Gå videre til innhold
Når RCEP-avtalen trer i kraft 1. januar 2022, blir det verdens største handelsavtale. FOTO: Unsplash
Når RCEP-avtalen trer i kraft 1. januar 2022, blir det verdens største handelsavtale. FOTO: Unsplash

Nyhet -

Dette kan ny handelsavtale bety for norsk sjømateksport

Om kort tid trer verdens største handelsavtale (RCEP) i kraft. Avtalen skal sikre økt handel i Asia og stillehavsregionen, og vil på sikt kunne påvirke den norske sjømateksporten til dette folkerike området.

Avtalen, kjent som RCEP (Regional Comprehensive Economic Partnership), trer i kraft 1. januar 2022. Den inkluderer de ti medlemslandene av den allerede eksisterende ASEAN- sammenslutningen (Indonesia, Thailand, Singapore, Malaysia, Filipinene, Vietnam, Brunei, Kambodsja, Myanmar og Laos), i tillegg til fem nye land: Australia, Japan, Kina, Sør-Korea og New Zealand. Målt i BNP og antall innbyggere blir dette verdens største handelsavtale.

RCEP- landene står for 14 prosent av verdien av Norges totale sjømateksport- med Kina, Japan og Sør-Korea på topp tre. Samtidig er flere av landene definert som betydelige fremtidige vekstmarkeder for den norske sjømateksporten.

-En viktig oppgave for Sjømatrådet er å bidra til å sikre, og utvikle markeder for norsk sjømat. Derfor har vi fått utarbeidet en rapport som ser på hva avtalen kan bety for den norske eksporten, forteller Victoria Braathen.

Hun er fagansvarlig for markedsinnsikt i Norges sjømatråd, og har satt seg godt inn i hva den nye avtalen innebærer.

-RCEP har til hensikt å stimulere handelen mellom de femten landene som nå har blitt enige. Avtalen omfatter en rekke områder som spenner fra varehandel, tjenester og investeringer, til opphavsrettigheter og netthandel landene imellom. Avtalen vil på sikt ha innvirkning på sjømateksporten i regionen, noe norske eksportører bør være oppmerksomme på.

Dette betyr RCEP

Det har vært en omstendelig prosess for de 15 landene å komme til enighet om RCEP- avtalen. Landene har forhandlet frem og tilbake siden 2011. Når avtalen nå endelig er i boks, er den blitt en tjukk «blekke» av kompliserte paragrafer og regler, betingelser, forbehold og vanskelig språk som fremstår som uforståelig for de fleste av oss.

-Det er rett og slett mange vanskelige ord fordekt i noen få viktige hovedpunkter, sier Asbjørn Warvik Rørtveit, som er Sjømatrådets utsending i Sørøst-Asia, en region der avtalen vil få stor betydning.

Rørtveit følger tett med på utviklingen i sin region, og har studert rapporten som omhandler konsekvensene for norsk sjømateksport nøye. Det er Asian Trade Center som har utarbeidet rapporten, på oppdrag fra Norges sjømatråd. Den har allerede blitt presentert for de ulike ambassadene i Sørøst-Asia, Utenriksdepartementet og Nærings - og fiskeridepartementet. Her oppsummerer Rørtveit de viktigste punktene:

•Ingen endringer i eksisterende avtaler med enkeltland: Avtalen gjelder kun innad i RCEP-regionen, og vil ikke endre på allerede eksisterende avtaler Norge/EFTA har med de enkelte land. For handel med Asia har Norge i dag frihandelsavtaler med Singapore, Filipinene, Sør-Korea og Indonesia. I tillegg er det pågående forhandlinger med Kina, Thailand, Malaysia og Vietnam, samt en samarbeidserklæring med Myanmar.

•Lavere toll mellom RCEP-landene: Enkelte varer får umiddelbar tollfrihet. For andre varer vil det skje en gradvis nedtrapping over flere år. På sikt vil rundt 90 prosent av alle varer i regionen få nulltoll.

•Like opprinnelsesregler: Opprinnelsesreglene blir like for alle medlemslandene. De nye reglene vil derfor forenkle varestrømmen mellom landene. Det betyr for eksempel at dersom norsk fisk importeres, og deretter videreforedles i Vietnam, vil den få vietnamesisk opprinnelse. Dermed får fisken preferansetoll ved videreeksport innad i regionen. Det forutsetter imidlertid at fisken er tilstrekkelig bearbeidet. Hva «tilstrekkelig bearbeidet» i praksis innebærer, avhenger av art og hvilken produktform fisken hadde ved import til RCEP-landet.

•Videreforedling i RCEP-landene: Flere av markedene som inngår i RCEP har i dag en stor videreforedlingsindustri. De nye opprinnelsesreglene i avtalen kan bidra til å forsterke fordelene ved økt bearbeiding i regionen.

•Økt handel og økt vekst: Avtalen er først og fremst en handelsavtale som skal komme medlemslandene til gode. Flere av landene har til nå kun hatt begrensede handelsavtaler seg imellom. Avtalen vil forenkle markedsadgang og vareflyt i regionen, det blir lettere å investere på tvers av landegrensene, og på sikt vil den kunne bidra til økt økonomisk vekst. For eksempel kan rikere medlemsland som Australia, Kina eller Japan investere i medlemsland med svakere økonomi, og dermed stimulere til vekst og økt kjøpekraft i et fattigere land.

•Økt konkurranse: Analyser viser at RCEP-avtalens innvirkning på internasjonal handel kan bli betydelig. På sikt vil avtalen kunne styrke handelen i regionen på bekostning av handel med land som ikke er medlem. For eksempel eksporterer både Australia og New Zealand laks, noe som kan påvirke konkurransesituasjonen i markedene.

Thailand er ett av landene som nå er tilknyttet RCEP-avtalen, og et viktig land for norsk sjømateksport. På bildet ses sjømatutsending i Sørøst-Asia, Asbjørn Warvik Rørtveit.

Markedsadgang- et suksesskriterium

Markedsadgang og gode handelsavtaler er helt avgjørende for norsk sjømateksport. Derfor er markedsadgang en prioritert oppgave for Sjømatrådet.

-Vi er ikke direkte part i arbeidet med hverken frihandelsavtaler eller adgangsarbeid. Men vi er eksportørenes øyner og ører ute i markedene, og vi jobber tett med myndighetene, næringen og næringsorganisasjonene. Vi overvåker blant annet utviklingen i markedene og videreformidler faktainformasjon om regelverk og avtaler knyttet til sjømateksporten. På den måten kan vi peke på endringer, muligheter eller utfordringer når det gjelder å få sjømaten over landegrensene, sier Victoria Braathen.

Sjømatrådets rapport om den nye RCEP-avtalen er et eksempel på det. Rapporten heter «Potential Implications of RCEP to Trade in Norwegian Seafood”, og rapporten i sin helhet er tilgjengelig for norske eksportører her (krever innlogging):Potential Implications of RCEP to Trade in Norwegian Seafood

-Vi er også tilgjengelige for næringsaktørene dersom de ha spørsmål eller ønsker mer informasjon om innholdet i rapporten, avslutter Braathen i Norges sjømatråd.

Emner

Tags

Pressekontakt

Victoria Braathen

Victoria Braathen

Fagansvarlig markedsadgang Markedsadgang +47 913 44 035
Christina Neumann

Christina Neumann

Kommunikasjonsrådgiver +47 924 91 591
Asbjørn Warvik Rørtveit

Asbjørn Warvik Rørtveit

Sjømatutsending Sørøst-Asia +66 80 590 9099

Relatert materiale

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.