Gå videre til innhold
Fiskekaker, reker og ferdigretter var blant de sjømatproduktene som økte mest totalt sett i 2020.
Fiskekaker, reker og ferdigretter var blant de sjømatproduktene som økte mest totalt sett i 2020.

Pressemelding -

Nedgangen i sjømatkonsumet har flatet ut

- Det er svært positivt at nedgangen vi tidligere har sett i sjømatkonsumet nå ser ut til å ha stoppet opp.

Det sier Camilla Beck, markedsdirektør i Norges sjømatråd.

- Ifølge Sjømatrådets estimater spiser vi i snitt 19,6 kilo sjømat per person, og det er på samme nivå som i 2018 og 2019, fortsetter Beck.

Hun viser til nye tall for innkjøp av sjømat i Norge som Flesland Markedsinformasjoner har samlet inn. Totalt sett ble det kjøpt inn 0,6 prosent mer sjømat i 2020 enn året før. Justert for befolkningsvekst endte estimert konsum per person i 2020 på samme nivå som de to foregående årene.

- Vi ser at økningen av innkjøp i dagligvare, fiskebutikker, fiskebiler og netthandel har kompensert for den store nedgangen til storhusholdningsmarkedet i 2020, sier Beck.

Hjemmekonsumet av sjømat økte med 9 prosent i 2020

- Det var særlig de typiske hverdagsmiddagene som fiskekaker, fiskegrateng og fiskeboller vi spiste mer av i 2020. Vi kjøpte 21 prosent mer fiskekaker i 2020 enn året før, ifølge Beck. 


Som følge av koronapandemien spiste vi langt flere måltider hjemme i 2020 enn tidligere. Ifølge Flesland Markedsinformasjoner økte dagligvarehandelen innkjøpet av sjømat med 9 prosent i 2020. Det var vekst i alle kategorier innen sjømat.

  • Innkjøpet av panerte produkter økte med 19 prosent.
  • Ferdigretter økte med 25 prosent. Eksempler på slike retter er sushi og supper der fisk inngår som ingrediens.
  • Skalldyr økte med 12,5 prosent. Det var i all hovedsak fryste reker som utgjorde det største volumet, og økte med 15 prosent. Ferske reker økte med 12 prosent.
  • Innkjøpet av levende blåskjell økte med 45 prosent.
  • Innkjøpet av fryst fisk økte med 9 prosent. Innen hvitfiskkategorien er det i all hovedsak fryst torskefilet som står for veksten i volum med en økning på 15 prosent. Fryst laksefilet økte med 10 prosent, mens fryst ørretfilet økte med 32 prosent.
  • Innkjøpet av fersk fisk økte med 7 prosent. Fersk laksefilet økte med 8 prosent, fersk ørretfilet økte med 10 prosent og fersk kveite økte med 49 prosent.

Innkjøp av sjømat i storhusholdningsmarkedet ble kraftig redusert

- Vi ser blant annet at innkjøpet av røkt laks til storhusholdning hadde en nedgang på hele 52 prosent. Det viser tydelig effekten av færre hotellfrokoster og konferanselunsjer, sier Beck.

Pandemiåret 2020 førte med seg store begrensninger og lavere etterspørsel fra restauranter, kantiner og resten av storhusholdningsmarkedet. Det ble også merkbart på innkjøpet av sjømat. Ifølge Flesland Markedsinformasjoner ble det kjøpt inn 27 prosent mindre sjømat til grossist og direkteleverandører i 2020.

- Fiskematprodukter som fiskekaker og fiskegrateng hadde mindre nedgang, trolig fordi dette er en type sjømat som serveres på institusjoner som ikke har vært nedstengt gjennom pandemien. Også skalldyr opplevde en nedgang totalt sett, men sommeren som mange nordmenn tilbragte i Norge ga et oppsving for blant annet ferske reker, krabbe og kreps, sier Beck. 

I restaurantsegmentet har det vært en forskyving fra «fine dining» til enklere matretter. Mange serveringssteder har begrenset menyen, startet med take-away og redusert sine åpningstider.

Innkjøp av fersk fisk til storhusholdning hadde en nedgang på 25 prosent i volum. Innkjøp av fersk laksefilet gikk ned med 37 prosent, mens avlyste julebord og stengte restauranter førte til at innkjøpet av fersk lutefisk ble redusert med 30 prosent.

Enkel og rask hverdagsmat forklarer den totale volumveksten

- I 2020 ble flere måltider spist hjemme. Samtidig var det også en del som opplevde å ha en magrere lommebok enn tidligere. Vi ser at etterspørselen etter enkel og rimelig mat har økt. Forbrukeren er opptatt av at det skal være raskt og enkelt å tilberede. Dette er nok medvirkende til at fiskematkategorien og særlig fiskekaker har hatt innkjøpsrekord totalt sett, sier Beck.

Tall fra Flesland Markedsinformasjoner viser at det er de bearbeidede fiskeproduktene og skalldyr som har bidratt til den overordnede volumveksten på 0,6 prosent i 2020. 

  • I kategorien fiskematprodukter økte den største undergruppen, ferske fiskekaker, med 20 prosent. Fryst fiskegrateng økte med 14 prosent, mens det mindre produktet kjølt fiskegrateng økte med 116 prosent.
  • I skalldyrkategorien er fryste reker den største underkategorien, den økte totalt med 12 prosent, mens ferske reker økte med 11 prosent.
  • I kategorien andre fiskematprodukter er det særlig panerte fiskeprodukter som har økt med 8,5 prosent
  • I kategorien fryst rød fisk er fryst laksefilet størst med en økning på 3 prosent, mens ørretfilet økte med 26 prosent.
  • I kategorien saltet, røkt og gravet fisk er det særlig røkt laks som gikk ned med 16 prosent totalt. Det totale innkjøpet av lutefisk gikk også ned med 12 prosent.
  • Til tross for god vekst til dagligvarehandelen klarte ikke de ferske laksefiletene å ta unna for det store fallet i storhusholdningsmarkedet og endte totalt sett med en nedgang på 5 prosent.
  • I kategorien for fersk hvit fisk er ferske torskefileter største underkategori, og nedgangen totalt var på 7 prosent, mens fryste torskefilet økte tilsvarende og tok igjen mye av det tapte volumet av fersk. 

FAKTA:

Det norske markedet for sjømat ihht Flesland Markedsinformasjoner 2020:

  • Totalt ble det kjøpt inn 105095 tonn sjømat for 10,5 milliarder kroner i Norge i 2020. Det var en økning på 2,9 prosent målt i verdi og 0,6 prosent i volum.
  • Målt i volum var 82 prosent av all sjømat kjøpt inn via dagligvarebutikker og fiskebutikker, mens 18 prosent ble kjøpt inn via storhusholdningsmarkedet
  • Innkjøpet av sjømat til dagligvare, fiskebutikker, kiosk og bensinstasjoner økte med 13 prosent målt i verdi og 9 prosent målt i volum.
  • I dagligvaremarkedet ble: 93 prosent av sjømaten kjøpt inn av dagligvarebutikker, ca 7 prosent ble kjøpt inn fiskebutikker, fiskebiler, torghandel/fiskebåter, netthandel for hjemlevering, mens resten på under 1 prosent ble kjøpt inn av kiosker og bensinstasjoner.
  • Innkjøpet av sjømat til storhusholdningsmarkedet ble redusert med24 prosent målti verdiog 27 prosent målt i volum.
  • I storhusholdningsmarkedet ble ca 70 prosent av sjømaten kjøpt inn av hotell og restaurantmarkedet, 15 prosent av kantine og catering markedet, mens 15 prosent ble kjøpt inn av institusjonsmarkedet.


Sjømatrådets estimat for sjømatkonsum:

Sjømatrådet har estimert sjømatkonsumet per person, basert på total omsetning av sjømat fra grossist og direkteleverandører per år delt på Norges befolkning (SSB). Basert på denne utregningen ser vi at utviklingen er flat og at vi spiser omtrent samme mengde sjømat per person som de to foregående årene.


Om sjømatkonsum:

  • 42 prosent av voksne nordmenn spiser fisk 2-3 ganger i uken eller oftere.
  • Det er betydelig flere over 55 år som spiser fisk to ganger i uken eller oftere, og det er litt høyere andel kvinner enn menn.
  • Andelen er høyere i Nord-Norge og Oslo og lavere i Innlandet, Vestfold, Telemark og Agder sammenlignet med gjennomsnittet på landsbasis.
  • Fisk som hovedrett til middag eller lunsj økte med økende utdanning og var lavere hos personer med hjemmeboende barn.
  • 7 prosent spiser sjelden eller aldri fisk
    Kilde: Nasjonal folkehelseundersøkelse 2020
  • Estimert sjømatkonsum per person er 19,6 kilo i året (2020).
  • Det har vært en flat utvikling de siste tre årene.
  • Estimatet er basert på total omsetning av sjømat fra grossist direkteleverandører (Flesland Markedsinformasjoner) per år delt på Norges befolkningen (SSB).
    Kilde: Norges sjømatråd

  • 72 prosent av barn og unge i aldersgruppen 8-19 år spiser fisk minst en gang i uken.
  • 14 prosent spiser fisk 2-3 ganger i uken eller oftere.
  • Andelen er høyere i Oslo og Nord-Norge.
  • 32 prosent foretrekker laks når de skal velge mellom ulike sjømatretter. Sushi og torsk kommer på en delt andreplass: 14 prosent av de spurte velger sushi som sin favoritt. Det samme gjelder for ulike torskeretter.
  • Fiskepinner, fiskegrateng og fiskekaker er populære fiskeretter blant barn og unge. Det er særlig de yngste barna mellom 8 og 11 år som velger seg denne typen bearbeidede fiskeprodukter.
    Kilde: Ipsos Barn og ungdomsundersøkelsen 2020

Emner


Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Pressekontakt

Camilla Beck

Camilla Beck

Markedsdirektør +47 932 25 197
Trude Bessesen

Trude Bessesen

Pressekontakt Senior kommunikasjonsrådgiver +47 901 83 790

Relatert materiale

Relaterte nyheter

Sammen vinner vi verden for norsk sjømat!

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift.

Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet.