Gå videre til innhold
Skilt som viser Sushi skrevet med sushibiter fra den polske sushikjeden Sushi Express
Polen hadde størst verdivekst i oktober, opp 12 prosent. Det er et viktig videreforedlingsmarked, mens sjømatkonsumet også øker. Sushi Express finnes som kjøpesenter-utsalg og take away, som her i Gdańsk. Foto: Anders Nordøy Snellingen, Sjømatrådet

Pressemelding —

Stabil sjømateksport i oktober

Norge eksporterte sjømat for 18,2 milliarder kroner i oktober. Det er en nedgang på 48 millioner kroner, eller tilnærmet uendret, sammenlignet med samme måned i fjor.

– Utviklingen i sjømateksporten i oktober går i ulike retninger. Mens eksportverdien for laks ble den høyeste noensinne, falt både eksportvolum og verdi for villfangede arter som torsk, makrell og hyse i oktober. Selv med økte eksportpriser for både torsk, makrell, ørret, sei, sild og reker, bidro en sterkere norsk krone til at eksportverdien for norsk sjømat i oktober endte på samme nivå som i fjor, sier Christian Chramer, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

Styrket krone påvirker eksportverdien

I likhet med de siste månedene ble verdien av den norske sjømateksporten også i oktober påvirket av en styrket norsk krone.

– Målt mot dollar og euro var den norske kronen betydelig sterkere i oktober enn i samme måned i fjor. Det demper eksportverdien målt i norske kroner, sier Chramer.

Se flere nøkkeltall her!

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 151,3 milliarder kroner. Det er en økning på 2,2 milliarder kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

I oktober eksporterte Norge fisk fra havbruk for 13,8 milliarder kroner. Det utgjorde en verdiandel på 76 prosent, opp fra 72 prosent i samme måned i fjor. Mer laks i kombinasjon med lavere eksport av spesielt torsk og makrell bidro til dette.

– Den sterke volumveksten, sammen med økt pris i lokal valuta for laksen ute i markedene, viser den sterke veksten i etterspørselen etter norsk laks for tiden, sier Paul T. Aandahl, markedsanalytiker i Norges sjømatråd.

Fortsatt krevende for sjømatindustrien

I løpet av 2026 har lave kvoter på flere villfangede arter gitt svært lave eksportvolum og rekordhøye eksportpriser på flere produkter.

–Høye eksportpriser forteller ikke hele historien. Lavere kvoter betyr samtidig mindre og dyrere råstoff for deler av sjømatindustrien. Det skaper utfordringer for bedriftene som skal sikre produksjon og videre verdiskaping, sier Chramer.

Norges 10 største markeder

Her er de 10 største eksportmarkedene i oktober (endring fra oktober i fjor i parentes):

1. Polen: 2,75 milliarder kroner (+13%)
2. USA: 1,2 milliarder kroner (-11%)
3. Kina: 1,16 milliarder kroner (+12%)
4. Nederland: 1,15 milliarder kroner (+5%)
5. Frankrike: 1,05 milliarder kroner (0%)
6. Danmark: 952 millioner kroner (-3%)
7. Storbritannia: 903 millioner kroner (0%)
8. Spania: 890 millioner kroner (+4%)
9. Portugal: 730 millioner kroner (-15%)
10. Italia: 656 millioner kroner (-4%)

Trenden fra tidligere i år fortsetter, med vekst til Polen og Kina, mens USA fortsetter nedgangen, drevet av lavere volum av fersk og fryst laksefilet.

Laks: Rekordhøy eksportverdi

  • Norge eksporterte 159 810 tonn laks til en verdi av 13 milliarder kroner i oktober
  • Verdien økte med 734 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 9 prosent
  • Polen, Nederland og Frankrike var de største markedene for laks i oktober

Det var rekordhøy eksportverdi for laks i en enkeltmåned, 264 millioner kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i september 2026.

Polen hadde størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 246 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 32 664 tonn, noe som er 15 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Ulike forpakninger av laks
Ulike lakseprodukter tilgjengelig i det polske markedet. Foto: Anders Nordøy Snellingen, Norges sjømatråd

Hittil i år har eksporten til Polen økt med 27 prosent i volum til 225 tusen tonn. I verdi har økningen vært på 5 prosent til 5,2 milliarder kroner.

– Samtidig som den norske lakseksporten til Polen øker, vokser både det polske konsumet og videreeksporten av laks. Så langt i år har husholdningenes konsum økt med hele 19 prosent, mens eksportvolumet ut av Polen har økt med 10 prosent. Økt kjøpekraft har bidratt til å gjøre Polen til et av de raskest voksende konsummarkedene for laks de siste årene, sier Paul T. Aandahl, markedsanalytiker i Norges sjømatråd.

Ørret: Volumnedgang på 15 prosent

  • Norge eksporterte 6 954 tonn ørret til en verdi av 629 millioner kroner i oktober
  • Verdien falt med 64 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 15 prosent
  • Polen, USA og Thailand var de største markedene for ørret i oktober

Polen hadde størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 78 millioner kroner, eller 87 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 1 935 tonn, noe som er 74 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Fersk torsk: Oppdrettstorsken stod for 65 prosent

  • Norge eksporterte 2 498 tonn fersk torsk til en verdi av 214 millioner kroner i oktober
  • Verdien økte med 12 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 5 prosent
  • Nederland, Danmark og Polen var de største markedene for fersk torsk i oktober

Landingene av fersk torsk falt også i oktober, noe som ga utslag i nedgang i eksporten. For fersk villtorsk falt eksportvolumet 14 prosent, til 846 tonn, mens eksportverdien falt 9 prosent, til 74 millioner kroner.

For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 1 prosent, til 1 653 tonn, mens eksportverdien økte 16 prosent, til 139 millioner kroner.

– Oppdrettstorsken utgjorde i oktober 65 prosent av eksportverdien av fersk torsk. Hittil i år utgjør oppdrettstorsken 46 prosent av eksportverdien av fersk torsk, mot en andel på 36 prosent på samme tid i fjor, sier markedsanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Destinasjonsmarkedene for fersk torsk er som vanlig typiske transitt- og bearbeidingsmarkeder, med Nederland, Danmark og Polen i spissen.

Storbritannia skiller seg imidlertid ut med sterk vekst i eksporten av oppdrettstorsk, og er det femte største markedet for fersk oppdrettstorsk både i oktober og hittil i år. Eksportvolumet for fersk oppdrettstorsk til Storbritannia i oktober økte 182 prosent til 123 tonn. Hittil i år har volumet økt 450 prosent til 711 tonn, mens kun 23 tonn fersk villtorsk har blitt eksportert til Storbritannia i år.

Sjømatrådets utsending til Storbritannia, Bjørn-Erik Stabell, rapporterer fra markedet:

– Torsk som kategori viser en imponerende robusthet i Storbritannia til tross for reduserte kvoter og høyere priser de siste årene.
Økt tilgjengelighet fra Norge fremover, ikke minst gjennom oppdrettstorsk, åpner samtidig nye vekstmuligheter. Med bedre distribusjon på norsk torsk i britisk retail, styrker det både tilgjengeligheten for forbrukerne og Norges posisjon i markedet. Vi har derfor stor tro på betydelig vekst i årene fremover, sier Bjørn-Erik Stabell, Sjømatrådets utsending til Storbritannia.

Fryst torsk: Laveste volum på 35 år

  • Norge eksporterte 2 745 tonn fryst torsk til en verdi av 267 millioner kroner i oktober
  • Verdien falt med 16 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 8 prosent
  • Kina, Vietnam og Polen var de største markedene for fryst torsk i oktober

Med lavere landinger av fryst torsk fortsetter også eksportvolumet å falle.

– Hittil i år har eksportvolumet for fryst torsk falt 26 prosent til 23 100 tonn. Dette er det laveste eksportvolumet etter ti måneder siden 1991, som var forrige gang torskekvotene var lavere enn de er i år, sier markedsanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Kina var markedet med størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 58 millioner kroner, eller 182 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Kina endte på 1 026 tonn, noe som er 186 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Hittil i år er fremdeles Storbritannia vårt største marked for fryst torsk målt i verdi. Volumet til Storbritannia har imidlertid falt hele 48 prosent i år, og nedgangen fortsetter i oktober. Med en nedgang i eksportvolumet på 81 prosent endte eksportvolumet til Storbritannia på kun 142 tonn i oktober.

Klippfisk: Laveste eksportvolum siden 1995

  • Norge eksporterte 6 921 tonn klippfisk til en verdi av 916 millioner kroner i oktober
  • Verdien falt med 30 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 18 prosent
  • Portugal, Brasil og Kongo-Brazzaville var de største markedene for klippfisk i oktober

Lave torskekvoter og lave seilandinger fortsetter å prege klippfiskeksporten, noe som gir det laveste eksportvolumet i en oktober måned siden 1995.


For klippfisk av sei falt eksportvolumet 11 prosent, til 3 249 tonn, mens eksportverdien økte 5 prosent, til 250 millioner kroner. For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 27 prosent, til 2 784 tonn, mens eksportverdien falt 9 prosent, til 575 millioner kroner.

Størst verdivekst til Brasil

Brasil hadde størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 39 millioner kroner, eller 49 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Både klippfisk av torsk og lange økte kraftig i oktober, med henholdsvis 197 og 147 prosent til 220 og 191 tonn, mens eksporten av sei og brosme til Brasil falt. Samlet endte eksportvolumet til Brasil på 972 tonn i oktober, noe som er 5 prosent lavere enn samme måned i fjor.

Spent foran julesalget til Portugal

Portugal, som er vårt største marked for klippfisk av torsk, hadde en nedgang i eksportvolumet på 29 prosent til 2 296 tonn i oktober. Så langt i år har eksporten til Portugal falt 19 prosent. Også konsumet i Portugal har falt i takt med lavere torskekvoter og økte priser. Hittil i år har salget av tradisjonell tørket klippfisk i dagligvare falt 15 prosent i Portugal, mens prisene har økt 26 prosent.

Norges sjømatråd sin utsending til Portugal, Gudfinna Traustadottir, rapporterer fra markedet:

– Det portugisiske markedet er under press fra lavere tilgang på torsk og et betydelig høyere prisnivå. Det ser vi både i eksporten fra Norge og i butikksalget i Portugal. Samtidig går vi nå inn i årets viktigste sesong for bacalhau. Julen har en helt spesiell betydning for kategorien, med bacalhau som en sentral del av den portugisiske juletradisjonen. Utviklingen gjennom november og desember blir derfor særlig viktig for hvordan året samlet sett ender, sier Gudfinna Traustadottir, Norges sjømatråd sin utsending til Portugal.

Saltfisk: 95 prosent til Portugal

  • Norge eksporterte 1 297 tonn saltfisk til en verdi av 176 millioner kroner i oktober
  • Verdien falt med 80 millioner kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 39 prosent
  • Portugal, Italia og Frankrike var de største markedene for saltfisk i oktober

Saltfisk av torsk utgjorde 77 prosent av saltfiskeksporten i oktober målt i verdi, og Portugal er som vanlig det soleklart største markedet for saltfisk av torsk, med hele 95 prosent av volumet. Også til Portugal falt volumet mye. Eksportvolumet av saltfisk av torsk til Portugal falt 38 prosent i oktober til 950 tonn.

Tørrfisk: Eksportverdien ned med 39 prosent

  • Norge eksporterte 267 tonn tørrfisk til en verdi av 128 millioner kroner i oktober
  • Verdien falt med 14 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 32 prosent
  • Italia, Kroatia og USA var de største markedene for tørrfisk i oktober

Eksporten av tørrfisk av torsk til vårt største tørrfiskmarked Italia falt 39 prosent i oktober til 151 tonn. Eksportverdien til Italia falt 20 prosent til 84 millioner kroner.

Kroatia hadde størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 6 millioner kroner, eller 42 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Kroatia endte på 36 tonn, noe som er 1 prosent lavere enn samme måned i fjor.

Eksportprisen for tørrfisk av torsk i oktober er den høyeste noensinne registrert, med en økning 34 prosent fra samme måned i fjor, til 532 kroner per kilo. Prisveksten er en konsekvens av økte råvarekostnader, med rekordhøye landingspriser på fersk torsk under årets skreisesong, og de laveste torskekvotene siden 1991.

Sild: rekordhøy pris på fryst sildefilet og fryst hel sild

  • Norge eksporterte 16 197 tonn sild til en verdi av 445 millioner kroner i oktober
  • Verdien økte med 64 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 4 prosent
  • Polen, Tyskland og Ukraina var de største markedene for sild i oktober

Prisene på fryst sildefilet og fryst hel sild nådde nye rekorder i oktober, på henholdsvis 27 og 22 kroner per kg. Det er 1 krone over de tidligere rekordene fra august og september i år.


Polen var det største markedet for sild i oktober. Det ble eksportert 4 494 tonn sild til en verdi av 122 millioner kroner til Polen. Verdien falt med 21 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Tyskland hadde størst verdivekst i oktober, med en økning i eksportverdi på 33 millioner kroner, eller 107 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Tyskland endte på 2 268 tonn, noe som er 69 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Fryst filet av norsk vårgytende sild (NVG) var det største produktet i oktober. Det ble eksportert 5 373 tonn fryst filet av NVG-sild uten skinn til en verdi av 146 millioner kroner. Det er en økning på 37 prosent i verdi og 29 prosent i volum. Eksporten av fryst hel NVG-sild økte med 24 millioner kroner, eller 72 prosent, til 58 millioner kroner, og prisen var 50 prosent høyere enn i oktober i fjor.

Vekst i sildeeksporten hittil i år

Hittil i år har Norge eksportert 183 426 tonn sild til en verdi av 3,7 milliarder kroner. Verdien har økt med 541 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Volumet har økt med 19 prosent.

Polen, Litauen og Danmark er de største markedene hittil i år. Til Polen er det eksportert sild for 877 millioner kroner hittil i år, en økning på 160 millioner kroner, eller 22 prosent. Eksporten til Danmark økte med 134 millioner kroner, eller 58 prosent, og eksporten til Litauen økte med 121 millioner kroner, eller 47 prosent. Tyskland har hatt den største nedgangen hittil i år, med 127 millioner kroner, eller 37 prosent.

Makrell: Halvert volum til rekordhøy pris

  • Norge eksporterte 13 787 tonn makrell til en verdi av 758 millioner kroner i oktober
  • Verdien falt med 631 millioner kroner, eller 45 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 50 prosent
  • Sør-Korea, Japan og Vietnam var de største markedene for makrell i oktober

– Nedgangen i makrelleksporten skyldes lavere kvoter og at det er mindre makrell tilgjengelig for eksport. Det merkes i alle de store markedene i Asia. Samtidig er prisene høye. Gjennomsnittsprisen for eksportert makrell var 10 prosent høyere enn i oktober i fjor, sier Paul T. Aandahl, markedsanalytiker i Norges sjømatråd.

Det er rekordhøy pris på fryst hel makrell med 54 kroner per kg. Dette er 2 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i september 2026.

Nedgang i makrelleksporten hittil i år

Hittil i år har Norge eksportert 81 368 tonn makrell til en verdi av 4,3 milliarder kroner. Verdien har falt med 2,6 milliarder kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Volumet har falt med 54 prosent.

Sør-Korea, Japan og Vietnam er de største markedene hittil i år. Til Sør-Korea er det eksportert makrell for 783 millioner kroner hittil i år, en nedgang på 170 millioner kroner, eller 18 prosent. Vietnam har hatt den største nedgangen hittil i år, med 569 millioner kroner, eller 59 prosent. Eksporten til Kina har falt med 419 millioner kroner, eller 72 prosent. Romania, USA og Israel har hatt størst vekst hittil i år. Eksporten til USA har økt med 32 millioner kroner, eller 10 prosent, til 364 millioner kroner.

Kongekrabbe: Volumvekst på 24 prosent

  • Norge eksporterte 134 tonn kongekrabbe til en verdi av 72 millioner kroner i oktober
  • Verdien falt med 4 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 24 prosent
  • USA, Tyskland og Italia var de største markedene for kongekrabbe i oktober

Økt eksport i oktober skyldes først og fremst økt andel fryst kongekrabbe. I oktober ble det eksportert 98 tonn fryst kongekrabbe, som er 29 prosent mer enn samme periode i fjor. Samtidig gikk verdien ned 1 prosent, til 57 millioner kroner, som skyldes lavere eksportpriser på fryst kongekrabbe. USA var største marked med 76 prosent av det fryste volumet.

– Med fisket etter rød kongekrabbe i Alaska godt i gang, øker tilførselen av fryst kongekrabbe til det amerikanske markedet. Samtidig møter norsk kongekrabbe en sterkere krone og en tollsats på 12,5 prosent. I oktober var eksportprisen på norsk fryst kongekrabbe til USA 16 prosent lavere enn samme måned i fjor, sier markedsanalytiker Lars Olai Rorgemoen.

Eksporten av levende kongekrabbe endte i oktober på 33 tonn, 1 tonn mer enn for samme måned i fjor. Med en snittpris på 430 kroner går derimot eksportverdien ned med 21 prosent, til 14 millioner kroner i oktober.
I tillegg til eksporten til USA gikk det også noe volum av fryst og levende kongekrabbe til europeiske markeder i forkant av julesesongen.

Snøkrabbe: Stopp i fisket, men verdivekst til USA

  • Norge eksporterte 78 tonn snøkrabbe til en verdi av 13 millioner kroner i oktober
  • Verdien økte med 1 million kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 28 prosent
  • USA, Canada og Vietnam var de største markedene for snøkrabbe i oktober

USA var Norges største marked for snøkrabbe både i oktober og hittil i år. Av det samlede volumet i oktober gikk 63 prosent til USA, tilsvarende 49 tonn. Gjennomsnittsprisen på fryst snøkrabbe i oktober falt 13 prosent, til 170 kroner kiloet.
Det norske snøkrabbefisket er fortsatt inne i en fredningsperiode frem til 1. desember, noe som begrenser eksportvolumet.

Reker: Verdiøkning i oktober

  • Norge eksporterte 2 345 tonn reker til en verdi av 166 millioner kroner i oktober
  • Verdien økte med 8 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 11 prosent
  • Kina, Island og Danmark var de største markedene for reker, målt i volum, i oktober

– Rekeeksporten i oktober er preget av lavere volum og høyere priser. Sesongen i Barentshavet går mot slutten, og lavere landinger i år gir mindre reker tilgjengelig for eksport. Samtidig bidrar den sterke prisutviklingen til at eksportverdien likevel øker, sier markedsanalytiker Lars Olai Rorgemoen i Norges sjømatråd.

Eksporten av fryste råreker økte 31 prosent til 1 417 tonn og sto dermed for 60 prosent av rekeeksporten i oktober. Omtrent halvparten gikk til industrien på Island, mens Kina tok imot 472 tonn råreker til konsum. Prisene til Island steg betraktelig til rundt 37 kroner kiloet, mens prisene på råreker til konsum i Kina falt med 7 prosent til 72 kroner kiloet.

– Fryste pillede reker hadde den største prosentvise volumnedgangen i oktober. Samlet eksportvolum gikk ned 55 prosent til 382 tonn, der Sverige var største marked med 128 tonn. Samtidig er den samlede eksportprisen i oktober på 140 kroner kiloet, som er ny prisrekord for fryste pillede reker i en enkeltmåned, sier Rorgemoen.

Eksporten av fryste kokte skallreker hadde en nedgang på 18 prosent i oktober sammenlignet med samme måned i fjor, til 493 tonn. Samtidig steg eksportverdien med 2 prosent, takket være en snittpris på nærmere 73 kroner kiloet, en økning på 39 prosent fra samme måned i fjor. Kina var største marked med 85 prosent av volumet.

    Emner

    Kategorier


    Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
    Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
    Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
    Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.

    Kontakter

    • Skilt hvor det står Sushi skrevet med sushibiter
      Sushi Express, Gdansk Polen
      Lisens:
      Bruk i media
      Filformat:
      .jpg
      Størrelse:
      1920 x 1080, 251 KB
      Last ned
    • Eksport av norsk sjømat fordelt på fiskeri og havbruk per okt 2026.jpeg
      Lisens:
      Bruk i media
      Filformat:
      .jpg
      Størrelse:
      1200 x 800, 55.7 KB
      Last ned
    • Verdi av norsk lakseeksport per oktober 2026.jpeg
      Lisens:
      Bruk i media
      Filformat:
      .jpg
      Størrelse:
      1200 x 800, 69.4 KB
      Last ned
    • Ulike lakseprodukter Polen Anders Nordøy Snellingen Norges sjømatråd.jpg
      Lisens:
      Bruk i media
      Filformat:
      .jpg
      Størrelse:
      1920 x 1080, 377 KB
      Last ned
    • Eksportmengde klippfisk per oktober 2026 .jpeg
      Lisens:
      Bruk i media
      Filformat:
      .jpg
      Størrelse:
      1200 x 800, 43.5 KB
      Last ned
    • Verdi av norsk sildeeksport per oktober 2026.jpeg
      Lisens:
      Bruk i media
      Filformat:
      .jpg
      Størrelse:
      1200 x 800, 53.4 KB
      Last ned
    • Verdi av norsk rekeeksport per oktober 2026.jpeg
      Lisens:
      Bruk i media
      Filformat:
      .jpg
      Størrelse:
      1200 x 800, 60.3 KB
      Last ned

    Relatert innhold

    • Ingen vekst i sjømateksporten til tross for historisk høye laksevolum

      Norge eksporterte sjømat for 17,8 milliarder kroner i september. Det er en nedgang på 27 millioner kroner, eller tilnærmet uendret, sammenlignet med samme måned i fjor.
      - Norge har aldri eksportert et høyere laksevolum i en enkeltmåned enn i september. Det skjer samtidig som prisene har økt både i euro og dollar. Når det likevel ikke blir verdivekst for sjømateksporten, skyldes det en kombinas

    • Verdivekst for laks ga solid måned for sjømateksporten

      Norge eksporterte sjømat for 16 milliarder kroner i august. Det er en økning på 1,9 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
      - Til tross for at den norske kronen er betydelig sterkere enn i tilsvarende måned i fjor, ble det en historisk høy verdi for sjømateksporten i august. Årsaken er først og fremst økte laksevolum til høyere priser og prisvekst for torsk, ma