Gå videre til innhold
Norsk rød kongekrabbe blir stadig mer populær hos sørkoreanske gourmeter. FOTO Norges sjømatråd
Norsk rød kongekrabbe blir stadig mer populær hos sørkoreanske gourmeter. FOTO Norges sjømatråd

Nyhet -

Kongekrabben spiser seg inn i sørkoreansk luksusmarked

Koronapandemien har ikke satt en brems for eksporten av rød kongekrabbe fra Norge til Sør-Korea. Tvert imot går eksporten bedre enn i fjor. Det kan vi blant annet takke sørkoreanske feinschmeckere for, viser en ny rapport.

Sør-Korea er Norges viktigste marked for rød kongekrabbe, men Norge er bare for lillebror å regne sammenliknet med Russland. Godt over 90 prosent av all levende kongekrabbe som sørkoreanerne importerer stammer fra Russland, mens kun sju prosent er norsk. Men norsk rød kongekrabbe tar en stadig sterkere posisjon i high-end kategorien, forteller sjømatutsending i Japan og Sør-Korea Gunvar L. Wie.

-Vi kan kanskje ikke slå russerne med det første, men norsk rød kongekrabbe får stadig større innpass på topprestauranter, hos stjernekokker og feinschmeckere. Den norske næringen forteller at de gjennom høsten har merket større etterspørsel. Det er spesielt, fordi høsten er en tid der russisk kongekrabbe normalt sett dominerer hele markedet.

Trenden understøttes av en fersk potensial- og varestrømsranalyse som Meros Consulting har utført for Norges sjømatråd. Analyserapporten beskriver blant annet mulighetene til norsk rød kongekrabbe i det sørkoreanske markedet. Rapporten peker på at den norske krabben har potensial til å ta en betydelig større bit av kaken, spesielt hos high-end restauranter og blant konsumenter som er villige til å betale litt mer for ekstra kvalitet når de handler i butikk.

Til tross for koronapandemien har kongekrabbeeksporten til Sør-Korea tatt seg opp sammenliknet med i fjor. Fra januar til og med november i år eksporterte Norge 582 tonn til en verdi av 168 millioner kroner, mot 534 tonn og 141 millioner kroner i samme periode 2019. Det er nesten utelukkende levende kongekrabbe som går til sørkoreanerne. Varestrømsanalysen viser at levende/ fersk kongekrabbe utgjør mer enn 95 prosent av det totale importvolumet.

Kongekrabbeambassadører

Hva har Sjømatrådet og den sørkoreanske presidenten Moon Jae-in til felles? Jo, det er stjernekokken Jisu Jang. Jisu Jang er presidentens kokk, men han er også så interessert i den norske røde kongekrabben at han ofte er å se nå Sjømatrådet har kongekrabbe-arrangementer i Sør-Korea. Og han er ikke den eneste, forteller Gunvar L. Wie.

-For å utvide high-end nisjen har vi fått med oss en rekke stjernekokker av Jisu Jangs kaliber på laget. I tillegg har vi fire dedikerte kongekrabbeambassadører. Disse er høyt profilerte kokker som av ren entusiasme jobber for å sette kongekrabben på menyen til kresne konsumenter. Ambassadørene brenner for å formidle kvaliteten og smaken til den norske krabben. TV-kokken Chef Joon-Wo Park for eksempel, har flere ganger tatt med krabben inn i TV-ruta og gitt den nasjonal oppmerksomhet

Og flere ambassadører skal det bli, for denne høsten har Sjømatrådets kongekrabbe- arrangementer inspirert atter nye toppkokker.

- I november hadde vi kick-off for kongekrabben på tre forskjellige restauranter i hovedstaden Seoul. Arrangementene var så populære blant både kokker og media at vi måtte gjenta aktiviteten i begynnelsen av desember. I etterkant ser vi også at flere nye restaurantkokker ønsker å ha norsk rød kongekrabbe på menyen.

«Den norske røde kongekrabben strutter av ferskhet og etterlater en søtlig smak du aldri vil glemme. Når du først har smakt den blir du forelsket», skrev den koreanske utgaven av magasinet «Maison» etter arrangementene. Utført av stjernekokker med kyndige hender ble rett for rett servert til andre toppkokker, folk fra matbransjen, journalister og influensere: kullgrillet kongekrabbe, kongekrabbe taboulé, kongekrabbe med saus av laks- og silderogn og kongekrabbe dampet i smør og kaviar- for å nevne noen.

-Ambassadørene er ikke bare begeistret fro den norske kongekrabbens smak og tekstur, de er også opptatt av norsk natur, norske sjømattradisjoner og verdien av bærekraftig fangst, forteller Wie og trekker frem forretten «Petit Honningsvåg» som eksempel.

I forretten ble kongekrabben dandert på en tallerken som liknet en liten strand, med skjell og fiskegarn som skapte sterke assosiasjoner til krabbens norske opprinnelse.

Etter en reise til Norge ble norsk kyst og hav en stor inspirasjonskilde for den sørkoreanske kokken Tae Whan Ryu : Her har han laget kongekrabbe-retten "Petite Honningsvåg". 


Utfordringer

Det finnes mange krabbearter på det sørkoreanske markedet, også flere arter de fisker selv. Likevel har importen av rød kongekrabbe økt de siste fem årene fordi den lokale fangsten av ulike krabber har gått betydelig ned. I år har i tillegg kongekrabben tatt enda større andeler av krabbemarkedet på grunn av koronapandemien.

-En del av den russiske kongekrabben i Sør-Korea blir vanligvis sendt videre til andre asiatiske land som Kina. Da grensene stengte som følge av pandemien stoppet transporten opp, og det ble mye russisk kongekrabbe på markedet slik at prisene sank. Det betyr at flere har spist mer kongekrabbe og blitt vant til å ha den på menyen. Det åpner igjen opp for en enda større nisje, mener sjømatutsendingen.

Samtidig peker potensial- og varestrømsanalysen på noen utfordringer som den norske kongekrabben må takle for å nå målet: Norsk rød kongekrabbe eksporteres til det sørkoreanske markedet gjennom hele året, spesielt i juli og august da den russiske eksporten er lav. Det har sine fordeler, men det finnes også en bakside: Det er vanskelig å levere krabber av jevnt høy kvalitet gjennom hele året. I tillegg blir høy pris trukket frem som noe som kan svekke konkurranseevnen. Det er imidlertid flere muligheter enn utfordringer, ifølge Wie som i disse dager har møter med norske kongekrabbeaktører for å informere om flere funn fra analysen. Analyserapporten er tilgjengelig for norske eksportører på Sjømatrådets hjemmeside, men utsendingen tar gjerne flere møter.

-Vi vil gjerne dele informasjonen med flest mulig, og oppfordrer derfor næringsaktørene til å ta kontakt for en mer fullstendig gjennomgang av rapporten.

Med «vi» mener Gunvar L. Wie han selv, eller påtroppende sjømatutsending Johan Kvalheim. Ved årsskriftet tar Kvalheim over stafettpinnen og blir Sjømatrådets nye utsending i Japan og Sør-Korea.

Related links

Emner

Tags

Pressekontakt

Gunvar L. Wie

Gunvar L. Wie

Sjømatutsending Japan og Sør-Korea +81 80 4812 8643
Christina Neumann

Christina Neumann

Kommunikasjonsrådgiver +47 924 91 591

Relatert materiale