Barn i sør best i klassen på fiskekonsum

70 prosent av barn og unge tror de spiser nok fisk. Sannheten er at bare 18 prosent av de mellom åtte og nitten år spiser fisk minst tre ganger i uken. Nesten like mange spiser godteri like ofte som fisk, viser en ny undesøkelse som er utført for Norges sjømatråd.

Undersøkelsen viser også at barn og unge fra Nord-Norge er blant de som sjeldnest spiser fisk i henhold til kostrådene, bare slått av Midt-Norge. Helt i toppen ligger Østlandet, med Oslo og Vestlandet på andreplass.

I undersøkelsen som Ipsos har utført for Norges sjømatråd har man for første gang kartlagt fiskekonsumet hos de yngste aldersgruppene i ulike landsdeler. Fra tidligere rapporter vet man at sjømatkonsumet i Norge er fallende i den voksne befolkningen, særlig blant unge voksne mellom 18 og 40 år.

-Den nye undersøkelsen tyder på at barna lærer av foreldrene, og risikerer å vokse opp uten å få i seg nok fisk, sier Kristin Pettersen som er direktør for markedsføring og PR i Norges sjømatråd.

Ifølge Helsedirektoratets anbefalinger bør man spise fisk til middag 2-3 ganger i uken, og gjerne fisk som pålegg i tillegg. Fisk inneholder viktige næringsstoffer som vitamin D, jod, selen og flerumettede omega-3- fettsyrer.

3 i uka

I undersøkelsen ble barn og unge mellom åtte og nitten år spurt hvor ofte de spiser fisk og godterier. Resultatet viser at det er omtrent like mange som spiser godteri minst tre ganger i uken (17 prosent) som de som spiser fisk minst tre ganger i uken (18 prosent). Samtidig tror hele 70 prosent at de spiser fisk «ofte nok eller passelig ofte.»

Funnene kan relateres til resultatene fra Ungkostundersøkelsen fra 2015/2016 der det kommer frem at norske barn spiser mer godteri enn fisk i løpet av en uke. Undersøkelsen så på barn i fjerde og åttende klasse, og målte mengden av alt de spiste og drakk over flere dager. Den viste at barna i gjennomsnitt spiste 200 gram godterier og bare 160 gram fisk i løpet av en uke.

Generasjonsforskjeller bekymrer

Mens den eldre generasjonen har et stabilt høyt sjømatkonsum, spiser de unge voksne stadig mindre. Det betyr at etter hvert som de eldste faller fra, vil sjømatkonsumet synke ytterligere. Det kan i verste fall få store konsekvenser for folkehelsen.

Det er særlig i aldersgruppen 18- 34 år at konsumet er lavt. I denne aldersgruppen ble konsumet nesten halvert mellom 2012 og 2017. Men også småbarnsforeldre under 40 år spiser mindre. Det er trolig også forklaringen på at bare 18 prosent av barn og unge spiser fisk ofte nok.

-Det er bekymringsfullt da det er foreldrene som legger grunnlaget for barnas, og den kommende generasjons matvaner, mener Kristin Pettersen.

Verst i Midt- og Nord-Norge

I den nye undersøkelsen blant barn ønsket Sjømatrådet også å se på regionale forskjeller i fiskekonsumet i forhold til kostholdsrådene. Den viser at barn og unge fra fiskerilandsdelen Nord-Norge ligger på nest siste plass, bare slått av Midt-Norge. Bare 14 prosent av nordnorske barn spiser fisk minst tre ganger i uken, mens den tilsvarende andelen fra Midt-Norge er på 11 prosent. Det er også Midt-Norge som har størst andel barn og unge som aldri spiser fisk, med hele åtte prosent. Til sammenlikning ligger barn og unge fra Østlandet og Oslo på topp med henholdsvis 21 og 17 prosent som spiser fisk i henhold til kostrådene. Oslo-barna deler andreplassen med barn og unge fra Vestlandet.

Oslo-barn topper flere statistikker

Undersøkelsen viser at 70 prosent av norske barn spiser fisk i alle fall én gang i uken. Også i denne gruppen er det barn og unge fra Oslo som topper statistikken, med hele 75 prosent. Igjen finner vi nordnorske barn på nest siste plass med 69 prosent. I denne kategorien havner barn og unge fra Østlandet på sisteplass med 66 prosent.

I tillegg til fiskekonsumet har undersøkelsen sett på hva som er favorittmiddagen til de mellom åtte og nitten år. Godt over en fjerdedel synes pizza er best, mens 13 prosent foretrekker enten kylling/kalkun eller sushi. Antallet sushielskere er høyest i Oslo og på Østlandet (rundt 18 prosent). Også vegetarmat har høyest oppslutning i Oslo, 14 prosent av barn og unge fra hovedstadsområdet har vegetarmat som favoritt mot fem prosent i Norge som helhet. Det er særlig jenter som setter vegetarmat høyere enn andre middagsalternativer.

De som deltok i undersøkelsen kunne velge mellom sushi, pizza, kylling/kalkun, kokt eller stekt fisk, vegetarmat og «annet». Bare seks prosent valgte kokt eller stekt fisk som sin favoritt, og når det er fisk på middagsbordet i norske hjem er det oftest moren i huset som står for fiskemiddagen.

Vi vil, men får det ikke til

Undersøkelser viser at mange gjerne vil spise mer fisk, de får det bare ikke helt til. Foreldre med barn peker på at fisk er vanskelig å lage, de vet ikke helt hva som passer til en fiskerett og de synes det tar for lang tid og for mye planlegging. De lever ofte i tidsklemma og savner et større utvalg av lettlagde fiskeretter som kan puttes i ovnen og gjøres spiseklare på 1-2-3. Dermed blir det enklere å heller slenge sammen en rett med kjøttdeig eller kylling. Mange under førti år assosierer også fisk med barndommens pliktmåltid der ihjelkokt torsk og vasne grønnsaker sto på menyen.

-Kanskje det er noe av grunnen til at barn i nord ligger nest sist på statistikken når det gjelder fiskespising både én og tre ganger i uken, sier Pettersen.

-I nord er det kanskje slik at flere serverer fisk på den mer gammeldagse måten som er mer tidkrevende og ikke alltid faller like godt i smak hos barn?

Pettersen peker også på at sushibølgen er størst på det sentrale Østlandet som en mulig årsak.

Fra plikt og vanskelig til «digg» og enkelt

Norges Sjømatråd jobber aktivt med å øke fiskekonsumet, sammen med blant annet aktører innen sjømatnæringen og helsemyndighetene. Kristin Pettersen mener det er viktig å endre holdningene til fisk.

-Fisk må gå fra å være «kjedelig pliktmat til digge matretter» som er lett å lage.

-Sjømat passer for eksempel ypperlig i moderne matretter som wraps, wok, pasta, taco, fiskeburger og poke bowl. I tillegg kommer det stadig flere spennende og lettlagde produkter på markedet.

Holdningsarbeidet skjer blant annet gjennom samarbeidsprosjekter som «Sunn ungdomsmat», «Fiskesprell» og kampanjen «3 i uka». Arbeidet er spesielt rettet mot de unge og foreldre med barn.

-Det er de som legger grunnlaget for den neste generasjonen fiskespisere, avslutter Pettersen.