Plast på fisken, nei takk!

Det er store forskjeller fra land til land når det gjelder synet på bærekraftig sjømat. Men når det kommer til sjømatens innpakning, er de fleste enige om at plast er en uting.

Det er ingen tvil om at forbrukere er opptatt av resirkulerbar innpakning. Det kommer frem i Sjømatrådets ferske internasjonale undersøkelse som er gjort på til sammen 15 000 forbrukere i 15 land.

Undersøkelsen går i dybden på folks handlevaner, holdninger og assosiasjoner til sjømat. I tillegg ser den på hva mennesker i ulike land tenker om bærekraft i tilknytning til sjømat, og i hvilken grad folk er opptatt av materialet sjømaten er pakket inn i.

Nesten 7 av 10 av alle som deltok i studien mener det er viktig at sjømatens innpakning er resirkulerbar. Samtidig sier nesten 6 av 10 at det er vanskelig å forstå om fiskens innpakning lar seg resirkulere.

Nordmenn bryr seg minst om plast

På tvers av landene oppgir så mange som 6 av 10 at de prøver å unngå å kjøpe fisk og sjømat som er pakket inn i plast. Høyest er antallet i Thailand, Kina, Taiwan, Tyskland og Portugal der minst 7 av 10 sier de helst vil unngå plastinnpakkede produkter.

Nordmenn bryr seg langt mindre. Bare ca. 3 av 10 nordmenn sier helst nei takk til plast. Med det ligger Norge nederst på tabellen sammen med Japan.
På spørsmål om folk foretrekker å kjøpe produkter innpakket i resirkulerbar plast fremfor ikke-resirkulerbar, ligger også nordmenn nederst på listen. Kun 36 prosent av oss svarer ja på dette spørsmålet.

De som bryr seg aller mest er folk fra Thailand: Hele 78 prosent sier de foretrekker å kjøpe produkter som er pakket inn i resirkulerbar plast. Til sammenlikning er det globale snittet på 64 prosent.

Dyrevelferd og etikk

Plastskepsisen er høy i flere asiatiske land. Men når det kommer til bærekraftsbegreper som miljø, forurensning og dyrevelferd er det generelt europeerne som bryr seg mest.

I undersøkelsen ble forbrukerne spurt om hva de legger i begrepet bærekraft i forbindelse med fisk og sjømat. De ulike svarene ble delt inn i tre hovedgrupper: dyrevelferd og etikk, klima og miljø og sunnhet og helse.

Globalt assosierer 4 av 10 bærekraft med dyrevelferd og etikk, og oppgir ord som fiskehelse, overfiske, fangstmetoder, kvoter og bruk av antibiotika og medisiner.

På denne listen topper briter, portugisere, tyskere og spanjoler mens alle de asiatiske forbrukerne (i Taiwan, Thailand, Sør-Korea, Japan og Kina) ligger på de nederste plassene. Lavest er antallet i Thailand og Taiwan der bare litt over 1 av 10 forbinder bærekraftig sjømat med begreper i kategorien dyrevelferd og etikk.

Klima og miljø

Også når det gjelder miljøaspektet, ligger en del asiatiske land langt nede på listen. Men de får følge av både franskmenn, tyskere, svensker og briter. Blant disse er det færre enn 2 av 10 som forbinder bærekraftig sjømat med forhold som klima, miljø og forurensning. Helt nederst på denne listen finner vi Frankrike, Japan og Thailand med bare litt over 1 av 10.

Kina skiller seg imidlertid ut fra andre asiatiske land. Sammen med Italia er Kina det landet der flest tenker på klima og miljø i tilknytning til sjømaten. Her forbinder nesten halvparten av de spurte bærekraftig sjømat med ord som «ikke skadelig for naturen», «miljøvennlig» og «uten forurensning».

Sunnhet og helse

Asia topper ikke bare plastskepsis-listen. Folk i Asia er også blant dem som i størst grad forbinder bærekraftig sjømat med at sjømaten er sunn, smaker godt og er av god kvalitet.

Nesten 8 av 10 thailendere, og over 3 av 10 kinesere, sørkoreanere og taiwanere assosierer bærekraftig sjømat med en eller annen form for sunnhet, helse og kvalitet. Til sammenlikning nevner nesten ingen italienere, svensker eller briter disse begrepene.

Det internasjonale snittet ligger på 2 av 10.

Bærekraft er et diffust begrep som varierer fra land til land. Da gjelder det å vite hva folk i ulike land legger i begrepet. FOTO: Sjømatrådet

Alder og variasjoner

Bærekraftsbegrepet varierer ikke bare mellom ulike land og regioner, men også med alder. Forbrukeranalytiker i Sjømatrådet, Lars Moksness forklarer:

-På tvers av landene er det flest mennesker i alderen 50-65 år som knytter bærekraftig sjømat til dyrevelferd og etikk. De mellom 20 og 34 år er mer opptatt av klima og miljø.

Når begrepsvariasjonene er såpass store som undersøkelsen viser, mener Moksnes det er noe den norske sjømatnæringen bør være obs på i sin kommunikasjon ut mot konsumentene.

-Det holder kanskje ikke bare å bruke ordet «bærekraftig». I Thailand er det mest opptatt av at fisken er sunn og at innpakningen er resirkulerbar. I Kina vektlegger forbrukerne i større grad at sjømaten er «klimavennlig» og «bra for miljøet».

Rapporter som viser de viktigste hovedtrekkene i hvert enkelt land er å finne på Sjømatrådets innsiktssider. De finner du her krever innlogging): Forbrukerrapporter