviruset og fall i oljeprisen. Valutasvekkelsen på 31 prosent har kraftig redusert kjøpekraften til brasilianerne, og klippfisken møter lavere etterspørsel i markedet. Så langt i år er volumet redusert med 26 prosent og verdien 22 prosent, sier Øystein Valanes, Sjømatrådets fiskeriutsending til Brasil

- Vi ser en fortsatt prisvekst for de fleste produktene målt i norske kroner, men det er et betydelig prisfall målt i euro spesielt for ferske produkter sammenlignet med påskeuken i fjor. De konvensjonelle produktene som klippfisk og saltfisk holder fortsatt høyt prisnivå også målt i andre valutaer, sier Pettersen.




Sjømatrådets statusoppdatering per 8. april 2020:

Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til fremtidig etterspørsel og logistikk globalt sett. Vi ser tendenser til en gradvis normalisering i asiatiske land som Kina og Sør-Korea.

- Påskesalget er i gang og det rapporteres om etterspørselsvekst for emballerte produkter i dagligvare. I enkeltmarkeder ser vi at ferskfisksalget går ned på grunn av bortfall av restaurantsegmentet og restriksjoner i butikk. Folk handler sjeldnere og kjøper produkter med lengre holdbarhet, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Fall i eksporten av laks uken før påske

Om vi sammenligner med uke 15 i 2019 som var uken før påske i fjor, var det en nedgang på 15 prosent i eksporten av fersk hel laks.

- Normalt sett ser vi en økning i eksporten av laks i uken før påske. I år ser vi en nedgang i lakseeksporten på 13 prosent omregnet til rund vekt, sammenlignet med uke 15 i 2019. Norge eksporterte 17 024 tonn fersk hel laks i uke 14. Det er en nedgang på 15 prosent mot uke 15 i 2019, sier Aandahl.

- Sammenlignet med uke 14 i fjor var det en nedgang på 2 prosent for fersk hel laks, mens eksporten av fersk filet av laks økte med 2 prosent og eksporten av fryst filet økte med 12 prosent. Det var også en nedgang i gjennomsnittlig eksportpris på 6 prosent til 64,27 kroner i uke 14, sier Aandahl.

- Totalt sett økte eksporten av fersk hel laks til EU-markedet med 1 prosent til 14 235 tonn i uke 14. Det var vekst til Litauen (18 %), Tyskland (14 %), Finland (146 %) og UK (25 %), mens det var en nedgang til Polen (8 %), Italia (32 %), Frankrike (16 %), Spania (9 %), sier Aandahl.

- Eksporten av fersk filet av laks økte med 2 prosent i uke 14 til 1801 tonn. Eksempelvis økte eksporten til EU (7 %), Japan (37 %), Sverige (51 %), Israel (154 %) og Sør-Korea (25 %), sier Aandahl.

- Det var en nedgang på om lag 7 prosent i eksporten av fersk hel laks til Asia i uke 14. For første gang siden koronautbruddet har eksporten til Kina overgått tilsvarende uke i 2019. I uke 14 økte eksporten av fersk hel laks til Kina med 32 prosent til 572 tonn. Det var også vekst til Sør-Korea (4 %) og Taiwan (2 %). Det var nedgang i eksporten av fersk hel laks til Thailand (75 %) og Malaysia (69 %). Årsaken til nedgangen i Thailand er i stor grad knyttet til redusert etterspørsel fra turistnæringen, mens nedgangen til Malaysia i større grad er knyttet til bortfall av flyfraktkapasitet, sier Aandahl.

Det var en nedgang i eksporten av fersk hel laks til USA på 72 prosent i uke 14. Det skyldes redusert etterspørsel fra restaurantmarkedet og kraftig redusert transportkapasitet fra uke 12.

Fortsatt volumvekst for fryst hel torsk og klippfisk i uke 14

Norge eksportere 1 857 tonn fersk hel torsk i uke 14. Det er en økning på 16 prosent fra samme uke i fjor. Eksporten av fryst hel torsk økte med 65 prosent til 1 007 tonn i uke 14. For fersk hel skrei ser vi en nedgang på 40 prosent til 262 tonn i uke 14.

- Eksporten av fersk hel torsk økte med 16 prosent i uke 14. Økningen kommer som følge av bedre vær og økte fangster av torsk. Størst vekst var det til videreforedlingsmarkedene Nederland og Polen, som produserer fryste produkter til dagligvare for å møte en økende etterspørsel, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Selv om prisen fortsatt er noe høyere i norske kroner, er prisene målt i euro betydelig lavere enn uke 14 i fjor. Vi ser samtidig at nedgangen i eksporten av fersk skrei fortsetter som følge av bortfall av restaurantsegmentet og begrenset utvalg i ferskfisker rundt i Europa, sier Pettersen.

- Veksten for fryst hel torsk fortsetter også i uke 14, og vi ser blant annet en sterk økning på 128 prosent til Storbritannia. Dette skyldes økt etterspørsel etter fryst fisk i dagligvare i Storbritannia, samtidig som etterspørselen til foredlingsindustrien øker tilsvarende. For fryst torsk øker prisene, også målt i andre valuta som dollar og pund, sier Pettersen.

- Vi ser en fortsatt vekst på 32 prosent i klippfiskeksporten til Portugal i uke 14. Prisen målt i norske kroner øker, samtidig som prisen målt i euro faller. For klippfisk av torsk har vi sett en positiv utvikling totalt sett så langt i år, men en svak etterspørselsutvikling i viktige enkeltmarkeder skaper usikkerhet fremover. For saltfisken ser vi en nedgang i eksporten på 19 prosent, samtidig som prisen øker både i norske kroner og i euro, sier Pettersen. 

Oversikt over ukesstatistikk.

Sjømatrådets statusoppdatering per 1. april 2020:

Norge som sjømatproduserende nasjon er svært tilpasningsdyktig. De største utfordringene per nå er knyttet til bortfall av restaurantsegmentet globalt, noe som rammer enkeltaktører hardt. Det fortsatt stor usikkerhet knyttet til fremtidig etterspørsel og logistikk globalt sett. Vi ser tendenser til en gradvis normalisering i asiatiske land som Kina og Sør-Korea.

- Som de tidligere ukene ser vi også nå en fortsatt reduksjon for fersk sjømat og en økning for fryst og konvensjonelle produkter, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Påskesalget står for døren og eksporten av fersk laks til Storbritannia og Sverige økte i uke 13 med henholdsvis 27 prosent og 52 prosent. Saltfisk og klippfisk økte også med henholdsvis 42 prosent og 23 prosent i uke 13. Det rapporteres om at påskekampanjene i dagligvare i flere markeder går som normalt. Dette er med på å redusere noe av den negative effekten vi har sett som følge av bortfall av restaurantsegmentet, sier Aandahl.

- Den svake norske kronen fortsetter å kompensere for redusert etterspørsel. I uke 13 ser vi en reduksjon i verdien av norske kroner på 22 prosent målt mot euro og 27 prosent målt mot US dollar. Mens eksportprisen til EU for fersk hel laks falt med 10 prosent i norske kroner var den sammen prisen målt i euro 27 prosent lavere, sier Aandahl.


Fortsatt nedgang i lakseeksporten i uke 13 - men økning til enkeltmarkeder

- Omregnet til rund vekt var det en nedgang på 5 prosent i eksporten av laks i uke 13. For fersk hel laks var nedgangen på 10 prosent, mens eksporten av fersk filet av laks økte med 5 prosent og eksporten av fryst filet økte med 64 prosent. Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks ble redusert med 9 prosent til 58,99 kroner i uke 13, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Lakseeksporten til Asia gikk totalt ned med 8 prosent i uke 13. Som i uke 12 økte lakseeksporten til Sør-Korea også i uke 13. I uke 13 økte den med 13 prosent til 508 tonn. Lakseeksporten til Taiwan økte med 40 prosent til 202 tonn i uke 13, sier Aandahl.

- I Kina normaliseres gatebildet og vi ser gradvise steg mot en mer normalisert hverdag. Det har vært en jevn vekst i lakseeksporten til Kina fra uke 5 med 10 tonn til uke 13 med 519 tonn. Det var likevel en nedgang i lakseeksporten til Kina i uke 13 på 18 prosent, sammenlignet med samme uke i fjor. Uke 13 i 2019 var også en av de sterkeste ukene i hele 2019. Eksporten av fersk laks til Kina på 519 tonn i uke 13 viser et marked med gradvis økt etterspørsel. Forholdene denne vinteren har favorisert dagligvare og onlinesalg, samtidig ser vi nå at restauranter på tvers av ulike segmenter er på vei tilbake. Fortsatt gjelder en rekke forsiktighetstiltak og det er knyttet større oppmerksomhet til forholdene utenfor Kina, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.

- EU-markedet er i all hovedsak et ferskmarked for norsk laks. Totalt sett gikk lakseeksporten til EU ned med 5 prosent i uke 13. Eksporten av fersk laks gikk ned med 6 prosent, mens eksporten av fryst laks har økt med 51 prosent. I uke 13 har det vært en økning i laksekesporten til flere enkeltmarkeder i Europa. Eksporten av laks til Sverige økte med 52,6 prosent, Finland økte med 34 prosent og Storbritannia økte med 27 prosent, sier Paul Aandahl.

- Eksportvolumene til Sverige har gått over all forventning den siste uken. Eksporten av fersk laks økte med hele 52 prosent i uke 13, til tross for at mange restauranter er stengt ned eller har få besøkende. Det virker dermed som om svensk dagligvare så langt har mer enn tatt unna for nedgangen av fersk laks til restaurantmarkedet, sier Sigmund Bjørgo, Sjømatrådets fiskeriutsending til Sverige.

- Vi ser en fortsatt nedgang i eksporten av fersk hel laks til Frankrike. Nedgangen var på 31 prosent i uke 13. Det er tydelig at hjemmekonsumet i Frankrike ikke dekker opp for bortfallet av restaurantmarkedet (Horeca). Eksporten av laksefilet til Frankrike gikk ned med 58 prosent i uke 13 sammenlignet med samme uke i fjor. I uke 12 var eksporten av laksefilet ned med 8 prosent mot samme uke i fjor, sier Trine Horne, Sjømatrådets fiskeriutsending i Frankrike.

- Det er fortsatt strenge restriksjoner i Frankrike. Franskmenn beordres til å holde seg hjemme og unngå kontakt med andre. Samfunnskritiske utsalgssteder som apotek og dagligvarebutikker holder åpent. Påbud om å holde avstand mellom mennesker på minimum en meter, bidrar til at det er lange køer for å komme inn i dagligvarebutikker. Opptil flere timer i større butikker som hypermarkeder og supermarkeder, og noe kortere ventetid i mindre butikker. Det er satt opp fysiske sperringer foran de ferskvarediskene som er åpne. Flere steder er ferskvarediskene også helt stengt. Man ser en tendens til økt salg av ferdigpakkede produkter. De tradisjonelle matmarkedene er nå også stengt, sier Horne.

- Eksporten av fersk hel laks til USA fortsetter å falle som følge av at transportkapasiteten ble kraftig redusert i uke 12. I uke 13 falt eksporten av fersk hel laks til USA med 94 prosent. Dette er en følge av at også store deler av restaurantmarkedet i USA har falt bort. For fersk filet av laks var nedgangen på 41 prosent i uke 13. Det forventes fortsatt utfordringer knyttet til logistikk og redusert etterspørsel i USA, sier Egil Ove Sundheim, Sjømatrådets fiskeriutsending til USA.

Hvitfisk - videre fall i ferskfiskeksporten og økning for fryst, saltfisk og klippfisk

-Fallet i ferskfiskeksporten rammer de fleste hvitfiskartene, også torsk. I uke 13 ser vi det største fallet for fersk hel torsk som vi har sett så langt, med en nedgang på 43 prosent. Etter en svært god start på året for eksporten av fersk hel torsk, ser vi at fallet som startet i uke 11 har fortsatt inn i uke 13 med fall på hele 62 prosent. For fersk hel skrei var nedgangen på 38 prosent, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

-Eksporten av både fryst hel torsk og hyse har hatt betydelig vekst i uke 13, med henholdsvis 28 og 80 prosent. Den fryste torsken går i hovedsak til Kina. En svak norsk krone bidrar til at prisene i NOK holder seg stabile for både ferske og fryste produkter, sammenlignet med uke 13 i fjor, sier Pettersen.

-Eksporten av saltfisk og klippfisk fortsetter den gode utviklingen, spesielt til Portugal. Det var en økning i eksporten av klippfisk til Portugal i uke 13 på 17 prosent, og en økning i eksporten av saltfisk på 47 prosent. Prisene øker betydelig i norske kroner, mens prisen målt i euro er relativt stabil, sier Pettersen.


For mer informasjon om sjømateksporten:

Sjømatrådets statusoppdatering per 26. mars 2020:

Norge som sjømatproduserende nasjon er svært tilpasningsdyktig. De største utfordringene per nå er knyttet til bortfall av restaurantsegmentet globalt, noe som rammer enkeltaktører hardt. Det er også stor usikkerhet knyttet til fremtidig etterspørsel og logistikk globalt sett.

- Norsk sjømateksport har over flere år vært hjulpet av en svak norsk krone. Men de siste ukers oljeprisfall og kronesvekkelse er helt spesiell med en gjennomsnittlig svekkelse mot US dollar og euro på henholdsvis cirka 27 og 22 prosent i uke 12 mot samme uke i fjor. Selv om vi ser en prisvekst på flere produkter i norske kroner, er det et betydelig prisfall på de aller fleste produkter målt i US dollar og euro, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Det er økt usikkerhet knyttet til utviklingen i kjøpekraft hos konsumenter i flere markeder. Det er usikkert hvilke konsekvenser dette vil få, men det vil trolig også påvirke etterspørselen etter norsk sjømat. Under finanskrisen så vi for eksempel at hjemmekonsumet av laks økte fordi man spiste mindre ute og ønsket å kose seg mer hjemme, sier Aandahl.

- I flere av våre viktigste markeder har det vært rapportert om tilløp til hamstring og dermed sterk vekst i dagligvarehandelen. Denne veksthastigheten forventes å avta etter hvert som folk spiser opp det som er kjøpt inn. Slik situasjonen er nå kan vi likevel forvente at dagligvarehandelen vil stå sterkt fordi folk vil spise mindre ute på restaurant, sier Aandahl.

Lakseksporten dreies mot bearbeidede produkter

Omregnet til rund vekt var det en nedgang på 3,6 prosent i eksporten av laks i uke 12. For fersk hel laks var reduksjonen på 8 prosent, mens eksporten av fersk filet av laks økte med 28 prosent. For fryst filet var økningen på 17 prosent.

- Industrien er tilpasningsdyktig og dreier produksjonen over mot mer bearbeidede produkter. Mens eksporten av fersk hel laks til EU falt med 6 prosent i uke 12, ser vi vekst på henholdsvis 16 og 63 prosent til Polen og Litauen. Dette er markeder som videreforedler mesteparten av laksen, hovedsakelig til røykte produkter, sier Aandahl.

- Til tross for sterk nedgang i salget av laks til restaurantsegmentet i Asia, var eksporten av fersk hel laks i uke 12 nesten på samme nivå som samme uke i fjor. Reduksjonen i eksporten av fersk hel laks var ca 3 prosent. Dette skyldes i hovedsak sterk vekst i take away-segmentet og økt salg i dagligvarehandelen. Til Kina var reduksjonen på 17 prosent sammenlignet med samme uke i fjor. Til Sør-Korea økte eksporten med 53 prosent, sier Aandahl.

- Til USA, hvor transportkapasiteten for fersk laks fra Europa ble kraftig redusert i uke 12, falt eksporten av fersk hel laks med 89 prosent, mens eksporten av fersk filet ble oppretthold på samme nivå som i fjor, sier Aandahl.

Torskeeksporten: nedgang for fersk torsk og økning for saltfisk og klippfisk

- Som ventet var det også nedgang i eksporten av fersk torsk og fersk hel skrei i uke 12. Vi ser en reduksjon på henholdsvis 29 og 15 prosent sammenlignet med uke 12 i 2019. Samtidig er det stor økning i eksportvolum av både fryst hel torsk og klippfisk. I flere markeder rapporteres det om økt etterspørsel etter produkter med lengre holdbarhet, som fryste produkter og klippfisk. Det er stor volumvekst på spesielt saltfisk og klippfisk av torsk til Portugal. Mens Kina tar størstedelen av den fryste, hele torsken, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Det er fortsatt prisvekst i norske kroner for alle torskeprodukter, men både i euro og US dollar er det et betydelig prisfall, spesielt på fersk hel torsk og skrei, sier Pettersen.

- Vi er nå inne i en periode med lav eksport av tørrfisk, så eksporten påvirkes i mindre grad. Samtidig er det nå sesong for å henge fisken for salg til høsten og norske tørrfiskprodusenter er svært avhengig av eksporten til Italia og Nigeria. Situasjonen vi nå ser i Italia og Nigeria skaper usikkerhet rundt fremtidig etterspørsel.

Nigeria har en oljeavhengig økonomi, noe som også vil påvirke lokal valuta og dermed kjøpekraften fremover. Samtidig rapporteres det om økt etterspørsel etter produkter som kan lagres, slik som tørrfisk og klippfisk, sier Pettersen.

Storbritannia: økning i retail, mens Fish & Chips stenger ned

- Vi har så langt ikke fått tilbakemeldinger om utfordringer i logistikken inn til Storbritannia eller nedgang i eksporten. I dagligvarehandelen hvor størstedelen av den norske fisken selges, ser vi at sjømat har forsvunnet raskt fra butikkhyllene og produsentene lokalt melder at de har hatt en betydelig økning i salget, men at de sliter med å holde tritt med den økte etterspørselen. Spesielt er torsk, hyse og laks utplukket, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Storbritannia Hans Frode Kielland Asmyhr.

- Fish & Chips-bransjen er nå i ferd med å stenge ned etter at nye strenge tiltak ble innført mandag denne uken. Også importører og distributører inn til denne bransjen stenger nå ned på grunn av manglende kundegrunnlag. Dette vil få konsekvenser for eksporten til Fish & Chips markedet. Restaurantmarkedet er nå også helt nedstengt, noe som får konsekvenser for norsk laks og norsk fersk hvitfisk, sier Asmyhr.

- Gitt situasjonen forventer vi en betydelig økning i matlevering til hjemmet, avslutter Asmyhr.

Tyskland: restaurantsegmentet er stengt ned og noen forsinkelser i vareflyten

- Tyskland innførte skjerpede tiltak fra mandag denne uken med omfattende “kontaktforbud”, maks to personer som kan gå sammen utendørs, med unntak av familier. Restaurantmarkedet er stengt ned, mens take away er åpent. Det er innført restriksjoner i dagligvarehandelen knyttet til både antall som handler samtidig og maks antall produkter for å unngå hamstring, sier Sjømatrådets fiskeriutsending Gitte Hannemann Mollan.

- Det kan se ut til at det foreløpig går tilnærmet som normalt både for fryst og fersk fisk i det tyske markedet. Mye av fersk laks selges som ferdigpakkende produkter, sier Mollan.

- Forrige uke ble det rapportert om lange køer via Polen til Tyskland som medførte noen forsinkelser i vareflyten. EU kommisjonen har denne uken foreslått retningslinjer for å redusere deklareringstid for grensepassering, sier Mollan.

Sør-Korea: restaurantsegmentet er hardt rammet og onlinesalget øker

Norsk sjømat har en sterk posisjon i Sør-Korea og markedet var i 2019 det nest største laksemarkedet i Asia, det største enkeltmarkedet for levende kongekrabbe og nest største konsum-marked for norsk høstmakrell. Korea er et godt utviklet samfunn teknologisk sett, og bruken av onlineløsninger er utbredt.

- For laks og makrell ser vi en endring i markedet hvor dagligvarehandelen tar en langt større del av salget. Restaurantsegmentet (Horeca) er hardt rammet i Korea og for norsk laks er Horeca tradisjonelt den viktigste kanalen, men vi ser at etterspørselen av laks for hjemmekonsum er økende. I løpet av de første månedene av 2020 så vi en sterk økning av nettsalg av ferske lakseprodukter og fryst makrell, sier Gunvar Lenhard Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending til Japan og Sør-Korea.

-De største dagligvarekjedene rapporterer at salget av ferske matvarer online har alt fra doblet seg til firedoblet seg sammenliknet med samme periode i fjor. Fokus på helse og sunne matvarer gjør at norsk sjømat selger godt og øker, både i fysiske butikker og på nett, sier Wie.

- De største utfordringene er knyttet til logistikken inn til markedet da etterspørselen fra dagligvarehandelen er høy. Logistikksituasjonen for Korea ble mandag debattert i koreansk media hvor norsk laks ble fremhevet som en etterspurt vare, sier Wie.

Japan: luksusvarer selges på tilbud og slutt med “rullebåndsushi”

- Japan iverksatte tidlig mange tiltak for å forhindre spredning. Myndighetene besluttet denne uken å utsette OL til neste år. Dette får konsekvenser for aktiviteter generelt. Japanske konsumenter har redusert antall restaurantmåltid og økt dagligvarekjøp. Det er en økning i mathandel på nett og aktørene har ikke kapasitet til å besvare etterspørselen som normalt, sier Gunvar Lenhard Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending til Japan og Sør-Korea.

- Handelen rapporterer også om at luksusvarer fås kjøpt på tilbud, som for eksempel kobe-kjøtt som normalt ville vært solgt til restaurantmarkedet. Flere aktører prøver å tilpasse seg situasjonen på best mulig måte. En av de største kjedene med "rullebånd-sushi", har sluttet å selge sushi på rullebånd og har introdusert paneler som må brukes ved bestilling, sier Wie.

- Det rapporteres om at sjømatsalget opprettholdes i handelen og at videreforedlet og konsumentforpakket sjømat selger spesielt godt. Eksempelvis videreforedlet makrell og fryste produkter, godt representert med norsk makrell. Salget av fersk sjømat er stabilt, men myndighetenes anmodninger om å unngå smaksdemoer og utildekte råvarer gjør at flere av Sjømatrådets aktiviteter er utsatt, avslutter Wie.

Oversikt over ukesstatistikk


Sjømatrådets statusoppdatering per 19. mars 2020:

Etterspørselen etter norsk sjømat vil variere fra marked til marked, avhengig av art, hvilke segmenter norsk sjømat selges til, endret konkurransesituasjon og hvilke tiltak de ulike landene iverksetter.

Europa

- Selv om dagligvaresalget rundt om i Europa øker, er det grunn til å vente lavere etterspørsel etter fisk og sjømat som følge av redusert omsetning. Lavere etterspørsel vil i første omgang ramme varer som hovedsakelig selges i restauranter som f.eks. kongekrabbe, skreimerket torsk og reker. En svekket norsk krone vil imidlertid bidra til å kompensere for noe av den reduserte etterspørselen etter norsk sjømat, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Vi har fått indikasjoner om at økt usikkerhet i Europa medfører at innkjøpere ønsker å begrense produktutvalget i butikk. Dette kan også ramme norsk sjømateksport. Sjømatrådets fiskeriutsendinger rapporterer om at flere ferskvaredisker reduserer utvalget eller stenges og at brettpakket ferskvare ofte er utplukket, sier Aandahl.

Lakseeksporten

- I uke 11 ble det eksportert 18 067 tonn fersk hel laks, det er en økning på 24 prosent fra samme uke i fjor. Vi ser for eksempel en sterk vekst til markeder som tradisjonelt videreforedler laks for eksport til andre land, hovedsakelig i EU. Land med høy grad av videreforedling er Polen (økning på 42 prosent), Danmark (økning på 93 prosent) og Litauen (økning på 141 prosent), sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- De konsekvensene vi til nå har sett for fersk laks og ørret i de hardest rammede markedene, vil vi etter hvert også se i de land som fortløpende blir rammet. Det globale laksemarkedet vil preges av økte logistikk-kostnader, endret konsummønster og uforutsigbar prisutvikling, sier Aandahl.

Torskeeksporten

I sesongen fra januar til april eksporteres mellom 30 - 40 prosent av volumet som fersk hel torsk.

- 99 prosent av torskeeksporten fra Norge går til ferskkonsum og videreforedling i Europa. Store deler av ferskmarkedet for torsk har falt bort siden flere europeiske land har iverksatt strenge restriksjoner. Vi er nå godt ute i sesongen og konsekvensen er ikke like omfattende som de kunne blitt dersom koronasituasjonen inntraff tidligere i vinter. Likevel er det store mengder torsk som vil gå til andre anvendelser, primært til salting og tørking, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Redusert etterspørsel vil føre til prisfall i markedene. Vi ser allerede tegn på dette for eksporten av fersk torsk i uke 11. Det var et prisfall for både fersk skrei (ned 3 prosent) og fryst hel torsk (ned 1 prosent), målt i euro og USD fra samme uke i fjor, sier Pettersen

- Fryste produkter er bedre egnet for lagring. I flere markeder rapporters det nå om en vridning fra fersk til fryst fisk slik vi så i en tidligere fase i Kina. Produkter som klippfisk og tørrfisk har også en fordel ved at de kan lagres over lengre tid uten kjøling. Dette oppleves som positivt nå som folk handler sjeldnere og det er utstrakt bruk av hjemmekarantene, sier Pettersen  

- Fryst, hel hvitfisk selges i hovedsak til videreforedlingsindustri i Øst-Europa og Kina for salg i andre markeder. I uke 11 så vi en økning av eksporten av fryst, hel torsk, sier Pettersen.

Frankrike har stengt ned mye

Tirsdag denne uken ble det iverksatt svært strenge restriksjoner i Frankrike. Franskmenn beordres til å holde seg hjemme og unngå kontakt med andre, unntaket er de som jobber i samfunnskritiske sektorer som helse eller sikkerhet. Denne uken ble blant annet skoler, parker, teatre og restauranter stengt.

– Dagligvarebutikker holder åpent, men vi ser at flere ferskvaredisker stenges ned som hygienetiltak for å hindre mulig smittespredning. Dette medfører en forventning om økt salg av ferdigpakkede sjømatprodukter. Fremdeles holdes de tradisjonelle markedene åpne, men folk oppfordres til å holde avstand og fysiske sperringer settes opp for å forhindre at man kommer for nær maten, forteller Trine Horne, Sjømatrådets fiskeriutsending til Frankrike.

Frankrike er det tredje største markedet for norsk sjømat, målt i verdi. I årets to første måneder har Norge eksport sjømat for 1,4 milliarder kroner til Frankrike. Det franske markedet har også vært det største vekstmarkedet for eksport av laks hittil i år, med en økning på 327 millioner i forhold til samme periode i fjor.

Spania har foreløpig opprettholdt konsumet av sjømat – men usikkerheten øker

Det spanske samfunnet stengte offisielt ned mandag denne uken og kun butikker med kritiske funksjoner holder åpent. Men allerede sist helg ble mange møtt av stengte dører.

- Den totale sjømateksporten til Spania forventes å opprettholdes en stund fremover. Som i flere andre markeder ser vi at salget av emballert sjømat øker også i Spania, sier Bjørn-Erik Stabell, Sjømatrådets fiskeriutsending til Spania.

Spanske myndigheter har garantert for at husholdninger vil ha tilgang til ferske dagligvareprodukter i butikkene. Det gjør at salget av frossenmat ikke har økt i særlig grad, noe som også henger sammen med at spanjoler flest ikke har stor frysekapasitet i hjemmet.

- Ettersom Spania primært er et ferskfiskmarked, øker ikke salget av frossenmat noe særlig. Det forventes at forhåndspakket fersk mat og take-away trolig vil øke mest i perioden som kommer. I tillegg er det innført restriksjoner slik at det kun er eldre og personer i risikogruppen som får benytte seg av dagligvareleveringstjenester, for på den måten å kunne holde liv i butikkene, rapporterer Stabell.

Norge har eksportert sjømat til Spania til for 940 millioner kroner i januar og februar, omtrent 15 500 tonn.

Færre restriksjoner i Sverige

Sverige er markedet som på mange måter går «mot strømmen» hva gjelder restriksjoner og strenge tiltak. Konklusjonen har foreløpig vært «vask hender, vis hensyn». Men også i dette markedet ser vi langt færre mennesker i restauranter, forbrukere som er bekymret, og hamstring i butikk.

- Frysehyllene plukkes ut, og folk ser ut til å tenke at det er best å ta med seg noen pakker ekstra, forteller Sigmund Bjørgo, Sjømatrådets fiskeriutsending til Sverige.

Det store spørsmålet er i hvilken grad dagligvaresalget kan kompensere for nedgangen i restaurantmarkedet.

Norge eksporterte sjømat over grensen til en verdi av 4 milliarder kroner i 2019, som gjør Sverige til det 11 største eksportmarkedet for norsk sjømat.

USA: I uke 11 ble eksporten av fersk hel laks til USA redusert med 4 prosent til 379 tonn sammenlignet med samme uke i fjor, mens eksporten av fersk filet økte med 4 prosent til 426 tonn. USA har utviklet seg til å et stort ørretmarked de siste årene. For fersk hel ørret var eksporten 178 tonn, en økning på 122 prosent fra samme uke i fjor.

Kina: Det var en økning i eksporten av fersk hel laks til Kina fra 149 tonn i uke 10 til 217 i uke 11. Det tilsvarer en nedgang i uke 10 på 51 prosent mot samme uke i fjor, og en nedgang på 37 prosent mot uke 11 i 2019.

Italia: I uke 11 ble eksporten av fersk hel laks redusert med 41 prosent til 708 tonn fra samme uke i fjor. 

Sjømatrådets statusoppdatering per 16. mars 2020:

Den største og viktigste regionen for norsk sjømateksport er nærmarkedet Europa. I 2019 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat til EU for 68 milliarder kroner, det tilsvarer 59 prosent av den totale sjømateksporten målt i volum og 63 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi.

- Etter at en rekke land i Europa har innført tiltak for å forhindre koronasmitte i befolkningen har store deler av restaurantsegmentet (Horeca) falt bort. Dette medfører en større dreining over mot dagligvare og konsum hjemme. Flere av Sjømatrådets fiskeriutsendinger rapporterer om at matbutikkene fremstår som «noe utplukket», sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Den største utfordringen fremover vil likevel være en mulig reduksjon i konsum av norsk sjømat i EU-markedet. Vi vet at over 30 prosent av laksekonsumet i EU skjer i restaurantsegmentet, hoteller og catering (Horeca). Av total norsk lakseeksport utgjør dette segment over 24 prosent av konsumet, sier Aandahl.

- I tillegg til dette vil manglende flykapasitet kunne føre til redusert mulighet for å sende fersk fisk fra Europa til Asia og USA. Det er vanskelig å spå eksakt hvor mye fisk som vil gå til disse regionene, siden fisken må konkurrere om den begrensede kapasiteten med andre varer, som for eksempel maskindeler og medisinsk utstyr, forklarer Aandahl.

- Det går samtidig mot en gradvis normalisering av eksporten til Kina, sier Aandahl.


Sjømatrådets statusoppdatering per 12. mars 2020:

Etter at WHO onsdag erklærte Covid-19 som en pandemi, registrerer vi at flere land iverksetter ytterligere tiltak. Eksempelvis stanser USA all flytrafikk fra Europa til landet fra midnatt fredag i 30 dager fremover, men presiserer at det gjelder mennesker og ikke varer.


USA - stopp i passasjertrafikken vil påvirke sjømateksporten

- USA er avhengig av import av sjømat og 90 prosent av det som konsumeres er importert. Flytrafikkrestriksjonene som ble kommunisert natt til torsdag har skapt stor usikkerhet i det amerikanske markedet, da en stor andel av fersk sjømat transporteres med passasjerfly. I et marked der flyfraktkapasitet allerede er en begrensning vil dette medfører ytterligere utfordringer. Aktørene i markedet frykter at stopp i passasjertrafikken til USA vil føre til økt pris på resterende flyfraktkapasitet. Situasjonen er per nå uavklart og både norske eksportører, amerikanske importører og fraktselskapene jobber nå med å finne løsninger, sier Egil Ove Sundheim, Sjømatrådets fiskeriutsending til USA.

- Konsekvensen kan blir lavere volum av fersk fisk fra Europa til USA. For Norge vil dette trolig føre til en vriding fra ferske til fryste produkter og økt eksport til Europa, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Anslagsvis 64 prosent av laksen som USA importerer fra Europa har norsk opprinnelse. Dette utgjør 73 000 tonn. USA var Norges fjerde største sjømatmarked i 2019 og det nest største vekstmarkedet for sjømat totalt. I 2019 eksporterte Norge 80 000 tonn sjømat til USA for 6,7 milliarder kroner. Anslagsvis 43 000 tonn fersk norsk sjømat for 4,2 milliarder kroner ble fraktet med fly til USA. 97 prosent av dette var laks og ørret.

Uoversiktlig situasjon i Europa

- Covid-19 sprer seg med høy hastighet i Europa. Det er stor usikkerhet knyttet til hvilken effekt Covid-19 vil ha for den europeiske foredlingsindustrien. Situasjonen er foreløpig uoversiktlig og vi ser at ulike land iverksetter ulike tiltak, som igjen kan påvirke etterspørselen totalt sett, sier Aandahl.

Eksporten av fersk laks er særlig utsatt

Hittil i år har vi sett en nedgang i eksporten av fersk laks til enkeltmarkeder som Kina og Italia som er direkte relatert til Covid-19. Samtidig har sjømateksporten i årets to første måneder hatt en svak nedgang på 2 prosent målt i volum og en økning på 15 prosent målt i verdi sammenlignet med samme periode i fjor. For norsk laks har det i samme periode vært en økning på 1 prosent målt i volum og 18 prosent målt i verdi.

- Laks er et robust produkt som godt tåler variasjoner i enkeltmarkeder. Norsk laks er et etterspurt produkt som eksporteres til over 100 markeder verden over. Men slik som situasjonen nå har utviklet seg er det vanskelig å si hvordan dette vil påvirke lakseeksporten fremover, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- I 2019 var Kina det største vekstmarkedet for norsk laks målt i verdi. Som følge av koronavirusutbruddet ser vi en sterk nedgang i eksporten av spesielt fersk laks til Kina. Hittil i år har eksporten av fersk laks til Kina gått ned med 47 prosent og hele 83 prosent for februar isolert sett. Vi ser imidlertid at laks som ellers ville ha gått til Kina har blitt eksportert til andre markeder. For eksempel har eksporten av fersk hel laks til USA økt med 22 prosent i februar, mens lakseeksporten til Taiwan har økt med 73 prosent, sier Aandahl.

- I 2019 var Italia det åttende største eksportmarkedet for norsk laks målt i verdi. Lakseeksporten til Italia i årets to første måneder viser en volumnedgang på 3 prosent og en verdiøkning på 15 prosent. Dersom vi kun ser på ukesstatistikken for uke 9 og 10 ser vi et markant fall i lakseeksporten på henholdvis 34 og 24 prosent, sammenlignet med samme uker i fjor. Vi ser imidlertid at laks som ellers ville ha gått til Italia har blitt eksportert til andre markeder i Europa. For eksempel har eksporten av fersk hel laks til Storbritannia økt med hhv 35 og 55 prosent i uke 9 og 10, mens lakseeksporten til Spania har økt med hhv 11 og 18 prosent, sier Aandahl.

Nedgang i fersk laks til Kina

Etter kinesisk nyttår har innbyggerne i Kina blitt oppfordret til å holde seg hjemme. Dette innvirker naturlig nok både på kinesernes dagligliv og konsumvaner, så vel som bearbeidingsinstustrien i Kina. Mens Kina tradisjonelt har vært og fortsatt er et stort marked for bearbeiding av sjømat som blir solgt videre til andre markeder, har vi de siste årene sett et økende konsum av norsk sjømat i Kina. For eksempel går norsk eksport av fersk laks til Kina til konsum i Kina.

- Etter årets to første måneder ser vi en samlet verdinedgang i sjømateksporten til Kina på 21 prosent, og volumnedgang på 22 prosent. For fersk sjømat kan nedgangen direkte knyttes til tiltak som følge av situasjonen med koronaviruset. Nedgangen for fryste produkter kan i mindre grad relateres til koronavirustiltakene i markedene, men er knyttet til fangst og omsetning. De siste ukene har vi sett forsikte steg mot økt aktivitet igjen, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.   

- Fortsatt gjelder og innføres forsiktighetstiltak som vil legge rammer for handel og dagligliv ettersom markedet er på vei tilbake. For februar ser vi positive tall for fryst torsk så vel som uer og snøkrabbe. Som følge av situasjonen rapporteres det om en utvikling preget av mer hjemmekonsum av fryste sjømatprodukter som selges gjennom dagligvare og e-handels kanaler. De siste ukene viser også tegn til gradvis økt etterspørsel etter laks, sier Braathen.  

Nedgang i restaurantsegmentet og økning via retail i Italia

Italia var det niende største eksportmarkedet for norsk sjømat totalt i 2019. Det er særlig norsk laks og konvensjonelle produkter som tørrfisk, klippfisk og saltfisk som er de viktigste sjømatproduktene til Italia.

Etter at Italia ble sterkt rammet av koronavirusutbruddet nest siste helgen i februar, isolerte landets myndigheter mindre områder med utbredt koronavirusutbrudd. Etter hvert ble flere områder og større regioner, f.eks Lombardia også omfattet av restriksjoner og tirsdag denne uken ble det innført restriksjoner for hele landet, i første omgang frem til 3. april.

- Dette innebærer blant annet at landets myndigheter har pålagt restaurantene serveringsrestriksjoner etter klokken 18. Som en følge av dette ser vi at særlig restaurantsegmentet er rammet, mens det rapporteres om økt salg gjennom retail og en økning i matleveringstjenester til hjemmet, sier Trym Eidem Gundersen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Italia.