Pressemelding -
Valutaeffekt, verdivekst og volumnedgang for sjømateksporten i februar
Norge eksporterte sjømat for 12,8 milliarder kroner i februar. Det er en økning på 1,6 milliarder kroner, eller 14 prosent, fra samme måned i fjor.
- Til tross for krig og uro i verden har den norske sjømateksporten hatt en verdimessig god start på året, drevet av høy prisvekst og en svak norsk krone. Volumet har imidlertid falt seks måneder på rad, og vi må helt tilbake til 2006 for å finne en februar måned med lavere eksportvolum av norsk sjømat, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
Kvotekutt og dårlig vær
Totalt eksporterte Norge 207 000 tonn sjømat i forrige måned. Det er en nedgang på 17 prosent sammenlignet med februar i fjor.
- For enkelte villfiskarter, som for eksempel torsk, har lavere kvoter og dårlig vær bidratt til at landingene har vært betydelig lavere enn i samme periode i fjor. Det har gitt svakere tilførsel av råstoff for landindustrien, og vi må tilbake til 2013 for å finne forrige februar måned med et lavere eksportvolum av fersk torsk, sier Chramer.
Se flere nøkkeltall her!Lavere slaktevolum for laks
Også for laks var det nedgang i eksportvolumet i februar.
- Det skyldes først og fremst lavere slaktevolum, understreker Christian Chramer.
Volumnedgangen påvirket den totale eksportverdien i februar negativt med om lag 600 millioner kroner, ifølge Sjømatrådets beregninger.
Den kraftige prisveksten fortsetter
- Når eksportverdien likevel øker i februar, skyldes det blant annet den kraftige prisveksten. Vi lever i en urolig tid der krigen i Ukraina, global råstoffmangel og en rekke økte kostnader fortsetter å presse prisene opp, sier Chramer.
Sterk valutaeffekt
Den norske kronen har svekket seg både mot dollar og euro det siste året. Det bidro også til å løfte eksportprisene målt i norske kroner i februar.
- En svak norsk krone er en viktig driver bak verdiøkningen. Mens eksportverdien målt i norske kroner økte med 14 prosent, økte verdien målt i euro med kun 4 prosent. Målt i amerikanske dollar falt eksportverdien med 1 prosent fra februar i fjor, sier Chramer.
Verdifall for norsk laks til Japan
Krigen i Ukraina har blant annet gitt stengte luftrom over Russland og påfølgende økte transportutgifter til Asia.
- Norge opplever en sterk konkurranse i det globale sjømatmarkedet, og kostnadsveksten påvirker varestrømmen. I februar falt for eksempel eksportverdien for norsk laks til Japan med 15 prosent, sier Sjømatrådets administrerende direktør.
USA-markedet størst i februar
USA, Polen og Danmark var de største markedene for norsk sjømateksport i februar.
- USA hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 440 millioner kroner, eller 56 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
- Eksportvolumet til USA endte på 10 246 tonn, noe som er 17 prosent høyere enn samme måned i fjor.
- Hele 10 prosent av eksportverdien av sjømat gikk til USA i februar. Vi må helt tilbake til 1989 for å finne en like høy andel av norsk sjømateksport som har gått til USA i en enkeltmåned.
Verdivekst for laks
- Norge eksporterte 81 645 tonn laks til en verdi av 8,8 milliarder kroner i februar
- Verdien økte med 1,2 milliarder kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Volumet falt med 8 prosent
- USA, Polen og Frankrike var de største markedene for laks i februar
USA hadde størst verdivekst i februar, med en økning i eksportverdi på 432 millioner kroner, eller 77 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til USA endte på 6 604 tonn, noe som er 41 prosent høyere enn samme måned i fjor.
Derfor øker lakseeksporten til USA
- Den fine utviklingen til USA er et resultat av flere forhold. Etterspørselsvekst i kombinasjon med en sterk valuta er de viktigste drivere. I tillegg har det vært en svak utvikling over tid i lakseproduksjonen hos andre leverandørnasjoner, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Økt etterspørsel til Kina
Kina var det nest største vekstmarked etter USA i februar.
- Kina har lagt koronapandemien bak seg, og det er en sterk etterspørsel etter fersk laks. Det ligger derfor an til en spennende fortsettelse i markedet, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Andreas Thorud.
Reduksjon til Japan
På den negative siden var det eksportverdien til Japan som gikk mest tilbake i februar.
- En sterk økning i fraktkostnadene som følge av et stengt russisk luftrom er en viktig forklaring til det. Det gjelder ikke bare i februar, men de siste 12 månedene, sier Aandahl.
Det er rekordhøy pris på fersk laksefilet med 148 kroner per kg. Dette er 9 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i januar 2023.
Det er rekordhøy pris på fersk hel laks med 102 kroner per kg. Dette er 4 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i mai 2022.
Fall i volum og verdi for ørret
- Norge eksporterte 2 946 tonn ørret til en verdi av 325 millioner kroner i februar
- Verdien falt med 3 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Volumet falt med 26 prosent
- USA, Thailand og Japan var de største markedene for ørret i februar
Litauen hadde størst verdivekst i februar, med en økning i eksportverdi på 28 millioner kroner sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Litauen endte på 300 tonn.
Det er rekordhøy pris på fersk hel ørret med 106 kroner per kg. Dette er 4 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i mai 2022.
Verdivekst for fersk torsk
- Norge eksporterte 7 927 tonn fersk torsk til en verdi av 488 millioner kroner i februar
- Verdien økte med 12 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Volumet falt med 21 prosent
- Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i februar
Vi må tilbake til 2013 for å finne forrige februar måned med et lavere eksportvolum av fersk torsk.
Dårlig vær ga lavere landinger
- Dårlig vær har bidratt til at landingene både i januar og februar har vært betydelig lavere enn i 2022, noe som har gitt utslag i lavere eksport. Eksporten av fersk filet falt hele 41 prosent i volum i februar, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Oppdrettstorsken fortsetter å øke i volum, og det ble eksportert 868 tonn oppdrettstorsk til en verdi av 41,5 millioner kroner i februar. Dette er en økning på 66 prosent i volum og 88 prosent i verdi.
Spania var det største destinasjonslandet for oppdrettstorsk i februar, med et volum på 255 tonn.
Økt eksportverdi for skrei
- Norge eksporterte 1 404 tonn skrei til en verdi av 101 millioner kroner i februar
- Verdien økte med 17 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Volumet falt med 16 prosent
- Danmark, Spania og Sverige var de største markedene for skrei i februar
Det var en rekordhøy eksportverdi for skrei i en enkeltmåned. Verdien var 1 million kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i mars 2019.
Skrei utgjorde 20 prosent av fersk hel villtorsk
Over 20 prosent av eksporten av fersk hel villtorsk i februar var skrei, og volumet til et av våre viktigste skreimarkeder Spania økte med 8 prosent, til totalt 285 tonn.
- I tillegg går det betydelige mengder skrei til Spania via transittlandet Danmark, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Nedgang for fryst torsk
- Norge eksporterte 5 246 tonn fryst torsk til en verdi av 292 millioner kroner i februar
- Verdien falt med 54 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Volumet falt med 32 prosent
- Storbritannia, Kina og Latvia var de største markedene for fryst torsk i februar
Også for fryst torsk har landingene gått ned i år, noe som gir et fall i eksportvolumet.
Vekst til Storbritannia
- Eksportvolumet til Storbritannia fortsetter å øke, noe som er drevet av økt eksport av fryst hel torsk. Det ble eksportert 1 228 tonn til Storbritannia i februar. Det er 4 prosent mer enn samme måned i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Latvia hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 23 millioner kroner, eller 951 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Latvia endte på 431 tonn, noe som er 466 prosent høyere enn samme måned i fjor.
Halvert eksportvolum for klippfisk av torsk
- Norge eksporterte 5 546 tonn klippfisk til en verdi av 324 millioner kroner i februar
- Verdien var uendret fra samme måned i fjor
- Volumet falt med 9 prosent
- Den dominikanske republikk, Brasil og Portugal var de største markedene for klippfisk i februar
Mens eksportvolumet for klippfisk av sei økte med 400 tonn til totalt 4 300 tonn i februar, ble eksportvolumet for klippfisk av torsk halvert og endte på 800 tonn.
Den dominikanske republikk, som er ett av våre største markeder for klippfisk av sei, hadde størst verdivekst denne måneden. Økningen i eksportverdien var på 59 millioner kroner, eller 186 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Historisk høy verdi
Eksportvolumet til Den dominikanske republikk endte på 1 975 tonn, noe som er 154 prosent høyere enn samme måned i fjor.
- Den markante volumveksten for Den dominikanske republikk sammenlignet med februar i fjor, skyldes en svak februar 2022 som følge av fulle lager i markedet på det tidspunktet. Sammenlignet med februar 2021 er volumet tilnærmet lik. Verdien er derimot historisk høy, sier ansvarlig for Karibia i Norges sjømatråd, Øystein Valanes.
Vekst for saltfisk
- Norge eksporterte 2 049 tonn saltfisk til en verdi av 141 millioner kroner i februar
- Verdien økte med 24 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Det er en vekst i volum på 5 prosent
- Hellas, Portugal og Spania var de største markedene for saltfisk i februar
Eksportvolumet til Portugal falt 5 prosent i februar til totalt 671 tonn, etter en høy vekst i januar.
Hellas hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 9 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Hellas endte på 862 tonn, noe som er 7 prosent lavere enn samme måned i fjor.
Verdiøkning for tørrfisk
- Norge eksporterte 368 tonn tørrfisk til en verdi av 97 millioner kroner i februar
- Verdien økte med 17 millioner kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Volumet falt med 13 prosent
- Italia, Kroatia og Nigeria var de største markedene for tørrfisk i februar
Italia hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 21 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Italia endte på 258 tonn, noe som er 2 prosent lavere enn samme måned i fjor.
Volumfall for sild
- Norge eksporterte 27 412 tonn sild til en verdi av 408 millioner kroner i februar
- Verdien økte med 5 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Volumet falt med 20 prosent
- Polen, Egypt og Tyskland var de største markedene for sild i februar
Februar er den siste fulle måneden i sesongen for NVG-sild (norsk vårgytende sild).
Lave fangster i februar
I februar i år ble det landet rundt 56 000 tonn, mot 88 000 tonn i fjor.
- Samtidig ble det landet 40 000 tonn mer i januar i år enn i fjor. Været og en ringnotflåte som gikk etter lodde på Island har bidratt til at det ikke har vært fangstet mer sild i februar, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Fortsatt drahjelp av valuta i noen markeder, tilgang til stor sild, som det har vært lite av, og stor etterspørsel i enkeltmarkeder har gitt tidenes høyeste priser på rundfryst NVG-sild, med en snittpris på 12,35 kroner.
Utfordringer i enkeltmarkeder
Det er godt over en krone høyere enn den forrige rekorden fra juni i fjor med 11,18 kroner. Så sent som i desember 2021 passerte prisen på rundfryst NVG-sild 10 kroner for første gang.
- Samtidig som det settes prisrekorder på enkeltprodukter, meldes det om utfordringer knyttet til både valuta og kredittforsikring i enkeltmarkeder, understreker Jan Eirik Johnsen.
God vekst for makrell
- Norge eksporterte 31 015 tonn makrell til en verdi av 608 millioner kroner i februar
- Verdien økte med 126 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Det er en vekst i volum på 24 prosent
- Sør-Korea, Japan og Vietnam var de største markedene for makrell i februar
Makrellsesongen startet allerede i august i fjor og ble avsluttet i begynnelsen av februar.
Det ble kun landet rundt 1 700 tonn, mot 3 700 tonn i samme måned i fjor. Totalt er det landet 368 000 tonn makrell i sesongen 2022/2023, mot 355 000 tonn sesongen før. Det er en økning på 3,7 prosent.
Historisk høye priser
- Prisene på både første hånd og på eksport er på et historisk høyt nivå. Det meldes at det aldri har vært solgt på høyere priser i yen til Japan enn nå. I Japan har prisbildet for makrell ut mot konsument vært stabilt over mange år, men nå er det signaler på at prisene løftes, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Makrell er et tradisjonsprodukt som står sterkt både i Japan og Sør-Korea og som fortsatt har en attraktiv pris sammenlignet med andre varer.
- Dette gir en solid etterspørsel etter norsk makrell, fremhever Johnsen.
Utfordringer knyttet til markedsadgang
I februar falt eksporten av makrell markant til Kina sammenlignet med samme periode i fjor.
- Koronapandemien har skapt usikkerhet som gjør at mer av bearbeidingen av den norske makrellen som skal til Japan gjøres i Vietnam og i Japan. Utfordringene i makrelleksporten fremover består i at Norge har dårligere markedsadgangsbetingelser enn konkurrerende leverandører. Dette gjelder i våre viktigste markeder Japan og Sør-Korea, men også i Kina, sier Jan Eirik Johnsen.
Verdifall for kongekrabbe
- Norge eksporterte 173 tonn kongekrabbe til en verdi av 81 millioner kroner i februar
- Verdien falt med 10 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Det er en vekst i volum på 13 prosent
- USA, Hongkong SAR og Sør-Korea var de største markedene for kongekrabbe i februar
84 prosent av eksportvolumet og 82 prosent av eksportverdien av kongekrabbe i februar var levende kongekrabbe.
Størst vekst til Hongkong SAR
- Hongkong SAR hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 9 millioner kroner, eller 175 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
- Eksportvolumet til Hongkong SAR endte på 35 tonn, noe som er 198 prosent høyere enn samme måned i fjor.
- Også til Korea øker volumet, med 4 prosent vekst, og totalt 31 tonn eksportert, mens til USA sank volumet 14 prosent til 30 tonn.
Halverte eksportpriser for snøkrabbe
- Norge eksporterte 1 195 tonn snøkrabbe til en verdi av 122 millioner kroner i februar
- Verdien økte med 12 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Det er en vekst i volum på 136 prosent
- USA, Nederland og Japan var de største markedene for snøkrabbe i februar
Eksportvolumet øker videre i februar, mens prisene fortsetter å falle. Eksportprisen på fryst snøkrabbe var kun 102 kroner i februar, noe som er mer enn en halvering fra samme måned i fjor.
Størst verdivekst til USA
USA hadde størst verdivekst denne måneden, drevet av økt eksportvolum.
Eksportverdien til USA økte med 20 millioner kroner, eller 105 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
- Eksportvolumet til USA endte på 344 tonn, noe som er 227 prosent høyere enn samme måned i fjor. Også til Japan øker eksporten, med et eksportvolum på 238 tonn, 112 prosent mer enn samme måned i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Vekst i volum og verdi for reker
- Norge eksporterte 1 521 tonn reker til en verdi av 87 millioner kroner i februar
- Verdien økte med 15 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med februar i fjor
- Det er en vekst i volum på 45 prosent
- Sverige, Island og Storbritannia var de største markedene for reker i februar
Island hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 13 millioner kroner, eller 271 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
- Dette var kun fryste rå industrireker som gikk til industrien på Island. Eksportvolumet til Island endte på 717 tonn, noe som er 268 prosent høyere enn i samme måned i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Emner
Kategorier
Norges sjømatråd er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.
Selskapets 70 medarbeidere gjør dette via verdiskapningsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.
Sjømatrådet er et statsaksjeselskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og finansieres av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt avgift på all eksport av norsk sjømat.
Selskapet har hovedkontor i Tromsø og 13 kontorer i utlandet.