Gå videre til innhold
Foto: Norges sjømatråd
Foto: Norges sjømatråd

Pressemelding -

Historisk sterk sjømateksport i mai

Norge eksporterte sjømat for 12,4 milliarder kroner i mai. Det er en økning på 4,1 milliarder kroner, eller 49 prosent, sammenlignet med mai i fjor.

- Den sterke globale etterspørselen etter norsk sjømat ga en eksportverdi i mai som er tidenes nest høyeste i en enkeltmåned, kun slått av mars i år. Økte eksportpriser, først og fremst på laks, men også for andre arter som ørret, torsk, sei, hyse og sild er hovedårsaken til veksten, sier konstituert administrerende direktør i Norges sjømatråd, Børge Grønbech.

Høyere eksportverdi enn i hele 2012

Den totale eksportverdien til og med mai er på 57,8 milliarder kroner, noe som er en økning på 13,2 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Se flere nøkkeltall her!

- For å sette det i perspektiv: I hele 2012 var den norske sjømateksporten på 52,1 milliarder kroner. Denne verdien har vi altså passert allerede etter fem måneder i 2022. Det viser hvilket eksporteventyr norsk sjømat har vært de 10 siste årene, sier Grønbech.

Høy global matvareinflasjon

Han understreker samtidig at krigen i Ukraina kaster en dyster skygge over den sterke eksportveksten i år.

- Det er ingen tvil om at vi lever i en krevende tid. Høy global matvareinflasjon og begrenset tilførsel av viktige fiskeslag fra både Norge og andre land er noen av faktorene som driver opp prisene, forklarer Børge Grønbech.

Krevende for sjømatnæringen

Også den norske sjømatnæringen merker at kostnadene i forbindelse med matproduksjon er blitt høyere.

- Både bearbeidingsindustrien, havbrukselskapene og flåteleddet har fått merke at alt fra råvarer til drivstoff og strøm øker i pris. En forventet renteøkning og reallønnsnedgang i mange viktige markeder er også krevende faktorer. Det er derfor knyttet usikkerhet til etterspørselsutviklingen framover, sier Børge Grønbech.

Tidenes nest høyeste eksportmåned for laks

  • Det ble eksportert 84 800 tonn laks til en verdi av 8,6 milliarder kroner i mai.
  • Verdien økte med 2,7 milliarder kroner, eller 47 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
  • Volumet økte med 3 prosent.
  • Polen, Danmark og Frankrike var de største markedene for norsk laks i mai.

- Etter fire måneder på rad med redusert volum ble det vekst i mai. Svakt eksportvolum over tid og etterspørselsvekst har ført til en sterk prisutvikling, og verdimessig var mai tidenes nest beste for norsk lakseeksport, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Storbritannia var det markedet som økte mest i eksportvolum i mai sammenlignet med samme måned i fjor.

Tar markedsandeler i Storbritannia

- Laks er en populær rett hos mange briter, og det er et svært bredt tilbud av lakseprodukter i Storbritannia. Vi ser nå at det er betydelig lavere lakseproduksjon i Skottland. Den norske laksen har derfor tatt større markedsandeler i dagligvarehandelen hvor de fleste kjeder selger fersk filet av både norsk og skotsk laks, sier Norges sjømatråds utsending til Storbritannia, Hans Frode Kielland Asmyhr.

Ørret passerte magisk grense

  • Det ble eksportert 3 900 tonn ørret til en verdi av 397 millioner kroner i mai.
  • Verdien økte med 125 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
  • Volumet falt med 8 prosent.
  • Thailand, USA og Malaysia var de største markedene for norsk ørret i mai.

- For aller første gang har eksportprisen for fersk hel ørret passert 100 kroner i gjennomsnitt i løpet av en måned. Rekorden fra april ble slått med 8,77 kroner per kilo og endte på 102,05 kroner per kilo i mai. Prisen på fersk hel ørret var for øvrig 3,56 kroner høyere enn for laks i mai, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Verdiøkning for fersk torsk

  • Norge eksporterte 4 700 tonn fersk torsk inkl. filet til en verdi av 217 millioner kroner i mai.
  • Verdien økte med 42 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med mai i fjor. 
  • Volumet falt med 3 prosent.
  • Danmark, Nederland og Tyskland var de største markedene for fersk torsk fra Norge i mai.

Noe lavere landinger av fersk torsk i mai gir utslag i lavere eksportvolum.

Økt eksport til Tyskland

- Mesteparten av volumet av fersk torsk går som vanlig til Danmark for re-eksport til de store konsummarkedene. Samtidig fortsetter direkteeksporten til Tyskland å øke, noe den har gjort hver eneste måned i år, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

I mai ble det eksportert 420 tonn fersk torsk til en verdi av 16 millioner kroner til Tyskland. Dette er en volumvekst på 39 prosent, eller 117 tonn.

Sterk vekst for fryst torsk

  • Norge eksporterte 8 500 tonn fryst torsk til en verdi av 453 millioner kroner i mai.
  • Verdien økte med 216 millioner kroner, eller 91 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
  • Volumet økte med 39 prosent.
  • Kina, Storbritannia og Portugal var de største markedene for fryst torsk fra Norge i mai.

Eksportprisen på fryst hel torsk er rekordhøy for tredje måned på rad, og i mai passerte den 50 kroner for aller første gang.

Volumøkning til Kina, Storbritannia og Portugal

- Det er en betydelig volumvekst til Kina, Storbritannia og Portugal sammenlignet med mai i fjor. Her er økningen på henholdsvis 127, 43 og 238 prosent. Mens mesteparten av volumet av fryst torsk til disse markedene er hel fisk, har det også gått 450 tonn fryst filet til Portugal, noe som er et historisk høyt volum, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Historisk høye priser for klippfisk

  • Norge eksporterte 8 100 tonn klippfisk til en verdi av 553 millioner kroner i mai.
  • Verdien økte med 292 millioner kroner, eller 112 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
  • Det er en økning i volum på 45 prosent.
  • Portugal, Brasil og Kongo-Brazzaville var de største markedene for norsk klippfisk i mai.

For klippfisk av både torsk og sei har eksportprisen aldri vært høyere enn i mai, med priser på henholdsvis 99 og 47 kroner per kg.

Svekket norsk krone

- En svekket norsk krone både mot euro og brasilianske real bidrar til prisvekst målt i norske kroner. Det gir økt betalingsevne for kjøpere i våre viktigste markeder, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

  • I mai økte eksportvolumet for klippfisk av torsk til Portugal med 75 prosent, til totalt 2 800 tonn.
  • Til Brasil økte volumet av klippfisk av både sei og torsk med henholdsvis 55 og 147 prosent, til 900 og 250 tonn.

God utvikling til Den dominikanske republikk

- Et annet lyspunkt er eksporten av klippfisk av sei til Den dominikanske republikk. Etter flere måneder med nedgang i eksporten øker volumet i mai med hele 131 prosent, til 1 100 tonn. Svært høye eksportvolum mot slutten av fjoråret har sannsynligvis gitt fulle lagre i en periode og dermed lavere eksportvolum i starten av 2022, sier Brækkan.

Vekst for saltfisk

  • Norge eksporterte 5 200 tonn saltfisk til en verdi av 366 millioner kroner i mai.
  • Verdien økte med 180 millioner kroner, eller 97 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
  • Volumet økte med 32 prosent.
  • Portugal, Spania og Italia var de største markedene for norsk saltfisk i mai

Også for saltet hel torsk er eksportprisen rekordhøy på 73 kroner.

Økning til Spania og Portugal

- Eksportverdien for saltfisk har aldri vært høyere i en mai måned enn i år. Det er også rekordhøy eksportverdi hittil i år, på totalt 1,2 milliarder kroner i årets fem første måneder, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Portugal øker volumet med 26 prosent, til totalt 4 300 tonn i mai. Det ga en eksportverdi på 317 millioner kroner.

- Det er også betydelig vekst til vårt nest største marked Spania, med 45 prosent volumvekst fra mai i fjor, til totalt 400 tonn, sier Brækkan.

Få endringer for tørrfisk

  • Norge eksporterte 215 tonn tørrfisk til en verdi av 35 millioner kroner i mai.
  • Verdien økte med 878 000 kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
  • Volumet falt med 6 prosent.
  • Italia, Nigeria og USA var de største markedene for norsk tørrfisk i mai.

God måned for sild

  • Norge eksporterte 16 100 tonn sild til en verdi av 302 millioner kroner i mai.
  • Verdien økte med 192 millioner kroner, eller 173 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
  • Volumet økte med 79 prosent.
  • Egypt og Polen og Litauen var de største markedene for norsk sild i mai.

- Mai er oppstartsmåned for nordsjøsildefisket, og i år har fisket vært godt. Vanligvis er juni hovedmåneden for dette fisket, men i år er 60 prosent av kvoten på 73 000 tonn tatt i mai, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

NVG-sild dominerer

Det er imidlertid ikke nordsjøsilden som dominerer eksporten i mai. Det er det NVG-silden som gjør.

- Hel fryst NVG-sild er det største produktet med 5 900 tonn. Her står Egypt alene for 4 500 tonn, sier Jan Eirik Johnsen.

Vekst for matjessild

Samtidig gir de økte nordsjøsildfangstene utslag på eksporten. Et viktig produkt av nordsjøsild er matjessild. Her er Nederland det viktigste eksportmarkedet. I mai i år ble det eksportert 1 600 tonn fryst hel sild dit, mot 450 tonn i samme måned i fjor.

- Som for mange andre arter og produkter oppnår sild gode priser i markedene. En svekkelse av den norske kronen og økte matvarepriser gir silden et løft siden det er en rimelig proteinkilde. I Tyskland øker konsumet av sild igjen. I april var konsumet 3,3 prosent høyere enn samme måned i fjor, og 13 prosent høyere enn i april 2019, sier Johnsen.

Lavsesong for makrell

  • Norge eksporterte 6 800 tonn makrell til en verdi av 137 millioner kroner i mai.
  • Verdien økte med 8 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
  • Det er en nedgang i volum på 12 prosent.
  • Vietnam, Thailand og Sør-Korea var de største markedene for norsk makrell i mai.

Makrelleksporten er inne i lavsesong frem til ny fangstsesong starter. En sterk etterspørsel i markedene og lavere fangst i 2022 gir utslag i lavere eksportvolum, men høye priser.

For hel fryst makrell under 600 gram var snittprisen på 18,45 kroner per kilo i mai, en økning på 26 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

God etterspørsel i Asia

- De asiatiske markedene dominerer makrellekspoten, og her meldes det om god etterspørsel. Mange land i regionen har hatt koronarestriksjoner lenger enn i Europa, og en gradvis fjerning av disse har ført til økt etterspørsel i hotell-, restaurant- og kantinesegmentet. I tillegg har en del land hatt en svak utvikling på egenfangst, noe som har gitt høy etterspørsel, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Nedgang for kongekrabbe

  • Norge eksporterte 58 tonn kongekrabbe til en verdi av 39 millioner kroner i mai.
  • Verdien falt med 8 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
  • Det er en nedgang i volum på 51 prosent.
  • USA, Spania og Tyrkia var de største markedene for norsk kongekrabbe i mai.

Eksporten av kongekrabbe lider fortsatt under utfordrende logistikk for levende eksport til Asia og lavere etterspørsel etter fryst kongekrabbe I USA og Japan enn på samme tid I fjor.

Høy eksportpris til USA

- Til Spania og Tyrkia ser vi derimot en økning i etterspørselen etter fryst kongekrabbe i mai måned, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

I mai ble det eksportert 22 tonn levende kongekrabbe til USA til en verdi av 14,4 millioner kroner. Dette er en økning på 233 prosent i volum og 432 prosent i verdi.

- Eksportprisen på både levende og fryst kongekrabbe holder seg på et høyt nivå sammenliknet med mai i fjor. Veksten i eksporten av levende kongekrabbe til USA fortsetter også for syvende måneden på rad, sier Josefine Voraa.

Svak måned for snøkrabbe

  • Norge eksporterte 619 tonn snøkrabbe til en verdi av 111 millioner kroner i mai.
  • Verdien falt med 20 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
  • Det er en reduksjon i volum på 20 prosent.
  • Japan, Danmark og Nederland var de største markedene for norsk snøkrabbe i mai.

På samme tid i fjor kunne ikke den fryste snøkrabben komme fort nok til land før den ble eksportert til det amerikanske markedet, men i år er situasjonen ganske annerledes.

Store varelagre og økte kvoter

- Tregere salg, store varelagre og økte kvoter i Canada har ført til en nedgang i direkteeksporten til USA for fjerde måned på rad, og en økning til transittmarkedet Nederland. Selv om Danmark også er et transittmarked for snøkrabbe, gikk eksporten dit ned sammenliknet med mai i fjor, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Veksten til Asia fortsetter

Veksten til Asia og markedene Japan, Kina og Sør-Korea fortsatte også i mai.

- Til de tre markedene økte eksporten med 58 prosent i volum og 135 prosent i verdi sammenliknet med mai i fjor. Til sammen utgjorde de 51 prosent av eksportverdien i mai, opplyser Voraa.

Vekst for reker

  • Det ble eksportert 2 500 tonn reker til en verdi av 117 millioner kroner i mai.
  • Verdien økte med 39 millioner kroner, eller 49 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
  • Det er en økning i volum på 50 prosent.
  • Island, Sverige og Storbritannia var de største markedene for norske reker i mai.

Fisket i Barentshavet er godt i gang, med økte landinger sammenliknet med april og mai i fjor.

Beste mai på 14 år

- Det gir utslag på eksporten av reker som økte med 50 prosent i mai. Vi må faktisk helt tilbake til 2008 for å finne et høyere eksportvolum i en mai måned, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Størst volumøkning er det i eksporten av industrireker til Island, som i mai økte med 88 prosent i volum og 104 prosent i verdi.

God måned for fryste pillede reker

- Volummessig utgjør industrireker den største andelen av eksportvolumet i mai, men målt i verdi utgjør eksporten av fryste, pillede reker en større andel, med 41 prosent av verdien. Eksporten av fryste pillede reker viser en positiv utvikling i mai, med en volumøkning på 29 prosent og 41 prosent i verdi, sier Josefine Voraa.

Storbritannia og Sverige var de største mottakerne med en samlet vekst på 26 millioner kroner. Både volum- og prismessig nærmer de to markedene seg nå 2019-nivået.

Emner

Kategorier


Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.

Pressekontakt

Paul T. Aandahl

Paul T. Aandahl

Sjømatanalytiker +47 975 04 124
Eivind Hestvik Brækkan

Eivind Hestvik Brækkan

Sjømatanalytiker Ansvarlig for hvitfisk og konvensjonell +47 952 01 322

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.