Nedgang for sjømateksporten i mai

Norge eksporterte sjømat for 13,6 milliarder kroner i mai. Det er en nedgang på 267 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med mai i fjor.

Etter ti strake måneder med vekst i sjømateksporten, ble det en nedgang i sjømateksporten i mai måned.

– Økt lakseproduksjon i Norge og globalt gir lavere pris og en litt lavere totalverdi for mai. Dette er hovedårsaken til nedgangen i eksportverdien for norsk sjømat i mai måned. Reduserte volum for klippfisk, sammen med en noe styrket krone mot amerikanske dollar, bidro også til nedgangen, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

• De største markedene for norsk sjømateksport i mai var USA, Polen og Storbritannia
• Det ble eksportert sjømat til totalt 106 land i mai. Dette er like mange som i mai i fjor

USA største vekstmarked

– Det store bildet er likevel at norsk sjømat fortsatt gjør det godt i en urolig verden. Til tross for Trump-toll på 10 prosent i hele mai, var det USA, som for femte måned på rad, hadde størst verdivekst, sier Chramer.

• For femte måned på rad var det USA som hadde størst verdivekst
• Totalt eksporterte Norge sjømat for 1,4 milliarder kroner til USA i mai. Det er en økning på 386 millioner kroner, eller 40 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

– I tillegg til laks, gjør snøkrabben det bra i USA. Totalt sett var det rekordhøy eksport av snøkrabbe i mai, med en eksportverdi på 221 millioner kroner, hvor 59 prosent gikk til USA. I år har ny regulering ført til en lengre sesong og høye landinger også i april og mai, sier Chramer.

Dette var de tre største artene målt i verdi som ble eksportert til USA i mai:

1. Laks: 983 millioner kroner (+32 %)
2. Snøkrabbe: 129 millioner kroner (+351 %)
3. Ørret:109 millioner kroner (+19 %)

Vekst på 5 prosent hittil i år

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 72 milliarder kroner. Det er en verdivekst på 3,6 milliarder kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Se flere nøkkeltall her!

• De største markedene for norsk sjømateksport hittil i år var USA (7,7 mrd), Polen (6,4 mrd) og Danmark (4,6 mrd)
• De største vekstmarkedene for norsk sjømateksport hittil i år var USA (+2,4 mrd), Kina (+1 mrd) og Storbritannia (+0,8 mrd)
• De tre største artene eksportert hittil i år var laks (48,8 mrd), torsk (5,8 mrd) og ørret (2,9 mrd)
  

Lakseeksporten ned 1 prosent

• Norge eksporterte 112 846 tonn laks til en verdi av 9,8 milliarder kroner i mai
• Verdien falt med 145 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 38 prosent
• Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i mai
• USA og Kina var de største vekstmarkedene for laks i mai

USA og Kina hadde begge en verdivekst på 241 millioner kroner i mai.

Eksportvolumet til USA endte på 7 019 tonn, noe som er 63 prosent høyere enn samme måned i fjor. Eksportvolumet til Kina endte på 8 273 tonn, noe som er økning på 181 prosent fra mai i fjor.

Stort prisfall for laksen

I mai var gjennomsnittsprisen for en kilo fersk hel laks på 75,78 kroner, et prisfall på 35 prosent fra samme måned i fjor. I fjor i samme måned var gjennomsnittsprisen 116,68 per kilo, som var den tredje høyeste snittprisen registrert for en måned. Prisfallet på 40,88 mot samme måned året før, er det største fallet som noensinne er registrert.

– Rekordstort eksportvolum for mai måned, som følge av bedre produksjonsforhold har ført til rekordstor svekkelse av lakseprisen i år sammenlignet med fjoråret, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

– Mesteparten av volumveksten har gått ut som fersk hel laks. I mai økte eksporten av fersk hel laks med 53 prosent. For filet var det en volumvekst på 21 prosent til 7 147 tonn, mens eksporten av fersk filet gikk tilbake med 2 prosent, sier Aandahl.

– God tilgang på stor hel laks, endrede konkurranseforhold og økt etterspørsel har ført til en vridning i vareflyten fra Europa til oversjøiske markeder. Målt i verdi gikk 67 prosent av laksen til Europa. I fjor var andelen 71 prosent. 21 prosent av laksen gikk til Asia, opp fra 19 prosent, mens 11 prosent gikk til Nord-Amerika, opp fra 8 prosent, sier Aandahl.

Økt markedsandel for norsk laks i Kina

• Norge eksporterte 8 273 tonn laks til Kina for en verdi av 241 millioner kroner i mai.
• Volumet økte med 181 prosent til 8 273 tonn.
• Hittil i år har Norge eksportert 33 870 tonn laks til Kina til en verdi av 3,2 milliarder kroner.
• Verdien av lakseeksporten til Kina har økte med 58 prosent hittil i år, mens volumet har økt med 123 prosent. Prisnedgangen var på 29 prosent.
• Eksporten av fersk hel laks var spesielt sterk med 7 890 tonn, noe som utgjør en vekst på 210 prosent.

Laksekategorien i Kina er i sterk vekst. Nyeste tall for import er fra april viser at importen av laks til Kina har vokst med 33 prosent, og for fersk laks var veksten 38 prosent. April var en spesielt sterk måned med en importvekst på hele 47 prosent.

– Konkurransedyktige priser er en viktig drivkraft til veksten, sammen med en underliggende vekst spesielt i nye fremvoksende digitale salgskanaler. På toppen av det har Norges markedsandeler økt betydelig de siste månedene. I april var Norges markedsandel 67 prosent. Vi må rundt 15 år tilbake i tid for å finne tilsvarende høye markedsandeler for norsk laks i Kina, sier Sjømatrådets utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.

Veksttrenden for laks fortsetter i USA

• Norge eksporterte 7 019 tonn laks til USA for en verdi av 241 millioner kroner i mai.
• Hittil i år har Norge eksportert 36 000 tonn laks til USA til en verdi av 5,4 milliarder kroner.
• Verdien av lakseeksporten til USA har økte med 40 prosent hittil i år, mens volumet har økt med 56 prosent.

– I et marked som er relativt stabilt, er det gledelig å se at norsk laks sin veksttrend fortsetter, sier Sjømatrådets påtroppende utsending i USA, Karine Rød Haraldsson.

– Siste tilgjengelige data for importen til USA er fra første kvartal og viser at norsk laks sin importandel øker fra 17 prosent til 23 prosent. Legger vi til laksen som kommer via EU kan vi nok legge på 5 prosentpoeng, sier Haraldsson

Ørreten øker til EU

• Norge eksporterte 7 305 tonn ørret til en verdi av 589 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 10 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 35 prosent
• USA, Ukraina og Thailand var de største markedene for ørret i mai

Polen hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 30 millioner kroner, eller 219 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 606 tonn, noe som er 339 prosent høyere enn samme måned i fjor.

– Ørreten har nytt godt av de samme gode produksjonsforholdene som laks, og relativt sett økte volumet likt mellom artene. En svekket pris sammenlignet med fjoråret, og en relativt lav pris for ørreten sammenlignet med laksen, har gjort den mer attraktivt for bearbeiding. Samtidig fungerer EU som mellomlager for eksport av ørret videre østover. Derfor går andelen av ørreteksporten til EU opp fra 17 prosent i mai i fjor til 23 prosent i mai i år, ier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Fersk torsk: opp for oppdrettstorsk og ned for villtorsk

• Norge eksporterte 2 917 tonn fersk torsk til en verdi av 212 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 25 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 3 prosent
• Danmark, Nederland og Latvia var de største markedene for fersk torsk i mai

Eksportvolumet av fersk villtorsk falt 16 prosent, til 1 685 tonn, mens eksportverdien falt 1 prosent, til 126 millioner kroner.

For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 24 prosent, til 1 232 tonn, mens eksportverdien økte 44 prosent, til 86 millioner kroner. Oppdrettstorsken utgjorde 40 prosent av eksportverdien av fersk torsk i mai.

Latvia hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 24 millioner kroner, eller 320 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Latvia endte på 446 tonn, noe som er 234 prosent høyere enn samme måned i fjor. 92 prosent av eksportvolumet til Latvia var oppdrettstorsk, og Latvia var det største destinasjonslandet for oppdrettstorsk i mai.

– Latvia er i all hovedsak et bearbeidingsmarked for norsk torsk. Mesteparten blir bearbeidet i Latvia og re-eksportert til andre markeder, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Fryst torsk: vekst til Storbritannia

• Norge eksporterte 3 438 tonn fryst torsk til en verdi av 279 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 15 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 25 prosent
• Storbritannia, Vietnam og Kina var de største markedene for fryst torsk i mai

Storbritannia hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 55 millioner kroner, eller 73 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Storbritannia endte på 1 234 tonn, noe som er 16 prosent høyere enn samme måned i fjor. Hele 46 prosent av den norske eksporten av fryst torsk målt i verdi gikk til Storbritannia i mai. Vi må helt tilbake til 2006 for å finne en enkeltmåned med en høyere andel av eksporten til Storbritannia.

– Hittil i år har hele 39 prosent av den norske eksporten av fryst torsk gått til Storbritannia. Dette er den høyeste andelen siden år 2000. Den relativt sterke utviklingen til vårt største marked for fryst torsk viser dermed at britene fortsatt skal ha sin Fish & Chip, selv med høyere torskepriser og lavere norske landinger, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

– Hittil i år har 22 prosent av den norske eksporten av fryst torsk gått til Kina. Dette er den laveste andelen siden 2015. Også i mai fortsetter den samme trenden, og kun 20 prosent av norsk eksport av fryst torsk gikk til Kina. USAs toll på import fra Kina fortsetter dermed å legge en demper på den kinesiske etterspørselen etter norsk torsk for bearbeiding og re-eksport til det amerikanske markedet, sier Brækkan.

Nedgang for klippfisken

• Norge eksporterte 3 687 tonn klippfisk til en verdi av 340 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 187 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 45 prosent
• Portugal, Kongo-Brazzaville og Brasil var de største markedene for klippfisk i mai

For klippfisk av sei falt eksportvolumet 57 prosent, til 1 638 tonn, mens eksportverdien falt 41 prosent, til 94 millioner kroner. For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 38 prosent, til 1 461 tonn, mens eksportverdien falt 37 prosent, til 210 millioner kroner.

Eksporten av klippfisk av torsk falt fra høye volum i mai i fjor. Hittil i år har eksportvolumet falt med 17 prosent.


– Portugal befester imidlertid sin dominans som vårt største marked, selv om volumet falt hele 34 prosent i mai. Hittil i år har hele 78 prosent av eksporten av klippfisk av torsk gått til Portugal. Dette er den høyeste andelen noensinne registrert etter årets fem første måneder. En rekordsterk turisme og en sterkere økonomisk vekst enn i resten av EU bidrar positivt til etterspørselen i Portugal. Samtidig er det noe usikkerhet rundt i hvor stor grad prisveksten på klippfisk vil påvirke konsumet utover året, sier Brækkan.

Portugal dominerer også for saltfisk

• Norge eksporterte 3 460 tonn saltfisk til en verdi av 411 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 44 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 8 prosent
• Portugal, Italia og Spania var de største markedene for saltfisk i mai

Portugal hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 53 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Portugal endte på 3 004 tonn, noe som er 4 prosent lavere enn samme måned i fjor.

Over 90 prosent av den norske eksporten av saltfisk målt i verdi gikk til Portugal i mai. Hittil i år har 81 prosent av norsk saltfiskeksport gått til Portugal.

– Dette er den høyeste andelen noensinne til et enkeltmarked etter årets 5 første måneder. Dermed har vårt tradisjonelt største marked for saltfisk ytterligere styrket sin posisjon. Saltfisken Norge eksporterer til Portugal anvendes til produksjon av klippfisk for det portugisiske markedet. Noe re-eksporteres også til andre klippfiskmarkeder, opplyser Brækkan.

Små eksportvolum for tørrfisk

• Norge eksporterte 203 tonn tørrfisk til en verdi av 55 millioner kroner i mai
• Verdien var uendret fra samme måned i fjor
• Volumet falt med 16 prosent
• Italia, USA og Kroatia var de største markedene for tørrfisk i mai

Eksporten til vårt største tørrfiskmarked Italia falt 32 prosent i mai, og er ned 13 prosent hittil i år.

– Fremdeles er det fjorårets produksjon som nå eksporteres, og det er for tidlig å si noe om utviklingen for årets tørrfiskproduksjon. I år har økte landingspriser på torsk bidratt til betydelig høyere produksjonskostnader for tørrfisk. Dette skaper usikkerhet rundt utviklingen framover når årets tørrfiskproduksjon blir klar for eksport utover høsten, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Verdiøkning for sild

• Norge eksporterte 8 487 tonn sild til en verdi av 190 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 8 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 5 prosent
• Polen, Litauen og Egypt var de største markedene for sild i mai

Polen hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 37 millioner kroner, eller 207 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 2 217 tonn, noe som er 163 prosent høyere enn samme måned i fjor.

– Eksporten av sild, fortsetter i mai trenden vi har sett tidligere i år, med en generell volumnedgang samtidig som prisen øker. To produkter øker i volum, frossen hel sild og eddikbehandlet sild. Prisfall på fiskemel og fiskeolje har gitt en lavere pris på restråstoff fra filetproduksjon, og dermed har det blitt gunstigere å eksportere hel fryst sild. sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Her dominerer Egypt, som så langt i år har tatt 62 prosent av all hel fryst NVG- sild fra Norge, sier Aandahl.

Vekst for marinerte sildeprodukter

Etter at tollavtalen med EU kom på plass 1. januar, ble det fart i eksporten av marinerte sildeprodukter.

– I tillegg til at prisene, både i norske kroner og i euro, har løftet seg markant etter årsskiftet, har også volumene økt. Så langt i år er det eksportert vel 7700 tonn marinerte sildeprodukter til en verdi av 222 millioner kroner, en oppgang på 175 prosent målt i volum og 228 prosent i verdi, sier Aandahl.

Høy pris på makrell

• Norge eksporterte 5 075 tonn makrell til en verdi av 286 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 9 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 19 prosent

– Mai måned er lavsesong for makrelleksporten. En stram tilførselssituasjon og sterk etterspørsel holder makrellprisen på et høyt nivå, sier sjømatanalytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.

– Prisen for frossen hel makrell under 600 gram, som er det viktigste produktet, var i mai på 29,17. Dette var 27 prosent høyere enn i mai i fjor, sier Aandahl.

Økt volum for kongekrabbe

• Norge eksporterte 130 tonn kongekrabbe til en verdi av 54 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 5 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det var en vekst i volum på 58 prosent
• USA, Tunisia og Kina var de største markedene for kongekrabbe i mai

– Til tross for økt eksportvolum preges kongekrabbeeksporten i mai av varierte størrelser, ulik betalingsvillighet og lavere priser, noe som samlet sett gir en nedgang i eksportverdien på 9 prosent, sammenlignet med mai i fjor, sier sjømatanalytiker Josefine Voraa i Norges sjømatråd.

Fredningen for kongekrabbe ble opphevet 1. mai. Landingene i det kvoteregulerte området har imidlertid vært lavere enn mai i fjor. Samtidig har et sterkt fiske i frifeltet bidratt til at både landingene og eksporten i mai ble høyere enn de ellers ville vært.

På grunn av stor variasjon mellom størrelsene på det som har blitt eksportert er det stor variasjon i eksportprisene på levende og fryst mellom de ulike markedene.

– USA var det største markedet for levende kongekrabbe i mai, med en gjennomsnittlig eksportpris på 566 kroner per kilo, mens Kina var det nest største markedet med en snittpris på 256 kroner per kilo, noe som tyder på ulik størrelse på krabbene og dermed ulik betalingsvillighet, sier Voraa.

Det samme gjelder fryst kongekrabbe, hvor USA var største marked målt i verdi med en høy snittpris på 1 015 kroner per kilo, mens Tunisia var størst i volum med en lav snittpris på 237 kroner per kilo.

Snøkrabberekord i mai

• Norge eksporterte 1 071 tonn snøkrabbe til en verdi av 221 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 162 millioner kroner, eller 275 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 140 prosent
• USA, Canada og Japan var de største markedene for snøkrabbe i mai

– Vi ser en historisk sterk mai måned for snøkrabbeeksporten, både målt i volum og verdi. Ny regulering har ført til forlengelse av sesongen og høye landinger også i april og mai. Kombinert med god etterspørsel, særlig fra USA, større krabber tilgjengelig for eksport, har dette løftet både eksportvolumet og prisene betydelig sammenliknet med mai i fjor. Det til tross for tollbarrierer og en noe styrket krone mot dollaren, sier sjømatanalytiker Josefine Voraa i Norges sjømatråd.

– USA fortsetter å være det dominerende markedet med 59 prosent av eksportverdien i mai måned. USA var også det markedet med størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdien på 101 millioner kroner, eller 351 prosent, sammenliknet med samme måned i fjor. Det til tross for at man nå er midt i den kanadiske sesongen og at norske snøkrabbe får 10 prosent Trump toll inn til USA, mens Canada har nulltoll, sier Voraa.

Redusert eksport av reker

• Norge eksporterte 3 303 tonn reker til en verdi av 177 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 26 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 36 prosent

– For første gang i år ser vi en nedgang i eksportverdien av reker. Nedgangen skyldes lavere fangster og fall i eksporten av fryste råreker til industrien på Island og Canada. Samtidig opplever vi et historisk løft i eksporten til Kina, som i mai står for over 70 prosent av eksportverdien av fryste, kokte skallreker – et tydelig tegn på endrede markedsstrømmer og økt etterspørsel i det asiatiske markedet, sier sjømatanalytiker Josefine Voraa i Norges sjømatråd.

Samtidig har eksporten av pillede reker og fryste, kokte skallreker økt med totalt 449 tonn, noe som tilsvarer en verdivekst på 16 millioner kroner fra mai i fjor.

– Kina var den største mottakeren av fryste, kokte skallreker, med 64 prosent av volumet og 70 prosent av eksportverdien i mai. I tillegg ble det eksportert 173 tonn fryste råreker til landet i mai. Aldri før har det blitt eksportert så store volumer av reker til Kina i løpet av én enkelt måned. Totalt er det eksportert nærmere 2 000 tonn til Kina hittil i år, avslutter Voraa.