Milliardvekst for sjømateksporten til Afrika

Nå utforsker Sjømatrådet flere vekstmuligheter i DR Kongo og Mosambik.

På fem år har verdien av den norske sjømateksporten til det afrikanske kontinentet økt med nesten 2 milliarder kroner. Blant de viktigste markedene finner vi Egypt, Nigeria, Den demokratiske republikken (DR) Kongo, Kongo Brazaville, Ghana og Marokko.
Tidligere ble Afrika ofte ansett som et avlastningsmarked for overskudd av sjømat som ikke ble solgt til andre land, men slik er det ikke lenger, ifølge Trond Kostveit som er sjømatutsending i Vest- og Sentral-Afrika.

-Til tross for høyere priser, kjøper afrikanerne mer norsk sjømat en noensinne, og vi merker at interessen for å eksportere til Afrika har økt blant de norske aktørene, sier Kostveit.

I fjor gikk det 174 500 tonn norsk sjømat til en verdi av nesten 3,4 milliarder kroner til Afrika. I 2018 var tallene henholdsvis 94 000 tonn og litt over 1,7 milliarder.
Sjømatutsendingen har nå startet jobben med å utrede muligheter for å selge enda mer norsk sjømat til afrikanerne. I første omgang er det klippfisk av sei til Mosambik og mer sjømat til DR Kongo som står på agendaen.

Klippfisk i Kinshasa

På markedet i hovedstaden til DR Kongo, Kinshasa, selges tonnevis med klippfisk av norsk sei hver eneste måned. Den norske klippfisken er et viktig proteintilskudd og en smakfull tilsetning i supper og gryter for millioner av mennesker i hovedstadsregionen.
I dette folkerike landet, med sine nesten 100 millioner innbyggere, er det markedene som gjelder. Bare i hovedstaden finnes det tre gigantiske markeder, store som norske byer, der folk får tak i alt de trenger. Det være seg skreddersydde klær sydd med gammeldagse symaskiner med sveivehjul, mer eller mindre fungerende elektriske artikler, frukt, grønnsaker, røkte apekatter (ja, du hørte riktig) og fisk.
Fersk fisk, røkt fisk, saltet fisk, tørket fisk og klippfisk. Klippfisk fra Norge. Og joda, de har lokal fisk i Kongo, fisket i elver og innsjøer. Men kongoleserne synes det er noe spesielt med den norske klippfisken, de synes rett og slett den har bedre smak en annen tørket og saltet fisk.

Sjømatutsending Trond Kostveit på klippfiskmarked i Kinshasa. FOTO Sjømatrådet

Viktig inntektskilde

For norske klippfiskprodusenter, de fleste fra Ålesund-området, er klippfisksalget til Afrika en viktig inntektskilde. Hver måned fraktes det over 50 kontainere med norsk klippfisk fra Ålesund til DR Kongo og landene rundt, så som Angola, Kongo Brazaville og Gabon.
Hver kontainer rommer 27 tonn. Det utgjør over 1500 tonn klippfisk hver måned. I fjor var den totale verdien av dette 756 millioner kroner.
I DR Kongo selges klippfisken primært på markedene i Kinshasa-regionen. Det betyr at i resten av det enorme landet er det få som spiser tørket og saltet sei fra Norge. Trond Kostveit mener det er mulig å endre på det.

-Jeg er ganske sikker på at klippfisken kan bli populær flere steder. Men først må tilbudet være på plass, og det er det vi jobber med nå, sier han.

Kostveit har i første omgang peilet seg inn på gruvebyen Lubumbashi.

Markedsbesøk i Lubumbashi

Lubumbashi er Kongos nest største by, med rundt 5 millioner innbyggere. Byen ligger sør i landet, på grensen til Zambia. De fleste innbyggerne livnærer seg på en av områdets mange gruver. Gruvedriften har bidratt til økt levestandard og kjøpekraft sammenliknet med resten av landet. Dessuten er transportmulighetene gode, noe de ikke alltid er i Afrika.

-Lubumbashi-området er derfor en interessant region, spesielt for salg av norsk klippfisk, mener Kostveit.

Og i løpet av de siste årene har han observert at et lite, men stadig økende antall kontainere med klippfisk har ankommet også hit. Sjømatrådet inviterte derfor med seg norsk klippfisknæring på markedsbesøk til Lubumbashi. Formålet var å skape en møtearena for norske og kongolesiske sjømataktører.

-Vi arrangerte blant annet sjømatseminar der vi presenterte både norsk klippfisk av sei, fryst hvitfisk og fryste pelagiske fiskearter. Til stede var importører, og representanter fra supermarkeder, transport- og cateringselskaper.

Up and coming

Arne Sperre i Brødrene Sperre deltok på turen til Lubumbashi. Bedriften på Ellingsøy i Ålesund eksporterer klippfisk til både Brasil, Karibia og Portugal, og i økende grad til Vest-Afrika.
Turen til Lubumbashi ble Arne Sperre med på for å se på mulighetene i et nytt marked. I gruvebyen traff han flere lokale næringsaktører.

-Jeg møtte mange som viste stor interesse for, og som ønsket å kjøpe våre produkter, forteller han.

Arne Sperre i Brødrene Sperre med en av de lokale sjømataktørene i Lubumbashi. FOTO: Sjømatrådet

Sperre omtaler flere land i Afrika som interessante markeder for norsk sjømateksport, og han tror at landene vil bli mer og mer viktig for norske eksportører av konvensjonelle og pelagiske produkter.

-Det er et enormt kontinent med over 1,4 milliarder innbyggere. Med økende grad av stabilitet og kjøpekraft, i alle fall i noen områder, er potensialet stort.

Arne Sperre forteller videre at han allerede er i dialog med noen av næringsaktørene.

-Ja, og det er nå jobben begynner- det vil si å fortsette dialogen for å få til en konkret handel, sier Sperre som er forsiktig optimist.

Viktig jobb

Besøket til Lubumbashi er en følge av at Sjømatrådet har kunnet øke budsjett i deler av Afrika. Det ble avgjørende for Arne Sperres deltakelse.

-Jobben som Norges Sjømatråd gjør i Afrika er svært viktig. Trond Kostveits kunnskap og ledsagelse gjorde det mulig for oss å ta turen, sier han.

Noen av midlene fra årets budsjett skal også brukes til klippfiskkampanjer i gruvebyen.
Budsjettet rekker imidlertid ikke langt på det enorme afrikanske kontinentet. Derfor er det kun områder med stort potensial, slik som DR Kongo og Mosambik som prioriteres litt ekstra.

Bacalhau i Mosambik

Mosambik ligger på Afrikas østkyst, og grenser blant annet til Tanzania i nord, Sør-Afrika i sør og med Madagaskar liggende rett utenfor, i Det indiske hav.
Mosambik er en tidligere portugisisk koloni, først frigjort fra portugiserne i 1975. Derfor er innbyggerne glade i «bacalhau» laget av klippfisk av torsk, produsert i Portugal. Innbyggerne har oppskrifter på mer enn 300 ulike bacalhau-retter, og som i Portugal er bacalhau à bras den mest populære.
Men torsk er dyrt, og torsken har ikke akkurat blitt billigere i takt med stadig lavere kvoter. Trond Kostveit ville derfor finne ut om mosambikanerne kunne tenke seg å erstatte torsken med klippfisk av sei. Han bestilte en markedsanalyse på potensialet for norsk klippfisk av sei i det østafrikanske landet.

Mye billigere og like godt

Potensialet for klippfisk av sei i Mosambik er stort, og lokale aktører mener den norske klippfisken er et attraktivt produkt. Slik konkluderer rapporten som er gjort av Darton analysebyrå. Det er to viktige grunner til det, forteller Kostveit.

-For det første smaker klippfisk av sei nesten det samme som det folk er vant til. For det andre er den norske klippfisken langt billigere enn den portugisiske klippfisken av torsk.

I Mosambik ligger den månedlige gjennomsnittslønnen på rundt 300 USD, om lag 3200 norske kroner. Ifølge undersøkelsen koster den portugisiske klippfisken av torsk over 23 dollar kiloen (ca. 246 kroner), mens den norske klippfisken av sei vil kunne selges for under halvparten, ca. 11 dollar (ca. 118 kroner) per kilo.