Sjømateksporten passerte 70 milliarder kroner i første halvår

Eksportverdien av norsk sjømat har aldri vært høyere i et første halvår enn i 2022. I årets seks første måneder eksporterte Norge sjømat for 70,1 milliarder kroner. Det er en verdivekst på 31 prosent, eller 16,4 milliarder kroner, sammenlignet med første halvår i fjor.

Samtidig var juni den sterkeste junimåneden noensinne , med en eksportverdi på 12,3 milliarder kroner. Det er en økning på 35 prosent, eller 3,2 milliarder kroner, sammenlignet med samme måned i fjor.

Passerte hele 2015-eksporten

- Norsk sjømateksport har lagt bak seg et historisk godt første halvår. Økte globale matvarepriser, lavere råvaretilførsel og en sterk vekst i etterspørselen er hovedårsakene til denne rekorden. Etter seks måneder har vi faktisk passert eksportverdien for hele 2015, sier konstituert administrerende direktør i Norges sjømatråd, Børge Grønbech.

- Imponerende tall

- Jeg er strålende fornøyd med at sjømatnæringene noterer nok en eksportrekord i første halvår. Over 70 milliarder kroner på seks måneder er svært imponerende tall. Dette viser hvor viktig sektoren er for verdiskapning, trygge arbeidsplasser og aktivitet langs kysten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Han peker på at veksten er særlig drevet av høye internasjonale priser.

Viktig med langsiktig markedsarbeid

- Dette skyldes sammensatte forhold. Jeg er glad for at norsk sjømat har produkter og en merkevare som er høyt etterspurt internasjonalt, også i urolige tider. Vi må likevel være forberedt på skiftende priser fremover. Aktivt og langsiktig markedsarbeid blir derfor viktig i tiden fremover. Regjeringen har svært høye ambisjoner for sjømatnæringen. Sammen med næringen skal vi fortsette å arbeide for videre vekst i eksporten og sette nye rekorder, sier Bjørnar Skjæran.

Fantastisk år for norsk laks

Det er fortsatt laks som står for den største andelen av eksportverdien, men også arter som ørret, torsk, sei og hyse har lagt bak seg et rekordsterkt halvår.

- Målt i eksportverdi har 2022 så langt vært et fantastisk år for norsk laks. Lavere produksjonsvolum og en økende etterspørsel har gitt rekordhøye priser, noe som er et vesentlig bidrag til eksportrekorden i første halvår, sier Børge Grønbech.

Ekstra ansvar for sjømatnasjonen Norge

Første halvår har bydd på store og drastiske endringer i verdenssamfunnet, med både krig i Ukraina og gjenåpning etter koronapandemien.

- I tillegg til de grusomme lidelsene, har krigen påvirket den globale handelen og bidratt til å skape en matkrise. I slike tider får sjømatnasjonen Norge et ekstra ansvar for å sikre verden nok tilførsel av bærekraftig og sunn sjømat, sier Børge Grønbech.

Utfordrende tider til tross for eksportrekord

Til tross for den sterke verdiutviklingen til sjømateksporten i første halvår, peker Sjømatrådets leder på noen utfordringer som kan bremse veksten fremover:

• Høy matvareinflasjon
• Svekket kjøpekraft
• Utfordrende logistikk
• Økte kostnader for sjømataktørene
• Lavere tilførsel av viktige arter som laks, torsk, makrell og sild

- Selv om norsk sjømat har en svært sterk global posisjon og eksporten stadig setter nye rekorder, er det lett å glemme at også norsk sjømatnæring rammes av høy inflasjon og en galopperende kostnadsvekst. For mange aktører har derfor første halvår vært krevende, understreker Grønbech.

Sterk verdivekst for laks

• Norge eksporterte 534 500 tonn laks for 48,4 milliarder kroner i første halvår.
• Volumet falt med 5 prosent sammenlignet med første halvår i fjor.
• Verdien økte med 13,2 milliarder kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks økte fra 58,29 kroner til 87,37 kroner per kilo.
• Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i første halvår.
  
  

Økt etterspørsel og fallende produksjon

- Både rekordpris og rekordverdi kommer som følge av en kombinasjon av etterspørselsvekst og redusert produksjon av atlantisk laks globalt. I et historisk perspektiv ser vi at år uten vekst i volum globalt gir kraftig prisvekst. Det er fjerde gang siden 2010 at prisen løfter seg, så det er et mønster vi ser med jevne mellomrom, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Samtidig med at tilbudt volum går tilbake, øker etterspørselen. Dette skjer blant annet som følge av økt salg i restaurantene.

Stengte luftrom har gitt eksportfall

- Krigen i Ukraina har ført til redusert eksport til Ukraina og Belarus. For eksporten av fersk laks til Asia har stengte russiske luftrom hatt stor effekt. Spesielt har dette rammet eksporten til land som Sør-Korea og Japan. Totalt har eksporten av fersk laks til disse landene falt med henholdsvis 18 og 20 prosent, målt i volum, sier Aandahl.

Prisøkningen har også ført til en vridning i varestrømmen fra land hvor laksen i stor grad går til røyking for videre eksport. Eksportvolumet til Polen har for eksempel falt 18 prosent, understreker sjømatanalytikeren.

Sterk vekst til Frankrike

- Størst verdiøkning har det vært til Frankrike og Italia. Til Frankrike økte verdien med 50 prosent, mens eksportvolumet økte med 7 prosent. Eksporten til Italia økte med 62 prosent i verdi, mens volumet økte med 3 prosent, sier Paul T. Aandahl.

Lakseeksporten i juni er tidenes beste enkeltmåned målt i verdi. Den forrige rekorden var fra desember 2021:

• Det ble eksportert 87 800 tonn laks til en verdi av 8,8 milliarder kroner.
• Det er en nedgang i volum på 11 prosent.
• Verdien økte med 2,6 milliarder kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Godt halvår for ørret

• Norge eksporterte 23 800 tonn ørret for 2,1 milliarder kroner i første halvår.
• Volumet falt med 5 prosent.
• Verdien økte med 562 millioner kroner, eller 35 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. 
•  USA, Thailand og Japan var største markeder for norsk ørret i første halvår.

Ørret er den tredje største arten hittil i år, målt i eksportverdi. Den er kun slått av laks og torsk.

Sterk økning til Thailand og USA

- Ørret har omtrent samme relative endring i eksportverdi som laks. Ørretprisen følger lakseprisen tett. I gjennomsnitt var eksportprisen for fersk hel ørret 89,65 kroner, mot 87,38 kroner for laks. Belarus og Ukraina er markedene som har gått mest tilbake i verdi så langt i år, mens Thailand og USA er markedene som har hatt størst vekst, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

I juni var det volumfall for ørret, men eksportverdien steg kraftig:

• Det ble eksportert 4 700 tonn ørret til en verdi av 476 millioner kroner i juni.
• Volumet falt med 7 prosent.
• Verdien økte med 146 millioner kroner, eller 44 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Eksport av fersk torsk passerte 2 milliarder kroner

• Norge eksporterte 41 700 tonn fersk torsk til en verdi av 2 milliarder kroner i første halvår.
• Det er en nedgang i volum på 14 prosent.
• Verdien økte med 240 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• Danmark, Nederland og Polen var største mottakere av fersk torsk fra Norge i første halvår.
  
  

Portugal og Tyskland i vekst

- Mens mesteparten av eksportvolumet til våre tre største destinasjonsland går videre til andre markeder, ser vi at eksporten til konsummarkedene Tyskland og Portugal skiller seg ut med rekordhøye eksportvolum i første halvår. Norge eksporterte henholdsvis 2 500 og 2 300 tonn fersk torsk til Tyskland og Portugal i første halvår, med eksportverdier på 110 og 102 millioner kroner, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Når det gjelder utviklingen i juni, viser eksporttallene en nedgang i volum, men økning i verdi:

• Det ble eksportert 3 300 tonn fersk torsk til en verdi av 156 millioner kroner.
• Det er en nedgang i volum på 3 prosent.
• Verdien økte med 28 millioner kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Sterkt halvår for fryst torsk

• Norge eksporterte 50 600 tonn fryst torsk til en verdi av 2,5 milliarder kroner i første halvår.
• Det er en økning i volum på 14 prosent.
• Verdien økte med 733 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• Kina, Storbritannia og USA var de største mottakerne av fryst torsk i første halvår.

Eksportverdien for fryst torsk økte med 169 millioner kroner, eller 82 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

- Eksportvolumet til USA fortsetter veksten, og landet var i første halvår Norges tredje største destinasjonsland for fryst torsk. Eksportvolumet av fryst hel torsk økte fra 170 til 3 100 tonn, mens fryst filet gikk noe ned, fra 630 til 460 tonn, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Økt eksport til USA

USAs egne torskekvoter har vært synkende i en rekke år. Landet har også lagt ned totalforbud mot import av sjømat fra Russland.

- Dette bidrar til at eksporten av torsk fra Norge til USA øker kraftig. I tillegg er det kommet inn mindre volum av fryst torsk fra Kina til USA sammenlignet med før koronapandemien, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Anne-Kristine Øen.

Juni ble også en måned med vekst i både volum og verdi for eksporten av fryst torsk:

• Det ble eksportert 6 500 tonn fryst torsk til en verdi av 372 millioner kroner.
• Det er en økning i volum på 30 prosent.
• Verdien økte med 169 millioner kroner, eller 82 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Verdivekst for klippfisk

• Norge eksporterte 40 300 tonn klippfisk til en verdi av 2,3 milliarder kroner i første halvår.
• Det er en nedgang i volum på 2 prosent.
• Verdien økte med 570 millioner kroner, eller 32 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• Portugal, Brasil, og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for norsk klippfisk i første halvår.

I vårt største klippfiskmarked Portugal er konsumet i dagligvarehandelen lavere enn i fjor, men dette er som forventet siden flere spiser klippfisken sin ute på restaurant i år.

Økt turisme i Portugal

- Turismen i Portugal er tilbake for fullt, med mer enn seks millioner overnattinger i mai, en økning på over 200 prosent fra i fjor. Økningen i turismen bidrar til økt etterspørsel etter klippfisk. Landet preges imidlertid fortsatt av høy inflasjon og økonomisk usikkerhet, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

I første halvår var det også rekordhøye eksportvolum for klippfisk til Kongo-Brazzaville, Jamaica og Mexico.

I juni var det vekst i både eksportvolum og -verdi for klippfisk:

• Det ble eksportert 6 900 tonn klippfisk til en verdi av 451 millioner kroner.
• Det er en økning på 11 prosent i volum.
• Verdien økte med 149 millioner kroner, eller 49 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Godt halvår for saltfisk

• Norge eksporterte 21 200 tonn saltfisk til en verdi av 1,4 milliarder kroner i første halvår.
• Det er en økning i volum på 35 prosent.
• Verdien økte med 682 millioner kroner, eller 95 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• Portugal, Hellas og Spania var viktigste markeder for norsk saltfisk i første halvår.

Målt i verdi gikk hele 30 prosent av all norsk torskeeksport til Portugal i første halvår, og vi må tilbake til 2015 for å finne en høyere portugisisk andel av totaleksporten.

- I likhet med klippfisk økte også eksportvolumet for saltfisk til vårt største marked Portugal kraftig. Hele 15 400 tonn saltfisk ble eksportert til Portugal i første halvår, en økning på 4 800 tonn, eller 46 prosent, fra i fjor. Verdien økte hele 118 prosent, til totalt 1,1 milliarder kroner, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Vekst i juni

Denne trenden vises også på tallene for saltfiskeksporten i juni:

• Det ble eksportert 3 100 tonn saltfisk til en verdi av 206 millioner kroner.
• Det er en økning i volum på 16 prosent.
• Verdien økte 84 millioner kroner, eller 68 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Stabilt for tørrfisk

• Norge eksporterte 1 700 tonn tørrfisk til en verdi av 301 millioner kroner i første halvår.
• Det er en nedgang i volum på 6 prosent.
• Verdien er på samme nivå som i fjor.
• Italia, USA og Nigeria var våre viktigste markeder for tørrfisk i første halvår.

I juni var det en liten verdivekst for tørrfisk:

• Det ble eksportert 181 tonn tørrfisk til en verdi av 31 millioner kroner.
• Volumet økte med 7 prosent.
• Verdien økte med 8 millioner kroner, eller 33 prosent sammenlignet med juni i fjor.

Nedgang for sild

• Norge eksporterte 142 200 tonn sild til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår.
• Volumet falt med 15 prosent.
• Verdien falt med 67 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• Polen, Egypt og Litauen var de viktigste markedene for norsk sild i første halvår.

Sildemarkedet er i stor grad tilførselsstyrt, og det er derfor viktig å se på tilførselen når eksporten skal vurderes.

- For norsk vårgytende sild (NVG) er kvoten satt ned med 8 prosent i år sammenlignet med 2021. Landingene av sild i første halvår er imidlertid ned 18 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Nedgangen skyldes utfordrende fangstforhold med mye dårlig vær og at deler av flåten var opptatt med loddefiske på Island samtidig som sildefisket pågikk, sier ansvarlig for pelagisk arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Tidlig start på fangstsesongen

Krigen i Ukraina har påvirket eksporten av sild både direkte til Ukraina, men også til Litauen som er et transittmarked for eksport til flere markeder i Øst-Europa.

- Når det gjelder nordsjøsild, ble kvoten satt opp 21 prosent sammenlignet med 2021. Her er det landet 99 000 tonn, mot 72 000 tonn i fjor, en økning på 38 prosent. På grunn av manglende tilgang til å fiske i britiske farvann og en økt kvote, ble nordsjøsildesesongen startet tidligere enn vanlig. Det har gitt mye småsild med variabel kvalitet, noe som har ført til at en større andel har gått til produksjon av fiskemel og fiskeolje, sier Jan Eirik Johnsen.

God etterspørsel i markedene

I første halvår i fjor gikk det 18 000 tonn til mel og olje, mens i samme periode i år har det gått 50 000 tonn.

- Det betyr at selv om landingene av nordsjøsild har vært betydelig større enn i fjor, så har det ikke vært mye mer tilgjengelig for eksport, sier Jan Eirik Johnsen.

Generell god etterspørsel i markedene, mindre tilførsel og mangel på enkeltprodukter har sendt prisene oppover. Prisene har økt på alle de viktigste sildeproduktene sammenlignet med første halvår i fjor.

Sild er et rimelig protein

- Prisøkningen gjør at det begynner å bli motstand i enkeltmarkeder på enkelte produkter, men samtidig gjør den generelle prisøkningen på mat at sild fortsatt er et rimelig protein i markedene, sier Jan Eirik Johnsen.

I juni var det nedgang i både eksportvolum og -verdi for sild:

• Det ble eksportert 17 000 tonn sild til en verdi av 237 millioner kroner.
• Det er en nedgang i volum på 40 prosent.
• Verdien falt med 74 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Verdifall for makrell

• Norge eksporterte 84 200 tonn makrell til en verdi av 1,6 milliarder kroner i første halvår.
• Det er en nedgang i volum på 28 prosent.
• Verdien falt med 188 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• Sør-Korea, Kina og Japan var største markeder for norsk makrell i første halvår.

I likhet med sild er makrelleksporten i stor grad tilførselsstyrt. I tillegg starter fangst- og eksportsesongen i et år og avsluttes i det neste. Dette gir noen utfordringer når man sammenligner halvårstall.

Rammet av dårlig vær

- Manglende tilgang til å fiske makrell i britiske farvann gjør at de norske båtene ikke driver makrellfiske i januar og februar slik som tidligere. Dermed er det bare utenlandske båter som leverer makrell i begynnelsen av året. Som for sildefisket var makrellfisket rammet av dårlig vær, og dette resulterte i at det ble landet lavere volum, sier ansvarlig for pelagisk arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Hvis vi sammenligner første halvår i år med samme periode i 2021, er det landet 56 000 mot 75 000 tonn, en nedgang på 25 prosent.

Sterk etterspørsel

- Samtidig er etterspørselen etter norsk makrell sterk i markedene. Knapp tilførsel og sterk etterspørsel har løftet prisene betydelig. Gjennomsnittsprisen på fryst makrell under 600 gram, som utgjorde 93 prosent av eksporten, var i første halvår i år på 18,41 kroner per kilo, sammenlignet med 14,82 kroner per kilo i samme periode i fjor, en økning på 24 prosent, sier Johnsen.

Asia er den viktigste destinasjonen for norsk makrell, og i første halvår gikk 67 prosent hit.

Vekst i Kina og Thailand

- Den totale nedgangen i makrelleksporten gir en nedgang i de fleste markedene også i Asia, men Kina og Thailand skiller seg ut med vekst også i denne perioden. Spesielt sterk er veksten i Thailand der eksporten i første halvår økte med 69 prosent. Fjerning av koronarestriksjoner og dermed økt restaurantkonsum er en viktig forklaring på veksten, sier Jan Eirik Johnsen.

I juni var det fall i eksportvolum, men vekst i -verdi:

• Det ble eksportert 7 900 tonn makrell til en verdi av 168 millioner kroner.
• Det er en reduksjon i volum på 13 prosent.
• Verdien økte med 22 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Nedgang i kongekrabbe-eksporten

• Norge eksporterte 609 tonn kongekrabbe til en verdi av 388 millioner kroner i første halvår.
• Det er en nedgang i volum på 46 prosent.
• Verdien falt med 35 millioner eller 8 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• USA, Nederland og Sør-Korea var de største mottakerne av kongekrabbe i første halvår.

Sammenliknet med et veldig sterkt første halvår i fjor er eksporten av både levende og fryst kongekrabbe redusert med 46 prosent, men høye eksportpriser sammenliknet med i fjor gjør at eksportverdien bare er redusert med 8 prosent.

Utfordrende logistikk til Asia

- For levende har eksporten vært preget av koronarestriksjoner og økt smitte i Asia, utfordrende logistikk og økt konkurranse for levende kongekrabbe i de asiatiske markedene. Det har ført til at eksporten av levende kongekrabbe til Asia har gått tilbake med 60 prosent i verdi og 74 prosent i volum, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Sterk vekst til Nord-Amerika

Til Nord-Amerika har eksportverdien derimot økt med 343 prosent og volumet 166 prosent som følge av høy etterspørsel etter levende kongekrabbe i restaurantsegmentet.

- For fryst kongekrabbe har det vært en nedgang i direkteeksporten til de to store konsummarkedene USA og Japan og økning til transittmarkedene Nederland og Danmark. Høye eksportpriser på fryst sammenliknet med første halvår i fjor gjør at eksportverdien bare er ned to prosent sammenliknet med i fjor, sier Josefine Voraa.

Også juni viser samme tendens, med nedgang i både eksportvolum og -verdi:

• Det ble eksportert 95 tonn kongekrabbe til en verdi av 65 millioner kroner.
• Det er en nedgang i volum på 54 prosent.
• Verdien falt med 19 millioner kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Snøkrabbe-veksten har stoppet

• Norge eksporterte 3 000 tonn snøkrabbe til en verdi av 548 millioner kroner i første halvår.
• Det er en nedgang i volum på 14 prosent.
• Verdien falt med 45 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• Danmark, Japan og USA var de største mottakerne av snøkrabbe i første halvår.

Godt fiske og økt aktivitet i snøkrabbefisket har ført til økte landinger og rekordtidlig avslutning av sesongen.

Endret etterspørsel

- En utfordrende markedssituasjon siste kvartal har ført til en nedgang i eksporten sammenliknet med første halvår i fjor. I første kvartal var eksportprisen i snitt på 208 kroner per kilo, mens i andre kvartal ble den redusert til 171 kroner per kilo. Det vitner om en endret etterspørselssituasjon for snøkrabbe globalt, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

I fjor kunne ikke det amerikanske markedet få nok snøkrabbe, men i år har markedet vært preget av lavere etterspørsel, store varelagre og kvoteøkning i Canada som har ført til en nedgang i direkteeksporten til USA på 66 prosent i volum og 67 prosent i verdi.

Vridning i eksporten

- Markedssituasjonen i USA har ført til en vridning i eksporten fra det amerikanske markedet til Asia og transittmarkedet Nederland. Til Asia har det til tross for koronasituasjonen og økt konkurranse vært større etterspørsel etter fryst snøkrabbe. I første halvår har eksportverdien til de asiatiske markedene økt med 108 prosent, eller 111 millioner kroner, sier Josefine Voraa.

Årets juni ble også svakere enn samme måned i fjor:

• Det ble eksportert 506 tonn snøkrabbe til en verdi av 77 millioner kroner.
• Det er en reduksjon i volum på 42 prosent.
• Verdien falt med 92 millioner kroner, eller 54 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Vekst i rekeeksporten

• Det ble eksportert 8 000 tonn reker til en verdi av 503 millioner kroner i første halvår.
• For reker var det en økning i volum på 12 prosent.
• Verdien økte med 44 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• De største mottakerne var Sverige, Storbritannia og Island.

Eksporten av reker har vist en veldig fin utvikling i første halvår. En god start på rekefisket i Barentshavet og en normalisering av restaurantmarkedene i våre viktigste rekemarkeder Storbritannia, Sverige og Finland har ført til en økning i eksporten av fryste pillede reker på 2 prosent i volum og 10 prosent i verdi.

Restaurantåpninger har bidratt positivt

- Spesielt til det britiske markedet har det vært en økning i eksporten. Eksportprisen er på 76 kroner per kilo, noe som er høyere enn i fjor, men fremdeles ikke helt på nivå med 2019 da eksportprisen var på 86 kroner per kilo. Åpning av restaurantene og flere folk tilbake på kontorene har bidratt positivt på etterspørselen i det britiske markedet, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

I tillegg til positiv utvikling for fryste pillede reker har det vært en økning i eksporten av industrireker til industrien på Island. Økningen i første halvår er på 860 tonn sammenliknet med i fjor.

Også i juni var det vekst i både eksportvolum og -verdi:

• I juni ble det eksportert 2 000 tonn reker til en verdi av 118 millioner kroner.
• Det er en økning i volum på 13 prosent.
• Verdien økte med 21 millioner kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med juni i fjor.