Gå videre til innhold
Foto: Norges sjømatråd
Foto: Norges sjømatråd

Pressemelding -

Norge har eksportert sjømat for 109 milliarder kroner hittil i år

I årets ni første måneder har Norge eksportert sjømat for 109 milliarder kroner. Det er ny rekord, med en vekst på 29 prosent, eller 24,3 milliarder kroner, sammenlignet med samme periode i fjor.

- Verdiveksten for norsk sjømateksport har vært imponerende i år, og i september passerte vi 100-milliardersgrensen. Historisk høye priser er en av forklaringene til at tredje kvartal ga tidenes høyeste eksportverdi for norsk sjømat, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Tidenes beste kvartal

I tredje kvartal eksporterte Norge sjømat for 39 milliarder kroner. Dette er tidenes høyeste verdi i et kvartal. Den gamle rekorden var fra fjerde kvartal i 2021 og lød på 36,1 milliarder kroner.

- Norsk sjømat har beholdt sin sterke globale posisjon både gjennom koronapandemien og den krevende tiden vi befinner oss i nå. Økte produksjonskostnader, utfordrende logistikk og en skyhøy matvareinflasjon i våre viktigste markeder har løftet sjømatprisene, men gjør samtidig at vi går usikre tider i møte når kjøpekraften svekkes og markedene er i rask endring, sier Chramer.

Se flere nøkkeltall her!

- Den rekordsterke eksportverdien for årets ni første måneder bekrefter på nytt sjømatnæringens posisjon som landets nest viktigste eksportnæring. Hele Norge kan glede seg over aktiviteten og verdiene som skapes langs kysten vår. Regjeringen har satt et mål om minst 50 prosent økning i norsk eksport utenom olje og gass innen 2030. Eksporttallene så langt i år viser at sjømatnæringen blir en viktig bidragsyter for å nå dette målet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Laks står for 72 prosent av verdien i tredje kvartal

Av artene er det fortsatt laks som er eksportmotoren. Den sto for 72 prosent av verdien og 49 prosent av det totale eksportvolumet i tredje kvartal. Sammenlignet med samme periode i fjor økte verdien med 6,5 milliarder kroner, eller 30 prosent.

- I EU-markedet faller hjemmekonsumet av laks, men her tar restaurantene en stadig større andel, noe som kompenserer for nedgangen i dagligvarehandelen, sier Christian Chramer.

Utfordringer

Hvitfiskkategorien og makrell kan også vise til en sterk vekst. Eksportverdien for fryst torsk og klippfisk har aldri vært høyere i et tredje kvartal, mens det var verdirekord for pelagiske arter i en september-måned.

- I andre deler av sjømateksporten er det imidlertid utfordringer. Tørrfisk har en svak utvikling så langt i år, og det er volumnedgang på både ferske og fryste filetprodukter av torsk, sier Christian Chramer.

September ble rekordmåned

September var den sterkeste enkeltmåneden noensinne for norsk sjømateksport, med en eksportverdi på 15,1 milliarder kroner. Dette er en økning på 27 prosent, eller 3,2 milliarder kroner, sammenlignet med september i fjor. Den forrige rekorden for en enkeltmåned var mars i år med 12,5 milliarder kroner.

Kraftig laksevekst

  • Norge eksporterte 355 000 tonn laks til en verdi av 28 milliarder kroner i tredje kvartal.
  • Verdien økte med 6,5 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor.
  • Det er en vekst i volum på 2 prosent.
  • Viktigste laksemarked I tredje kvartal var Polen, Danmark og Frankrike.

Eksportrekorden for laks ble igjen slått, takket være en sterk vekst i lakseprisen. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks var 71,80 kroner per kilo, noe som er 26 prosent høyere enn i samme periode i fjor.

Økt videreforedling

- I tillegg til den sterke lakseprisen bidrar også økt videreforedling til veksten i eksportverdien. Mens eksportverdien for fersk hel laks økte med 26 prosent, var veksten for fersk filet 32 prosent og for fryst filet 61 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Relativt sett er det eksporten til Nord-Amerika som øker mest, med 66 prosent til 2,5 milliarder kroner. Til EU ble det i tredje kvartal eksportert laks for 20,3 milliarder kroner, mens til Asia utgjorde eksportverdien 4,8 milliarder kroner.

Polen er det største vekstmarkedet

I absolutt økning var Polen det største vekstmarkedet, med vel 1 milliard kroner i vekst, foran USA som økte med 887 millioner kroner.

- Restaurantmarkedet går fortsatt godt etter gjenåpningen av samfunnene etter koronapandemien. Mens laksevolumet svekkes til hjemmekonsum, ser det ut til at en økende andel av laksen omsettes i restaurantsegmentet. Dette har bidratt sterkt til vekst i år, sier Aandahl.

Sterk september

Lakseeksporten i september viser samme trend. Også her er det en verdivekst:

  • Det ble eksportert 142 000 tonn laks til en verdi av 10,4 milliarder kroner.
  • Verdien økte med 2,7 milliarder kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med september i fjor.
  • Det er en vekst i volum på 6 prosent.

Historisk kvartal for ørreteksporten

  • I tredje kvartal ble det eksportert 16 537 tonn ørret til en verdi av 1,5 milliarder kroner
  • Verdien økte med 307 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor.
  • Volumet falt med 14 prosent.
  • Viktigste ørretmarked i tredje kvartal var USA, Litauen og Thailand.

For ørreten ble tredje kvartal det sterkeste noensinne, og i likhet med laks øker også videreforedlingen for denne arten.

Litauen øker mest

- Mens eksporten av ørret økte med 26 prosent i verdi i tredje kvartal, økte eksporten av fersk ørretfilet med hele 50 prosent i samme periode, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Det største vekstmarkedet for ørret i tredje kvartal var Litauen, med en økning på 166 millioner kroner.

Nedgang i september

I september ble det nedgang i både volum og verdi for ørret.

  • Det ble eksportert 6 100 tonn ørret til en verdi av 505 millioner kroner i september.
  • Volumet falt med 8 prosent.
  • Verdien falt med 85 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Verdifall for fersk torsk

  • Norge eksporterte 5 200 tonn fersk torsk til en verdi av 280 millioner kroner i tredje kvartal.
  • Det er en nedgang i volum på 27 prosent.
  • Verdien sank med 8 millioner kroner, eller 3 prosent i samme periode.
  • Danmark, Sverige og Tyskland var største mottakere av fersk torsk fra Norge i tredje kvartal.

- Eksportvolumet til alle de største destinasjonslandene sank i tredje kvartal. Et betydelig lavere landingsvolum bidrar til en nedgang i eksportvolumet, mens høyere priser gjør at eksportverdien nesten er på nivå med samme periode i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Nedgang i volum og verdi i september

I september ble det også en nedgang i både volum og verdi.

  • Det ble eksportert 1 100 tonn fersk torsk til en verdi av 67 millioner kroner i september.
  • Det er en nedgang i volum på 54 prosent.
  • Verdien falt med 34 millioner kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Rekordkvartal for fryst torsk

  • Norge eksporterte 14 600 tonn fryst torsk til en verdi av 809 millioner kroner i tredje kvartal.
  • Det er en økning i volum på 11 prosent.
  • Verdien økte med 279 millioner kroner, eller 53 prosent, i samme periode.
  • Kina, Storbritannia og Polen var de største mottakerne av fryst torsk fra Norge i tredje kvartal.

- Eksportverdien av fryst torsk har aldri vært høyere i et tredje kvartal. Landingsvolumet av fryst torsk økte i tredje kvartal, noe som ga utslag i høyere eksportvolum. Rekordhøye eksportpriser er imidlertid det største bidraget til den kraftige økningen i eksportverdien, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Vekst til Storbritannina og Kina

Kina og Storbritannia skiller seg ut med størst vekst i eksportvolum i tredje kvartal, med en økning på henholdsvis 27 og 45 prosent, eller 1 300 og 1 000 tonn. Både fryst hel torsk og fryst filetblokk til Storbritannia øker i volum, mens til Kina ser vi vekst både for fryst hel torsk og fryste spiselige biprodukter.

- I Storbritannia øker kostnadene både for forbrukere og bedrifter, og det krever harde prioriteringer. Til tross for dette står norsk torsk fortsatt sterkt i vårt største marked for fryst hvitfisk, sier Norges sjømatråds utsending til Storbritannia, Victoria Braathen.

Verdien økte med 28 prosent i september

I september ble det en nedgang i volum, men vekst i verdi.

  • Det ble eksportert 4 400 tonn fryst torsk til en verdi av 251 millioner kroner i september.
  • Det er en nedgang i volum på 8 prosent.
  • Verdien økte med 55 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Tidenes beste kvartal for klippfisk

  • Norge eksporterte 21 000 tonn klippfisk til en verdi av 1,4 milliarder kroner i tredje kvartal.
  • Det er en nedgang i volum på 6 prosent.
  • Verdien økte med 295 millioner kroner, eller 26 prosent, i samme periode.
  • Portugal, Brasil, og Kongo-Brazzaville var de viktigste mottakerne av klippfisk fra Norge tredje kvartal.

Eksportverdien av klippfisk har aldri vært høyere i et tredje kvartal.

- Et lavere eksportvolum kompenseres av rekordhøye eksportpriser på klippfisk av både sei og torsk. Portugal er som vanlig det største markedet, og har samme eksportvolum som tredje kvartal i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Høye priser kan dempe konsumet

Høye klippfiskpriser i butikk kan legge en demper på konsumet i Portugal fremover, men landet ligger an til å få den høyeste økonomiske veksten i EU i år.

- Vi ser også en fortsatt vekst i turismen, med tidenes høyeste antall overnattinger i august. Utsiktene for 2023 er imidlertid preget av forventninger om fortsatt høy inflasjon og lavere økonomisk vekst, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Trond Rismo.

Vekst i september

  • Det ble eksportert 9 200 tonn klippfisk til en verdi av 654 millioner kroner i september.
  • Det er en økning på 2 prosent i volum.
  • Verdien økte med 193 millioner kroner, eller 42 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Prisvekst for saltfisk

  • Norge eksporterte 3 800 tonn saltfisk til en verdi av 112 millioner kroner i tredje kvartal.
  • Det er en nedgang i volum på 11 prosent.
  • Verdien økte med 38 millioner kroner, eller 19 prosent, i samme periode.
  • Portugal, Italia og Canada var de viktigste mottakerne av saltfisk fra Norge i tredje kvartal.

Eksportvolumet av saltfisk falt i tredje kvartal, men en betydelig prisvekst har også her gitt en økning i eksportverdien.

God utvikling til Canada og Spania

- Volumet falt både til Portugal og Italia i tredje kvartal. Italia har også volumnedgang hittil i år, men Portugal kan vise til en volumvekst på 36 prosent i årets ni første måneder. Canada og Spania fortsetter veksten og hadde en økning i eksportvolumet på henholdsvis 12 og 61 prosent, eller 50 og 90 tonn i tredje kvartal, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Volumreduksjon i september

  • Det ble eksportert 1 600 tonn saltfisk til en verdi av 112 millioner kroner i september.
  • Det er en reduksjon i volum på 26 prosent.
  • Verdien var på samme nivå som i september i fjor.

Svakt kvartal for tørrfisk

  • Norge eksporterte 580 tonn tørrfisk til en verdi av 113 millioner kroner i tredje kvartal.
  • Det er en nedgang i volum på 40 prosent.
  • Verdien falt med 39 millioner kroner, eller 26 prosent, i samme periode.
  • Italia, USA og Nigeria var våre viktigste mottakere av tørrfisk fra Norge i tredje kvartal.

- Mens tørrfiskprisene har økt mindre enn andre konvensjonelle produkter i år, fikk den et betydelig hopp i september. Siste måned var eksportprisen på kvalitetsbetegnelsen “lofotrund tørrfisk” rekordhøy på 244 kroner, 8 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i desember 2019, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Fall i volum og verdi i september

  • Det ble eksportert 346 tonn tørrfisk til en verdi av 71 millioner kroner i september.
  • Volumet falt med 25 prosent.
  • Verdien falt med 5 millioner kroner, eller 7 prosent sammenlignet med september i fjor.

Verdivekst for sild

  • Norge eksporterte 43 000 tonn sild til en verdi av 666 millioner kroner i tredje kvartal
  • Volumet økte med 15 prosent.
  • Verdien økte med 132 millioner kroner, eller 25 prosent i samme periode.
  • Tyskland, Polen og Litauen var de viktigste mottakerne av norsk sild fra Norge i tredje kvartal.

Tredje kvartal er det kvartalet med lavest eksport av sild. Det landes en del nordsjøsild fra utenlandske båter som fisker i britisk farvann og som det produseres silderogn og fillet av.

Økte landinger

- I tredje kvartal har det vært landet 77 000 tonn, mot 26 000 tonn i samme periode i fjor. Det meste av dette har vært landet i september og er ennå ikke eksportert, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.

Volum- og verdiøkningen i tredje kvartal skyldes i all hovedsak økt eksport av sildelapper til Litauen, Polen, Belarus og Nederland.

Godt år for sild

Sildeprisene har over lengre tid vært økende, men nå stagnerer de på en del produkter. Samtidig er prisene i snitt 9 prosent høyere enn i samme periode i 2021.

- Så langt i år er det eksportert sild for 2,48 milliarder kroner. Det er det høyeste som er registrert siden 2012, sier Johnsen.

Kvotene for 2023 er fastsatt

1. oktober offentliggjorde Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sitt kvoteråd for norsk vårgytende sild (NVG) for neste år. Rådet er på 511 171 tonn, mot 598 588 tonn for inneværende år, en nedgang på 15 prosent. ICES har tidligere i år publisert kvoterådet for nordsjøsild som er på 414 886 tonn, ned fra 532 183 tonn for 2022, en nedgang på 22 prosent.

Vekst i september

I september var det vekst i både volum og verdi.

  • Det ble eksportert 16 400 tonn sild til en verdi av 287 millioner kroner i september.
  • Det er en økning i volum på 20 prosent.
  • Verdien økte med 55 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Verdiøkning for makrell

  • Norge eksporterte 118 000 tonn makrell til en verdi av 2 milliarder kroner i årets tredje kvartal.
  • Det er en nedgang i volum på 21 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
  • Verdien økte med 19,2 millioner kroner, eller 1 prosent, i samme periode.
  • Kina, Japan og Egypt var de største mottakere av norsk makrell fra Norge i årets tredje kvartal.

Frem til i fjor var tredje kvartal lavsesong for makrelleksporten. Fangstsesongen startet vanligvis ikke før i slutten av september, med en topp i eksporten i oktober og november.

Brexit har gitt endringer

- Etter Brexit har ikke norske båter lenger anledning til å fiske i britiske farvann. Det har resultert i at makrellfisket for de norske båtene har startet mye tidligere. August og september har dermed blitt viktige eksportmåneder for makrell, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.

I tredje kvartal ble det landet 235 000 tonn makrell, mot 221 000 tonn i samme periode i fjor, en økning på 6,4 prosent. Årsaken til eksportnedgangen i samme periode er at det har blitt tatt 55 000 tonn mer makrell i september i år sammenlignet med 2021, hvor mye ennå ikke har blitt eksportert.

Økning til Asia

- Markedene melder om fortsatt god etterspørsel etter norsk makrell. Asia er Norges viktigste region for makrelleksport, og her ser vi en klar økning i tredje kvartal sammenlignet med 2021. Totalt ble det eksportert 70 000 tonn til Asia i denne perioden, en økning fra 60 000 tonn, eller 16 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor, sier Jan Eirik Johnsen.

Koronapreget japansk marked

Japan er Norges viktigste makrellmarked, og her var verdiveksten på 64 prosent og volumveksten på 30 prosent i tredje kvartal. Landet har først nylig fjernet mange av sine koronarestriksjoner.

- Med svekket valuta, økte levekostnader og flere arbeidstagere tilbake på kontorene, øker fokuset på blant annet økonomisk fornuftige lunsjretter, og her står den norske makrellen sterkt. Den opplever også god etterspørsel i dagligvarebutikkene, da prisøkningen har vært mindre sammenlignet med andre produkter, sier Norges sjømatråds utsending til Japan, Johan Kvalheim.

Verdivekst i september

  • Det ble eksportert 80 700 tonn makrell til en verdi av 1,4 milliarder kroner i september.
  • Det er en volumreduksjon på 22 prosent.
  • Verdien økte med 17 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Kvoterådet fra det internasjonale havforskningsrådet for makrell for 2023 er for øvrig satt til 782 066 tonn, ned med 2 prosent fra 794 920 tonn inneværende år.

Nedgang for kongekrabbe

  • Norge eksporterte 474 tonn kongekrabbe til en verdi av 255 millioner kroner i tredje kvartal.
  • Det er en nedgang i volum på 39 prosent.
  • Verdien falt med 98 millioner kroner, eller 28 prosent, i samme periode.
  • USA, Hongkong SAR og Sør-Korea var de største mottakerne av kongekrabbe i tredje kvartal.

Vi må tilbake til 2014 for å finne lavere eksportvolumer av kongekrabbe i tredje kvartal.

- Men ettersom eksportprisene på både fryst og levende kongekrabbe holder seg på et stabilt høyt nivå, er verdifallet lavere enn volumnedgangen. En svak krone mot dollar er også med på å redusere verdifallet, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Redusert volum til Asia

Økt import av russisk kongekrabbe i Kina, Japan og Sør-Korea og en fortsatt utfordrende logistikk på levende har ført til en nedgang i eksportvolumet til Asia i tredje kvartal på 53 prosent.

- Til Nord-Amerika er derimot veksten på levende større enn fallet på fryst som gjør at den totale eksporten øker med 27 prosent i tredje kvartal, sier Voraa.

Verdiøkning i september

I september var volumet på samme nivå som i 2021, mens verdien økte.

  • Det ble eksportert 178 tonn kongekrabbe til en verdi av 93 millioner kroner i september.
  • Volumet er på samme nivå som september i fjor.
  • Verdien økte med 6 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Krevende kvartal for snøkrabbe

  • Norge eksporterte 463 tonn snøkrabbe til en verdi av 66 millioner kroner i tredje kvartal.
  • Det er en nedgang i volum på 48 prosent.
  • Verdien falt med 145 millioner kroner eller 69 prosent i samme periode.
  • USA, Vietnam og Danmark var de største mottakerne av snøkrabbe i tredje kvartal.

Større tilførsel enn etterspørsel på snøkrabbe globalt gjør at markedssituasjonen for fryst snøkrabbe er mer utfordrende enn den var på samme tid i fjor med nedgang i eksportvolumet på 48 prosent i tredje kvartal.

Kraftig nedgang til USA

- Til det største konsummarkedet USA gikk eksporten i tredje kvartal ned 57 prosent i volum og 77 prosent i verdi. I tillegg har det blitt eksportert mindre til Nederland og Danmark som fungerer som transittmarked for snøkrabbe til Asia og USA, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Godt rekefiske ga høyt eksportvolum

  • Det ble eksportert 8 300 tonn reker til en verdi av 372 millioner kroner i tredje kvartal.
  • Volumet økte med 144 prosent.
  • Verdien økte med 147 millioner kroner, eller 66 prosent i samme periode.
  • De største mottakerne var Island, Sverige og Storbritannia.

Godt rekefiske i Barentshavet ga det høyeste eksportvolumet av reker i et tredje kvartal siden 2005.

- Mens eksportvolumet økte med 144 prosent, økte eksportverdien med 66 prosent. Det skyldes at 5 113 tonn av rekeeksporten var fryste rå reker som gikk til Island og har en lavere eksportpris enn mer bearbeidede produkter, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

God etterspørsel til Storbritannia

For fryste pillede reker, som utgjør den største andelen av eksportverdien, er Storbritannia, Sverige og Finland de tre største markedene.

- Etterspørselen i det britiske markedet fortsetter å være god, med en volumøkning i tredje kvartal på 59 prosent og en økning i eksportprisen på 14 prosent. Til Sverige og Finland er det derimot en nedgang på henholdsvis 36 prosent og 15 prosent i volum. Nedgangen til de to markedene er størst for fryste, pillede reker under 2 kilo, sier Josefine Voraa.

Vekst i september

  • I september ble det eksportert 3 800 tonn reker til en verdi av 154 millioner kroner.
  • Det er en økning i volum på 115 prosent.
  • Verdien økte med 56 millioner kroner, eller 57 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Emner

Kategorier


Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.

Pressekontakt

Paul T. Aandahl

Paul T. Aandahl

Sjømatanalytiker +47 975 04 124
Eivind Hestvik Brækkan

Eivind Hestvik Brækkan

Sjømatanalytiker Ansvarlig for hvitfisk og konvensjonell +47 952 01 322

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.