Følg Norges sjømatråd

Sjømateksporten har passert 71.000.000.000 kr

Pressemelding   •   okt 04, 2018 06:00 CEST

Norge har eksportert 2 millioner tonn sjømat til en verdi av 71 milliarder kroner hittil i år. Det er en volumøkning på 174 000 tonn eller 8 prosent, og en verdiøkning på 2,3 milliarder kroner eller 3 prosent målt mot samme periode i fjor. Betyr dette at Norge passerer 100 milliarder i sjømateksport innen årsskiftet?

I september eksporterte Norge 160 000 tonn sjømat til en verdi av 7,7 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 21 prosent, mens verdien falt med 4 prosent eller 307 millioner kroner fra samme måned i fjor.

- Hittil i år har vi eksportert for 71 milliarder kroner i hele sjømatkategorien. Dette er drevet av god pris på blant annet torsk og økning i volum på laks. Samtidig har valutaeffekten totalt sett vært positiv for norsk sjømateksport i 2018. Dette tegner for at 2018 blir et rekordår. Om vi skal passere den «magiske grensen» på 100 milliarder i eksportverdi i år må blant annet verdien på laks betydelig opp for fjerde kvartal, sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig går en spennende sild- og makrellsesong i møte med potensial for verdivekst, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Asbjørn Warvik Rørtveit.

Se video av vår oppsummering av sjømateksporten på 120 sekunder her. 

Lakseeksporten 4 prosent over fjoråret

Hittil i år har Norge eksportert 759 000 tonn laks til en verdi av 49,4 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 50 000 tonn eller 7 prosent, mens verdien har økt med 4 prosent eller 1,7 milliarder kroner fra samme periode i fjor.

- En svekket norsk krone mot euro og dollar har bidratt til at verdien på lakseeksporten i september har holdt seg stabil. Etterspørselsveksten i EU, Norges viktigste laksemarked, har flatet ut. Veksten er primært i Asia og Øst-Europa, og med fri adgang til markeder som Russland og Kina, er det Chile som har vært best i stand til å utnytte dette i 2018, sier sjømatanalytiker i Norges sjømatråd, Paul T. Aandahl.

Norge har eksportert 88 200 tonn laks for 5,7 milliarder kroner i september måned. Det er en volumnedgang på 8 prosent, mens verdien er på samme nivå som september i fjor. Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i september måned 60,96 kroner per kilo, mot 55,46 kroner samme måned i fjor. Hittil i år har Polen og Frankrike kjøpt mest laks fra Norge. 

Volumvekst for ørreten

Norge har eksportert 31 500 tonn ørret til en verdi av 2,1 milliarder kroner hittil i år. Det er en volumøkning på 22 prosent, mens verdien økte med 4 prosent eller 82 millioner kroner fra samme periode i fjor. I september har Norge eksportert 3800 tonn ørret for 246 millioner kroner. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien falt med 3 prosent eller 9 millioner kroner. I september har Hviterussland og USA kjøpt mest ørret fra Norge.

- Historisk sett har Japan vært det viktigste markedet for norsk ørret før Russland vokste fram tidlig på 2000-tallet. Nå har USA, som i 2013 kun var det 17. viktigste markedet med 18 millioner kroner, vokst seg til å være det nest største markedet for ørret, med en eksport til en verdi av 305 millioner hittil i år. Japan er det tredje største markedet med en eksportverdi hittil i år 178 millioner, sier sjømatanalytiker i Norges sjømatråd, Paul T. Aandahl.

Økning for fersk torsk – stabilt for fryst torsk

Hittil i år har Norge eksportert 57 000 tonn fersk torsk, inklusiv filet, for 2,1 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 4 prosent, mens verdien økte med 3 prosent eller 65 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Norge har eksportert 1 400 tonn fersk torsk, inklusiv filet, til en verdi av 57 millioner kroner i september. Det er en volumnedgang på 9 prosent, mens verdien er på samme nivå som i fjor.

- Verdiveksten for fersk torsk er i hovedsak drevet av en prisvekst på 9 prosent for hel fisk så langt i år. Samtidig ser vi at fersktorskandelen har økt til fordel for hovedsakelig fryst hel torsk, til tross for at kvoten har gått ned. Medvirkende årsaker er incentivordninger som har ført til økte fangster utenom sesong, i tillegg til et rekordår når det kommer til levendelagring av torsk. Ifølge en ny doktoravhandling ved Nofima og UiT, Norges arktiske universitet, holder den levendelagrede torsken en svært høy og jevn kvalitet, noe som trolig er med på å bidra til prisveksten, spesielt nå utenfor hovedsesongen, sier sjømatanalytiker i Norges sjømatråd, Ingrid Kristine Pettersen

Hittil i år har Norge eksportert 52 000 tonn fryst torsk, inklusiv filet til en verdi av 1,9 milliarder kroner. Volumet falt med 13 prosent, mens verdien er på samme nivå som i fjor.

Norge har eksportert 3 900 tonn fryst torsk, inklusiv filet, for 161 millioner kroner i september. Det er en volumnedgang på 31 prosent, mens verdien falt med 13 prosent eller 24 millioner kroner fra september i fjor.

- Fryst hel torsk er det produktet i torskekategorien som har hatt størst volumreduksjon, og det er nok med på å forklare en prisvekst på 14 prosent så langt i år. Samtidig ser vi at eksporten av fryst filet av torsk, til tross for reduserte torskekvoter, har hatt en volumvekst på 4 prosent. Størst økning er det til Storbritannia, hvor høykvalitets ombordfryst filet er hovedproduktet. Fryst filet har også hatt en prisvekst. Summen av dette gjør at eksportverdien for fryst torsk er omtrent på nivå med i fjor, sier Pettersen. 

Klippfisken øker

Hittil i år har Norge eksportert 65 000 tonn klippfisk for 3 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 3 prosent, mens verdien økte med 5 prosent eller 138 millioner kroner fra samme periode i fjor. I september har Norge eksportert 9 600 tonn klippfisk til en verdi av 474 millioner kroner. Det er en volumøkning på 8 prosent, mens verdien økte med 16 prosent eller 67 millioner kroner fra september i fjor.

- Det er seien som trekker opp volumene, og torsken som trekker opp prisen. De høye kvotene på sei er en medvirkende årsak til at prisen på klippfisk av sei har gått ned. Samtidig er reduserte volumer, sammen med stabil etterspørsel i markedene, årsaken til prisveksten på klippfisk av torsk, sier Ingrid Kristine Pettersen.

Økning i saltfiskeksporten

Hittil i år har Norge eksportert 25 000 tonn saltfisk til en verdi av 1,2 milliard kroner. Det er en volumøkning på 5 prosent, mens verdien økte med 18 prosent eller 183 millioner kroner fra samme periode i fjor. I september måned har Norge eksportert 1 300 tonn saltfisk til en verdi av 61 millioner kroner. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien økte med 11 prosent eller 6 millioner kroner.

- Vi har en volumøkning på saltfisk som både går til konsum i land som Spania, og som er innsatsfaktor i klippfiskproduksjon i Portugal. Høy etterspørsel og svak krone mot euro er med på å bidra til en merkbar prisvekst også på saltfisk, forklarer Ingrid Kristine Pettersen.

Prisvekst for tørrfisk

Hittil i år har Norge eksportert 3 200 tonn tørrfisk til en verdi av 436 millioner kroner. Det er en volumøkning på 13 prosent, mens verdien økte med 14 prosent. I september måned har Norge eksportert 451 tonn tørrfisk til en verdi av 64 millioner kroner. Det tilsvarer en volumreduksjon på 8 prosent og en verdireduksjon på 13 prosent.

- Prisen på tørrfisk av torsk har hatt en svak utvikling i år.. Derfor er det gledelig at vi i september har en prisvekst på 7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er tørket mindre i år på grunn av en kald vinter, som gjør at vi forventer en fortsatt prisvekst utover året, sier Ingrid Kristine Pettersen.

- Vi har sammen med den norske tørrfisknæringen nettopp lagt bak oss en strålende uke i Italia.. Vi gjennomførte interessante dybdestudier i Napoli for å forstå den italienske konsumenten enda bedre, og de delte sin begeistring for de norske tørrfiskproduktene, sier Sjømatrådets utsending i Italia, Trym Eidem Gundersen.

Nedgang for sild og makrell

Hittil i år har Norge eksportert 199 000 tonn sild for 1,8 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 13 prosent og en nedgang i verdi på 6 prosent eller 103 millioner kroner. I september har Norge eksportert 18 000 tonn sild til en verdi av 179 millioner kroner. Det er en volumøkning på 50 prosent, mens verdien økte med 28 prosent eller 39 millioner kroner. De største markedene for sild hittil i år har vært Tyskland, Polen og Litauen.

- Sildekvotene i Nordsjøen har gått opp, noe som har gitt utslag i form av en volumvekst for september måned sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.

Hittil i år har Norge eksportert 93 300 tonn makrell for 1,2 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 31 prosent, mens verdien falt med 27 prosent eller 463 millioner kroner. I september har Norge eksportert 7 000 tonn makrell til en verdi av 105 millioner kroner. Det er en volumnedgang på 74 prosent, mens verdien falt med 68 prosent eller 225 millioner kroner. De største markedene for makrell hittil i år har vært Japan. Kina og Sør-Korea.

- Den reduserte eksporten forklares av lav tilgjengelighet og dårlige fangstforhold, som har gitt oss en forsinket start på fangstsesongen for makrell, sier Paul T Aandahl.

Vekst for kongekrabbe og reker

Hittil i år har Norge eksportert 1500 tonn kongekrabbe for 437 millioner kroner. Det er en volumøkning på 7 prosent, mens verdien økte med 15 prosent eller 58 millioner kroner. De største markedene for kongekrabbe har hittil i år vært Sør-Korea, USA og Nederland.

I september ble det eksportert 120 tonn kongekrabbe til en verdi av 38 millioner kroner. Det er en volumnedgang på 37 prosent mens verdien falt med 28 prosent eller 14 millioner kroner, sammenlignet med samme periode i fjor.

Hittil i år er det eksportert 6 900 tonn reker til en verdi av 568 millioner kroner. Det er en volumøkning på 4 prosent, mens verdien økte med 16 prosent eller 77 millioner kroner. I september ble det eksportert 819 tonn reker til en verdi av 71 millioner kroner. Det er en volumnedgang på 16 prosent mens verdien er på samme nivå som i fjor. De største markedene for reker har hittil i år vært Sverige, Storbritannia og Finland.

- På grunn av reduserte torske- og hysekvoter er det flere trålere som har kapasitet til å fangste på reker. Det fangstes også mer når prisen går opp, og med årets høye førstehåndspriser gir det utslag på eksporten, sier innsiktsrådgiver, Josefine Voraa 

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tolv av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet