Milliardvekst til USA og Kina ga solid første kvartal for sjømateksporten

Norge eksporterte sjømat for 44 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning på 3,5 milliarder kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

- Første kvartal har vært preget av økt eksportvolum for laks, høye priser på torsk, makrell og snøkrabbe og sterk verdivekst til USA og Kina. Den norske kronen har i tillegg vært svakere i første kvartal enn i samme periode i fjor, noe som også har bidratt til å løfte eksportverdien målt i norske kroner, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

- Hele Norge kan være stolt

- Verdens store appetitt på norsk sjømat vises tydelig i eksporttallene for årets første tre måneder. Hele Norge kan være stolt av de store verdiene som skapes av små og store sjømatsamfunn over hele landet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Tidenes beste første kvartal målt i verdi

Aldri før har Norge eksportert sjømat for en så høy verdi i et første kvartal som i år. Laks var største art, med en eksportverdi på 29,5 milliarder kroner. Det er en økning på 6 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor.

Se flere nøkkeltall her!

- Inngangen på 2025 har vært veldig positiv for den norske laksen. Økte slaktevolum og mer tilgjengelig fisk av superior-kvalitet har fått fart på eksporten til noen av våre største og viktigste markeder, sier Chramer.

Størst verdivekst til USA

I første kvartal eksporterte Norge sjømat til USA for 4,9 milliarder kroner. Det er en økning på 1,8 milliarder kroner, eller 56 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

USA var største vekstmarked målt i verdi og sto for 11 prosent av den norske sjømateksporten i første kvartal.

Det totale eksportvolumet til USA endte på 35 591 tonn, noe som er 34 prosent høyere enn i første kvartal 2024.

- Til tross for mye usikkerhet knyttet til innføring av tollbarrierer, har veksten i sjømateksporten til USA vært svært sterk i årets tre første måneder. I tillegg til laks, drives dette av snøkrabbe og kongekrabbe. For aller første gang er verdien av skalldyreksporten til USA høyere enn til EU-markedet i et første kvartal, sier Christian Chramer.

- Usikker tid for verdenshandelen

- USA har vokst kraftig som marked i første kvartal og er nå det klart største enkeltmarkedet for norsk sjømat målt i verdi, foran både Polen og Danmark. Til tross for gode eksporttall går vi nå inn i en usikker tid for verdenshandelen med økte tollsatser. Regjeringen jobber aktivt for norske interesser og har tett kontakt med næringslivet. Selv om næringen er omstillingsdyktig, kan situasjonen bli utfordrende for deler av norsk sjømatnæring og føre til visse endringer i varestrømmene for global sjømathandel, sier Marianne Sivertsen Næss.

- Vant til endrede rammebetingelser

USA var største enkeltmarked for norsk sjømateksport i alle tre månedene i første kvartal.

- Det er en urolig handelspolitisk periode, men næringen i Norge og USA melder om «business as usual». Sjømatnæringen er global i sin natur og vant med å innrette seg etter stadig endrede rammebetingelser, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Anne-Kristine Øen.

Positiv utvikling til Kina

Norge eksportere sjømat til Kina for 2,7 milliarder kroner i første kvartal. Det er en vekst på 37 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

- I første kvartal var det verdivekst for laks, torsk, uer, makrell og sei. Det er en svært positiv utvikling i et marked som blir stadig viktigere for norsk sjømateksport, ifølge Chramer.

Rekordhøye priser for torsk har kompensert for kvotekuttet

Kvotereduksjonen på 25 prosent for torsk har påvirket hele verdikjeden på villfangstsiden i første kvartal.

- Mindre tilgjengelig fisk i markedet har gitt økt kamp om råstoffet. Når det likevel ble en liten verdivekst for torsk, skyldes det at prisen har vært rekordhøy og dermed kompensert for volumfallet, sier Chramer Chramer.

Fakta om sjømateksporten i første kvartal

• De største markedene for norsk sjømateksport i første kvartal var USA, Polen og Danmark.
• 72 prosent av den totale eksportverdien i første kvartal kom fra havbruk, mens 28 prosent var fra villfangst.
• Eksportverdien i første kvartal i år tilsvarer nesten hele sjømateksporten i 2009. Den gang endte verdien på 44,6 milliarder kroner etter årets 12 måneder.
• Det ble eksportert sjømat til totalt 138 land i første kvartal. Dette er to flere enn første kvartal i fjor.

Her er de største markedene i første kvartal målt i verdi (endring fra samme periode i 2024 i parentes)

1. USA: 4,9 milliarder kroner (+56%)
2. Polen: 3,9 milliarder kroner (+2%)
3. Danmark: 2,8 milliarder kroner (-28%)
4. Kina: 2,7 milliarder kroner (+37%)
5. Frankrike: 2,5 milliarder kroner (-2%)
6. Storbritannia: 2,5 milliarder kroner (+19%)
7. Nederland: 2,5 milliarder kroner (+1%)
8. Spania: 2,4 milliarder kroner (+12%)
9. Italia: 2 milliarder kroner (+10%)
10. Sør-Korea: 1,4 milliarder kroner (+9%)

Her er de største vekstmarkedene i første kvartal målt i verdi (endring fra samme periode i 2024 i parentes)

1. USA: +1,77 milliarder kroner (+56%)
2. Kina: +734 millioner kroner (+37%)
3. Storbritannia: +409 millioner kroner (+19%)
4. Spania: +246 millioner kroner (+12%)
5. Italia: +181 millioner kroner (+10%)
6. Tyskland: +171 millioner kroner (+15%)
7. Thailand: +168 millioner kroner (+23%)
8. Egypt: +151 millioner kroner (+94%)
9. Litauen: +125 millioner kroner (+14%)
10. Japan: +123 millioner kroner (+12%)
    

Her er de største artene i første kvartal målt i verdi (endring fra samme periode i 2024 i parentes)

1. Laks: 29,5 milliarder kroner (+6%)
2. Torsk: 3,5 milliarder kroner (+1%)
3. Ørret: 1,8 milliarder kroner (+33%)
4. Makrell: 1,7 milliarder kroner (+54%)
5. Sild: 1,3 milliarder kroner (+12%)
6. Sei: 1,3 milliarder kroner (+29%)
7. Snøkrabbe: 901 millioner kroner (+82%)
8. Hyse: 443 millioner kroner (-7%)
9. Reker: 404 millioner kroner (+42%)
10. Kongekrabbe: 398 millioner kroner (+85%)

Slik var sjømateksporten i mars

• Norge eksporterte sjømat for 14,8 milliarder kroner i mars
• Det er en økning på 934 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor

Stor volumvekst for laks

• Norge eksporterte 285 163 tonn laks til en verdi av 29,5 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien økte med 1,7 milliarder kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 16 prosent
• USA, Polen og Frankrike var de største markedene for laks i første kvartal

- Gunstige biologiske forhold, med blant annet en sesongmessig høy sjøtemperatur, har gitt sterk vekst i lakseproduksjonen sammenlignet med første kvartal i fjor. Volumveksten har imidlertid medført et fall i eksportprisen på 11 prosent i norske kroner, til 95,39 per kilo, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Mye superiorfisk tilgjengelig

USA hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 1,1 milliarder kroner, eller 47 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Eksportvolumet til USA endte på 22 183 tonn, noe som er 56 prosent høyere enn første kvartal i fjor

- Den fine utviklingen som vi har sett i eksporten til USA i første kvartal er først og fremst et resultat av at vi har hatt mye stor superiorfisk tilgjengelig. Prisene har vært lave, og det har gått mer ferskt enn fryst til USA i denne perioden, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Anne-Kristine Øen.

Slik var eksporten av laks i mars

• Norge eksporterte 102 900 tonn laks til en verdi av 10 milliarder kroner i mars
• Verdien økte med 704 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Det er en vekst i volum på 27 prosent

Sterkt kvartal for ørret

• Norge eksporterte 19 164 tonn ørret til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien økte med 444 millioner kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 39 prosent
• Ukraina, USA og Thailand var de største markedene for ørret i første kvartal

Polen hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 84 millioner kroner, eller 142 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

- Lavere priset enn laks

- Ørret har vært lavere priset enn laks i første kvartal, noe som gjør den mer attraktiv som råstoff i videreforedlingsindustrien i Polen. Ørret blir bearbeidet både til røykte og naturelle produkter, både for innenlands konsum i Polen og for eksport, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Eksportvolumet til Polen endte på 1 770 tonn, noe som er 139 prosent høyere enn første kvartal i fjor

Slik var eksporten av ørret i mars

• Norge eksporterte 6 100 tonn ørret til en verdi av 551 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 79 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Det er en vekst i volum på 31 prosent

Nedgang i eksporten av fersk torsk

• Norge eksporterte 13 993 tonn fersk torsk til en verdi av 1,1 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien falt med 33 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 24 prosent
• Danmark, Nederland og Latvia var de største markedene for fersk torsk i første kvartal

Kvotenedgangen har satt sitt preg både på landinger og eksportvolum av fersk villtorsk i første kvartal. Landingene falt 21 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

- Med en landindustri i Norge som kjemper en stadig tøffere kamp om råstoff til produksjon av filet, saltfisk, klippfisk og tørrfisk, går en stadig høyere andel av landingene av fersk torsk til industrien i Norge. Dermed falt eksportvolumet av villtorsk betydelig i første kvartal, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Tidenes høyeste andel oppdrettstorsk i et første kvartal

For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 45 prosent, til 4 710 tonn, mens eksportverdien økte 72 prosent, til 312 millioner kroner.

- Dette er det høyeste eksportvolumet av oppdrettstorsk noensinne i et enkelt kvartal, 22 prosent høyere enn forrige rekordkvartal, som var i fjerde kvartal 2009, sier Brækkan.

Oppdrettstorsk utgjorde 28 prosent av eksportverdien av fersk torsk i første kvartal.

Slik var eksporten av fersk torsk i mars

• Norge eksporterte 6 000 tonn fersk torsk til en verdi av 461 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 1 million kroner. Dette er samme verdi som i mars i fjor
• Volumet falt med 19 prosent

Krevende kvartal for skrei

• Norge eksporterte 2 243 tonn skrei til en verdi av 210 millioner kroner i første kvartal
• Verdien falt med 68 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 45 prosent
• Danmark, Spania og Sverige var de største markedene for skrei i første kvartal

Et volumfall på hele 45 prosent gjør at eksportvolumet av skrei er det laveste noensinne registrert i et første kvartal.

Rekordhøye priser

- I tillegg til kvotenedgangen har dårlig vær bidratt til at det i enkelte uker har vært lite skrei tilgjengelig. Det lave eksportvolumet har også bidratt til å løfte prisen til nye høyder, forklarer sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Den rekordhøye eksportprisen på 94 kroner per kg er hele 25 kroner høyere enn forrige rekordpris, som ble satt for to år siden.

- Av den grunn har nok noen skreielskere både i Norge og ute i våre viktigste skreimarkeder sett seg nødt til å redusere konsumet i år, sier Brækkan.

Slik var eksporten av skrei i mars

• Norge eksporterte 899 tonn skrei til en verdi av 78 millioner kroner i mars
• Verdien falt med 24 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 44 prosent

Laveste eksportvolum for fryst torsk på 16 år

• Norge eksporterte 11 870 tonn fryst torsk til en verdi av 996 millioner kroner i første kvartal
• Verdien er uendret sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 35 prosent
• Storbritannia, Kina og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i første kvartal

Dette er det laveste eksportvolumet av fryst torsk i et første kvartal siden 2009.

Vietnam og Kina er landene med størst nedgang i eksportvolumet, mens Storbritannia styrker sin posisjon som vårt største marked for fryst torsk.

God vekst til Storbritannia

Storbritannia hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 95 millioner kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Eksportvolumet til Storbritannia endte på 4 131 tonn, noe som er 5 prosent lavere enn første kvartal i fjor.

- På tross av lave volum og høy prisvekst på torsk, opprettholder og styrker Storbritannia sin posisjon for norsk hvitfisk og fryst torsk spesielt, men også for norsk sjømat generelt, sier Norges sjømatråds utsending til Storbritannia, Victoria Braathen.

Slik var eksporten av fryst torsk i mars

• Norge eksporterte 3 300 tonn fryst torsk til en verdi av 294 millioner kroner i mars
• Verdien falt med 23 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 38 prosent

Godt kvartal for klippfisk

• Norge eksporterte 20 309 tonn klippfisk til en verdi av 1,5 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien økte med 284 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 4 prosent
• Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i første kvartal

For klippfisk av sei økte eksportvolumet 2 prosent, til 13 191 tonn, mens eksportverdien økte 35 prosent, til 716 millioner kroner.

Dette er den høyeste eksportverdien for klippfisk av sei noensinne i et enkeltkvartal, 5 prosent høyere enn forrige rekordkvartal, som var første kvartal i 2023.

Historisk lav torskeandel

For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 15 prosent, til 4 120 tonn, mens eksportverdien økte 5 prosent, til 598 millioner kroner.

- Som vi ofte ser ved nedgang i torskekvoter, har vi en mindre nedgang i eksportvolumet av konvensjonelle produkter som klippfisk enn for fersk og fryst torsk. Volumfallet gjør likevel at kun 20 prosent av eksportvolumet av klippfisk i første kvartal var klippfisk av torsk. Dette er den laveste andelen torsk noensinne i et enkeltkvartal, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Solid etterspørsel i Portugal

En solid etterspørsel i Portugal, vårt største marked for klippfisk av torsk, bidrar imidlertid til å løfte eksportverdien.

- Mens økte priser har ført til et konsumfall blant portugiserne, ser vi en endring i kjøpsmønsteret i favør av mindre størrelser, som både er rimeligere og tilgjengelig i større volum. Den sterke utviklingen i turismen i Portugal fortsetter også i år, noe som løfter etterspørselen i restaurantsektoren, forklarer Brækkan.

Størst verdivekst til Den dominikanske republikk

Den dominikanske republikk, som er vårt største marked for klippfisk av sei, var det markedet som hadde størst verdivekst i første kvartal.

Eksportverdien økte med 96 millioner kroner, eller 60 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Eksportvolumet til Den dominikanske republikk endte på 4 865 tonn, noe som er 12 prosent høyere enn første kvartal i fjor

Slik var eksporten av klippfisk i mars

• Norge eksporterte 5 400 tonn klippfisk til en verdi av 418 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 92 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Det er en vekst i volum på 7 prosent

Verdivekst for saltfisk

• Norge eksporterte 5 237 tonn saltfisk til en verdi av 542 millioner kroner i første kvartal
• Verdien økte med 11 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 21 prosent
• Portugal, Hellas og Italia var de største markedene for saltfisk i første kvartal

Lave landinger i begynnelsen av året har bidratt til en betydelig nedgang i eksportvolumet av saltfisk, spesielt i årets to første måneder.

Tidenes laveste volum

I mars måned tok imidlertid volumet seg opp og var kun 5 prosent lavere enn i samme måned i fjor.

- Vi endte likevel opp med det laveste eksportvolumet av saltfisk noensinne i et første kvartal, både for all saltfisk samlet, og for saltfisk av torsk, som utgjør rundt to tredjedeler av saltfiskvolumet. På tross av dette øker altså eksportverdien med 2 prosent sammenlignet med i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Krevende råstoffsituasjon i Portugal

Etterspørselen i vårt største saltfiskmarked Portugal har vært sterk gjennom de siste årene med kvotenedgang på torsk.

- Utvannede gryteklare klippfiskprodukter blir stadig mer populært i Portugal, og saltfisk brukes mye i produksjonen av slike produkter hos klippfiskindustrien i Portugal. I likhet med i Norge, har også industrien i Portugal betydelige utfordringer med å få tak i nok råstoff. Det har bidratt til stadig høyere eksportpriser på saltfisk av torsk i de siste årene, en utvikling som har fortsatt også inn i 2025, sier Brækkan.

Slik var eksporten av saltfisk i mars

• Norge eksporterte 3 000 tonn saltfisk til en verdi av 356 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 52 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 5 prosent

Verdivekst for tørrfisk

• Norge eksporterte 990 tonn tørrfisk til en verdi av 315 millioner kroner i første kvartal
• Verdien økte med 40 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 3 prosent
• Italia, Kroatia og Nigeria var de største markedene for tørrfisk i første kvartal

Italia hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 42 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Eksportvolumet til Italia endte på 712 tonn, noe som er 3 prosent høyere enn første kvartal i fjor.

Vanskelig råstofftilgang og høye priser

- Eksporten av tørrfisk i første kvartal er fra fjorårets produksjon. Prisvekst og høyere volum til Italia tyder på at det er flere italienske importører og produsenter som ønsker å sikre at de har tilgang til tørrfisk fremover, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

En vanskelig råstofftilgang og høye råstoffpriser skaper stor usikkerhet rundt hvor mye tørrfisk som kommer til å bli produsert i år.

- Selv om vi ser en positiv utvikling i tørrfiskmarkedet i Italia med stadig mer ferdigprodukter av tørrfisk ute i butikkene, er økende tørrfiskpriser også en utfordring for italienerne, understreker Brækkan.

Slik var eksporten av tørrfisk i mars

• Norge eksporterte 317 tonn tørrfisk til en verdi av 98 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 38 millioner kroner, eller 64 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Det er en vekst i volum på 43 prosent

Lave volum og høye priser for sild

• Norge eksporterte 67 320 tonn sild til en verdi av 1,3 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien økte med 141 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 8 prosent
• Polen, Egypt og Tyskland var de største markedene for sild i første kvartal

Sildeeksporten i første kvartal preges av lave volum og høye priser.

- Vi må tilbake til 2015 for å finne et lavere eksportert volum, men samtidig er verdien den fjerde høyeste noen gang, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Silden lagres i Norge før eksport

Det ble landet rundt 119 000 tonn sild i første kvartal, mot 108 000 tonn i samme periode i fjor. Samtidig har eksporten gått ned i denne perioden.

- Det skyldes at fryst sild kan ligge på lager før den blir skipet ut. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig at norske eksportører lagrer sild i Norge på vegne av kunder og skiper ut etter et avtalt program. Dette medfører at det er en lavere korrelasjon mellom fangst og eksport enn tidligere, forklarer Johnsen.

Fangstsesongen for norsk vårgytende sild (NVG) strekker seg over årsskiftet, noe som blir et kunstig skille.

Fall i prisen på fiskemel og fiskeolje

- Hvis vi ser hele sesongen under ett, har det blitt landet mindre av den dominerende NVG-silden sammenlignet med sesongen 2023/2024. Dette påvirker også eksporten, understreker Jan Eirik Johnsen.

Prisfall på fiskemel og fiskeolje har gitt en lavere pris på restråstoff fra filetproduksjon, og dermed har det blitt gunstigere å eksportere hel fryst sild.

- Her dominerer Egypt, som tar over halvparten av all hel fryst sild fra Norge, sier Johnsen.

Vekst for marinerte sildeprodukter

Etter at tollavtalen med EU kom på plass 1. januar, ble det fart i eksporten av marinerte sildeprodukter.

- I tillegg til at prisene, både i norske kroner og i euro, har løftet seg markant etter årsskiftet, har også volumene økt. I første kvartal ble det eksportert i overkant av 5 000 tonn marinerte sildeprodukter til en verdi av 142 millioner kroner, mot 1 700 tonn til 41 millioner kroner i samme periode i fjor, sier Jan Eirik Johnsen.

Slik var eksporten av sild i mars

• Norge eksporterte 19 900 tonn sild til en verdi av 382 millioner kroner i mars
• Verdien falt med 45 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 36 prosent

Rekordkvartal for makrell

• Norge eksporterte 54 934 tonn makrell til en verdi av 1,7 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien økte med 593 millioner kroner, eller 54 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 17 prosent
• Sør-Korea, Vietnam og Kina var de største markedene for makrell i første kvartal

Makrelleksporten var overraskende sterk i første kvartal, gitt at kvoten sannsynligvis vil bli satt ned med 22 prosent i inneværende år.

- Fra et markedsperspektiv er det imidlertid ikke overraskende, da tilførselen fortsatt er stram og etterspørselen solid, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Har fisket i januar og februar

Det har blitt fangstet mye makrell, noe som i hovedsak skyldes to faktorer:

• I 2024 tok fiskerne rundt 15 000 tonn over kvoten, ved at de benyttet fleksordningen for 2025
• Norske båter har for første gang på mange år fisket makrell i januar og februar.

Makrellsesongen strekker seg fra august til i februar, og i sesongen 2024/2025 er det landet rundt 330 000 tonn i Norge, en økning fra 310 000 tonn i sesongen 2023/2024, noe som reflekteres i den økte eksporten.

Med en stram tilførselsside er det fremdeles et rekordhøyt prisnivå. For makrell under 600 gram, som er det viktigste produktet, steg prisene med 35 prosent sammenlignet med første kvartal i 2024, fra 22,05 til 29,71 kroner per kilo.

Redusert direkteeksport til Japan

- På markedssiden er det verdt å merke seg at direkteeksporten til vårt viktigste marked, Japan, var på et historisk lavt nivå i første kvartal. Mye av makrellen som ender opp i Japan bearbeides i Vietnam og Kina, og her ser vi en økning i første kvartal sammenlignet med fjoråret, sier Jan Eirik Johnsen.

De høye makrellprisene har medført økt fokus på kostnader.

- Prosesseringen i Japan er delvis redusert, til fordel for økt bearbeiding land med lavere kostnader som Vietnam og Kina. I tillegg er det økt etterspørsel etter benfri makrellfilet, som det produseres i Japan i dag, men i all hovedsak i Vietnam, sier Norges sjømatråds utsending til Japan og Sør-Korea, Johan Kvalheim.

Slik var eksporten av makrell i mars

• Norge eksporterte 12 500 tonn makrell til en verdi av 388 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 150 millioner kroner, eller 63 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Det er en vekst i volum på 27 prosent

Formidabel verdivekst for kongekrabbe

• Norge eksporterte 548 tonn kongekrabbe til en verdi av 398 millioner kroner i første kvartal
• Verdien økte med 183 millioner kroner, eller 85 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 44 prosent
• USA, Singapore og Canada var de største markedene for kongekrabbe i første kvartal

Det har vært en formidabel vekst i eksporten av fryst kongekrabbe og snøkrabbe til USA i første kvartal i år.

- Det har medført at allerede etter årets første tre måneder har skalldyreksporten til USA passert hele fjoråret, som også var et rekordår. Veksten har kommet både i form av volum og verdi for begge disse artene, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Anne-Kristine Øen.

Kvoteøkningen har hatt stor effekt

Kvoteøkningen på kongekrabbe har ført til at det har vært landet 573 tonn i første kvartal, noe som er 352 tonn mer enn først kvartal i fjor.

- Økte eksportvolum og rekordhøye priser på fryst kongekrabbe i USA har ført til at en større andel av kongekrabben har blitt prosessert og eksportert som fryst, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

I 2023 var 23 prosent av eksportvolumet fryst, i 2024 var andelen 43 prosent, mens den i 2025 er økt til 62 prosent.

USA hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 190 millioner kroner, eller 151 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Vekst for fryst kongekrabbe

Eksportvolumet til USA endte på 410 tonn, noe som er 95 prosent høyere enn første kvartal i fjor. I 2023 sto USA-markedet for 31 prosent av eksportverdien, mens andelen i 2025 er økt til 79 prosent.

- Fryst kongekrabbe har god vekst, og prisene er rekordhøye. Bortfallet av russisk kongekrabbe på grunn av sanksjoner har gjort at det nå kun er mindre volumer av kongekrabbe fra Norge og Alaska tilgjengelig i markedet. Det er grunn til å anta at amerikanske innkjøpere har bygget litt lager før fredningsperioden for kongekrabbe i kvoteområdet i Norge inntreffer, som er fra mars til april, sier Anne-Kristine Øen.

Slik var eksporten av kongekrabbe i mars

• Norge eksporterte 161 tonn kongekrabbe til en verdi av 91 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 67 millioner kroner, eller 287 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Det er en vekst i volum på 363 prosent

Kraftig verdivekst for snøkrabbe

• Norge eksporterte 3 760 tonn snøkrabbe til en verdi av 901 millioner kroner i første kvartal
• Verdien økte med 405 millioner kroner, eller 82 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 17 prosent
• USA, Japan og Danmark var de største markedene for snøkrabbe i første kvartal

De siste årene har kvoten blitt fisket opp tidligere og tidligere, i fjor var den tatt innen første kvartal var omme. I år er landingene og eksporten 17 prosent lavere enn det var på samme tid i fjor. Dermed gjensto rundt 33 prosent, eller 4 000 tonn, av kvoten ved inngangen til april.

Sterk etterspørsel i USA

- Selv om det er en nedgang i eksportvolumet, er det rekordhøy eksportverdi for snøkrabbe i et enkeltkvartal. 2025 ligger an til å bli et veldig sterkt eksportår for snøkrabbe, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Sterk etterspørsel i USA har ført til at snøkrabben nesten ikke kan komme fort nok til land før den går ut i markedene.

- Det er flere grunner til at eksporten av snøkrabbe har hatt så god vekst. Det har vært lite fryst snøkrabbe på lager i USA ved inngangen til året, noe som har medført økt etterspørsel etter norsk snøkrabbe i alle størrelser. Det har i perioden dessuten vært fangstet mer stor snøkrabbe. Både økt etterspørsel og god størrelse er med på å øke prisene, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Anne-Kristine Øen.

Snittprisen er doblet

Snittprisen for årets tre første måneder er over det dobbelte av hva det var i fjor, med en eksportpris på 240 kroner kiloen. Det er 129 kroner mer per kg enn i første kvartal i fjor.

- Det vitner om den sterke etterspørselen som har vært der ute. For selv om USA er det desidert største markedet, har det også gått større volumer til Japan med en snittpris på over 300 kroner kiloen, forklarer Voraa.

USA hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 392 millioner kroner, eller 222 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Eksportvolumet til USA endte på 2 407 tonn, noe som er 62 prosent høyere enn første kvartal i fjor

Slik var eksporten av snøkrabbe i mars

• Norge eksporterte 1 700 tonn snøkrabbe til en verdi av 392 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 192 millioner kroner, eller 96 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 6 prosent

Solid kvartal for reker

• Norge eksporterte 6 355 tonn reker til en verdi av 404 millioner kroner i første kvartal
• Verdien økte med 119 millioner kroner, eller 42 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 47 prosent
• Storbritannia, Sverige og Danmark var de største markedene for reker i første kvartal

Rekeåret 2025 starter like sterkt som fjoråret avsluttet, med økte eksportvolumer og verdier.

Størst verdivekst har det vært i eksporten av pillede reker, som øker med 76 millioner kroner, til 232 millioner kroner. Eksportvolumet endte på 2 566 tonn i det første kvartalet.

Størst verdivekst til Storbritannia

Storbritannia hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 39 millioner kroner, eller 85 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Eksportvolumet til Storbritannia endte på 953 tonn, noe som er 78 prosent høyere enn første kvartal i fjor.

- Storbritannia er et tradisjonsrikt og viktig marked for norske reker. I 2024 ble Storbritannia igjen vårt største marked for pillede reker, og det er gledelig å se at den positive utviklingen fortsetter gjennom første kvartal, sier Norges sjømatråds utsending til Storbritannia, Victoria Braathen,

Fryste, kokte skallreker og fryste rå-reker har også hatt en sterk vekst i første kvartal til markeder som Danmark, Kina og Marokko.

Slik var eksporten av reker i mars

• Norge eksporterte 1 800 tonn reker til en verdi av 132 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 44 millioner kroner, eller 50 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Det er en vekst i volum på 65 prosent