Lavere volum og styrket krone ga verdinedgang for sjømateksporten i mai

Norge eksporterte sjømat for 13,4 milliarder kroner i mai. Det er en nedgang på 146 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med tilsvarende måned i fjor.

- Et urolig geopolitisk bakteppe, handelshindringer og mindre tilgjengelig råstoff fortsetter å prege sjømateksporten. Så langt har 2026 vært langt mer krevende enn fjoråret for norsk sjømat. Til tross for økte prisene på laks, torsk og makrell i mai, ble også dette en måned uten verdivekst, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Fjerde måned med verdifall i 2026

Mai er den fjerde måneden i år med verdinedgang for sjømateksporten. Så langt i år er det kun i mars at det har vært verdivekst sammenlignet med tilsvarende måned i fjor.

Se flere nøkkeltall her!

- Lavere volum av torsk, makrell og laksefilet trakk ned eksportverdien i mai. I tillegg var den norske kronen betydelig sterkere mot dollar og euro i forrige måned enn på samme tid i fjor. Det gjør at eksportprisene blir lavere målt i norske kroner, forklarer Chramer.

Fortsatt krevende vareflyt i Midtøsten

Krigen i Midtøsten satte også i mai sitt preg på vareflyten for laks og ørret.

- Det er fortsatt mange utfordringer knyttet til logistikk og redusert turisme i denne regionen. I mai hadde norsk laks en volumnedgang på over 20 prosent til alle store markeder i Midtøsten, sier Christian Chramer.

Milliardnedgang til USA

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 70,3 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1,7 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

USA er det markedet som har falt mest i årets fem første måneder. Nedgangen i eksportverdien er på totalt 2,4 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.

- Mai-eksporten til USA følger samme trend, med et verdifall på 363 millioner kroner. Det skyldes i stor grad en nedgang for fersk og fryst laksefilet, som er store og viktige produkter fra Norge til USA, sier Christian Chramer.

Polen og Kina vokser mest

Også i mai var Polen og Kina våre største vekstmarkeder, med en økning i eksportverdien på henholdsvis 377 og 315 millioner kroner.

- Mens veksten til Polen først og fremst er drevet av fersk hel laks, er det stor etterspørsel etter sjømat til rått konsum i Kina. Det er spesielt laks og reker som vokser, forklarer Chramer.

Her er de tre største vekstmarkedene i mai målt i verdi (endringer fra mai 2025 i parentes):

1. Polen: 1,7 milliarder kroner (+29%)
2. Kina: 1,2 milliarder kroner (+37%)
3. Sverige: 470 millioner kroner (+27%)

Lave landingsvolum for torsk

Sjømateksporten har i år vært preget av betydelig lavere volum for en rekke av våre største arter, noe som skyldes kvotereduksjoner.

I årets fem første måneder har eksportvolumet falt kraftig for arter som torsk (-29%), makrell (-55%), sei (-30%), reker (-34%) og kongekrabbe (-54%).

- Denne utviklingen så vi også for flere av våre største villfangete arter i mai. Landingsvolumet for torsk var blant annet det laveste som er registrert i en mai måned i dette årtusenet, sier Christian Chramer.

Norges 10 største eksportmarkeder i mai

Her er Norges 10 største eksportmarkeder i mai målt i verdi (endringer fra mai 2025 i parentes):

1. Polen: 1,7 milliarder kroner (+29%)
2. Kina: 1,2 milliarder kroner (+37%)
3. USA: 992 millioner kroner (-27%)
4. Spania: 775 millioner kroner (+5%)
5. Nederland: 750 millioner kroner (-2%)
6. Storbritannia: 742 millioner kroner (-17%)
7. Frankrike: 739 millioner kroner (-3%)
8. Danmark: 611 millioner kroner (-27%)
9. Portugal: 564 millioner kroner (-14%)
10. Italia: 518 millioner kroner (-2%)

Laks: Sterk vekst i hjemmekonsumet i Europa

• Norge eksporterte 111 062 tonn laks til en verdi av 9,6 milliarder kroner i mai
• Verdien økte med 101 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet er det samme som i mai i fjor
• Polen, Kina og Spania var de største markedene for laks i mai

Polen hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 299 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Polen endte på 18 337 tonn, noe som er 29 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

- Utviklingen må ses i sammenheng med en sterk vekst i hjemmekonsumet av laks i Europa. I Tyskland har konsumet økt med rundt 12 prosent det siste året, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Økt laksesalg i Tyskland

Tyskland er tradisjonelt et prissensitivt laksemarked og hvor mye av laksen kommer via Polen, hvor den er bearbeidet.

- Når prisen på andre proteiner stiger mer enn laks, eller når dagligvarekjedene kjører kampanjer, blir det en stor effekt i et så folkerikt land som Tyskland. Analysebyrået Nielsen rapporterer om en økning i laksesalget hittil i år, og denne veksten er i alle kategorier, fra fryst og røkt til rå og marinert, sier Norges sjømatråds utsending til Tyskland, Christine Iversen.

Det er USA som har det største verdifallet sammenlignet med mai i fjor. Nedgangen er på 630 millioner kroner, eller 40 prosent.

- Denne negative utviklingen skyldes i stor grad innføringen av toll, en usikker markedsadgang og en svekket dollar, sier Paul T. Aandahl.

Ørret: Størst verdivekst til Polen

• Norge eksporterte 6 484 tonn ørret til en verdi av 540 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 47 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 11 prosent
• USA, Ukraina og Polen var de største markedene for ørret i mai

Polen hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 27 millioner kroner, eller 62 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Polen endte på 910 tonn, noe som er 50 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Fersk torsk: Kraftig volumnedgang

• Norge eksporterte 2 012 tonn fersk torsk til en verdi av 168 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 43 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 31 prosent
• Danmark, Nederland og Polen var de største markedene for fersk torsk i mai

For fersk villtorsk falt eksportvolumet 52 prosent, til 808 tonn, mens eksportverdien falt 39 prosent, til 76 millioner kroner.

- Eksportvolumet på 808 tonn er det laveste eksportvolumet for fersk villtorsk i en mai måned siden 1995. Nedgangen henger sammen med at siste måneds landingsvolum er det laveste registrerte i en mai måned siden årtusenskiftet, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

55 prosent av fersk torsk kommer fra oppdrett

For fersk oppdrettstorsk falt eksportvolumet 1 prosent, til 1 204 tonn, mens eksportverdien økte 8 prosent, til 92 millioner kroner.

Oppdrettstorsken utgjorde 55 prosent av eksportverdien av fersk torsk.

- Dermed utgjør oppdrettstorsken over halvparten av eksporten av fersk torsk for niende gang noensinne i en enkeltmåned, og for første gang i en mai måned. Med utsikter til økte volum de neste månedene, forventer vi at oppdrettstorsken vil fortsette å være størst ut året, sier Brækkan.

Som vanlig er det transitt- og bearbeidingsmarkeder som dominerer blant destinasjonslandene. Fra Danmark, Nederland og Polen går torsken videre til våre viktigste konsummarkeder, hovedsakelig i EU og Storbritannia.

Fryst torsk: Halvert volum til Storbritannia

• Norge eksporterte 2 061 tonn fryst torsk til en verdi av 211 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 68 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 37 prosent
• Storbritannia, Vietnam og Kina var de største markedene for fryst torsk i mai

Volumet til vårt største frystmarked Storbritannia ble nesten halvert siste måned, til kun 610 tonn.

- I likhet med i alle andre torskemarkeder opplever også Storbritannia utfordringer med å få tak i nok torsk. Lave volum og høye priser gjør andre arter mer attraktive, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Alternative arter erstatter torsken

I det britiske markedet har blant annet importen og konsumet av sør-afrikansk lysing økt den siste tiden.

- Selv om lysing fremdeles utgjør et lavt konsum sammenlignet med torsken, illustrerer utviklingen hvordan verdikjedene jobber for å beholde konsumentene ved å tilby alternative arter når det ikke er nok torsk tilgjengelig i markedet, forklarer Brækkan.

Klippfisk: Laveste eksportvolum på 27 år

• Norge eksporterte 2 060 tonn klippfisk til en verdi av 226 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 114 millioner kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 44 prosent
• Portugal, Brasil og Kongo-Brazzaville var de største markedene for klippfisk i mai

For klippfisk av sei falt eksportvolumet 37 prosent, til 1 025 tonn, mens eksportverdien falt 19 prosent, til 76 millioner kroner.

For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 55 prosent, til 661 tonn, mens eksportverdien falt 43 prosent, til 120 millioner kroner.

- Vi må helt tilbake til 1999 for å finne et lavere eksportvolum av klippfisk i en enkeltmåned. Hovedårsaken er lite tilgjengelig råstoff. Lav torskekvote og dårlig seifiske gjør at det er langt mindre råstoff tilgjengelig for klippfiskproduksjon, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Brasil hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 5 millioner kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Brasil endte på 245 tonn, noe som er 18 prosent lavere enn i samme måned i fjor.

Saltfisk: Historisk lavt volum i en mai måned

• Norge eksporterte 2 587 tonn saltfisk til en verdi av 387 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 21 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 25 prosent
• Portugal, Canada og Spania var de største markedene for saltfisk i mai

Også for saltfisk, hvor torsken dominerer med over 90 prosent av eksporten, er det historisk lave volum i mai.

- Med unntak av koronaåret 2020, må vi tilbake til 2009 for å finne et lavere eksportvolum for saltfisk i en mai måned. Hittil i år er eksportvolumet det laveste registrerte siden 1990, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Portugal fortsetter å være det dominerende markedet for saltfisk av torsk. I mai endte hele 99 prosent opp her,

Volumet til Portugal falt 22 prosent, mens en kraftig økning i eksportprisen bidro til at eksportverdien kun falt 1 prosent, til 370 millioner kroner.

Tørrfisk: Eksporten til Italia bremset opp

• Norge eksporterte 87 tonn tørrfisk til en verdi av 16 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 39 millioner kroner, eller 71 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 58 prosent
• Italia, Nigeria og Storbritannia var de største markedene for tørrfisk i mai

Tørrfisk av brosme var største produkt målt i volum i mai, med 35 tonn, mens kun 27 tonn var tørrfisk av torsk.

- Dermed gikk det lite tørrfisk til vårt største marked Italia i siste måned. Kun 16 tonn tørrfisk av torsk ble eksportert dit i mai, til en verdi av 7 millioner kroner. Det er en nedgang på 82 prosent i volum og 78 prosent i verdi, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Nigeria hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 3 millioner kroner, eller 116 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Nigeria endte på 45 tonn, noe som er 76 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

Sild: Prisene faller for mange produkter

• Norge eksporterte 7 123 tonn sild til en verdi av 161 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 28 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 16 prosent
• Polen, Litauen og Tyskland var de største markedene for sild i mai

- Etter fire svært sterke måneder faller eksporten av sild i mai sammenlignet med samme periode i fjor. Nordsjøsild-sesongen kom så vidt i gang mot slutten av måneden og påvirket eksporten i liten grad, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

For mange sildeprodukter faller prisene i norske kroner, men øker i euro. Et klart unntak er hel fryst nordsjøsild. Her er prisen opp fra 19,55 kroner i fjor til 26,15 kroner per kilo i år.

- Selv om volumene fortsatt er lave, er det interessant å se at sildeeksporten til Japan fortsetter å øke. Mangel på makrell og høye makrellpriser i markedet gjør at mange aktører nå importerer sild, sier Johnsen.

Makrell: Laveste eksportvolum på 13 år

• Norge eksporterte 4 306 tonn makrell til en verdi av 231 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 25 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 25 prosent
• USA, Vietnam og Sør-Korea var de største markedene for makrell i mai

- Eksporten av makrell fortsetter å falle også i mai, og vi må tilbake til 2013 for å finne lavere volum. Prisen for hel fryst makrell under 600 gram, som er det klart største eksportproduktet, har stabilisert seg i norske kroner. Styrkingen av den norske kronen gjør likevel at makrell blir stadig dyrere i mange markeder, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Økende etterspørsel i USA

I mai var prisen for hel fryst makrell over 600 gram lavere enn for samme produkt under 600 gram.

- Det skyldes økt fangst og eksport av stor makrell som etterspørres av langt færre markeder enn den mindre makrellen, forklarer Johnsen.

USA topper listen over markeder for hel fryst makrell i mai, og ligger på andre plass så langt i år etter Sør-Korea.

- Dette henger delvis sammen med at USA har preferanse for stor makrell som det nå er mer av, en økende etterspørsel blant asiatiske konsumenter i USA og at konkurrerende produkter har blitt dyrere, sier Jan Eirik Johnsen.

Kongekrabbe: Lavere fangster og volumfall

• Norge eksporterte 59 tonn kongekrabbe til en verdi av 31 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 24 millioner kroner, eller 44 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 55 prosent
• USA, Japan og Italia var de største markedene for kongekrabbe i mai

Eksporten av kongekrabbe i mai preges av lavere fangster og volumfall, særlig for levende kongekrabbe.

- På grunn av fredning i kvoteområdet er mai normalt sett den svakeste måneden for eksport. I år var også perioden utvidet til mars til mai, noe som har gitt lavere tilgang på stor kongekrabbe og en større andel mindre krabbe, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Krevende marked

For levende kongekrabbe falt eksporten i mai med 77 prosent i volum, til 15 tonn.

- Nedgangen til USA er merkbar, både for levende og fryst. Lavere tilførsel er hovedforklaringen, men markedet, og da særlig i USA, fremstår samtidig mer krevende enn tidligere, både når det gjelder etterspørsel og større konkurranse fra Japan og Chile, forklarer Voraa.

En større andel av volumene går derfor til alternative markeder i Asia.

- Høyere priser bidrar til å dempe verdinedgangen, til tross for at en styrket norsk krone trekker i motsatt retning, sier Josefine Voraa.

Snøkrabbe: Lavere priser enn i fjor

• Norge eksporterte 974 tonn snøkrabbe til en verdi av 159 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 62 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 9 prosent
• USA, Danmark og Canada var de største markedene for snøkrabbe i mai

Eksporten av snøkrabbe i mai var noe lavere i volum enn i fjor, mens eksportverdien falt tydeligere som følge av lavere priser.

- Utviklingen må ses i sammenheng med et høyt eksportnivå i mai i fjor, samtidig som lavere landinger i april i år har gitt lavere volum tilgjengelig for eksport. Prisene var også betydelig lavere enn i fjor, med en nedgang i eksportprisen fra 206 til 163 kroner per kilo, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

USA er fortsatt det største markedet for norsk snøkrabbe og sto i mai for om lag 63 prosent av volumet, men til betydelig lavere priser enn året før.

- Prisene presses av økt tilbud og et mer avventende marked. Canada, som startet sesongen senere enn normalt, har på kort tid landet store volumer, noe som har forsterket konkurransen og prispresset – særlig i de mindre størrelsene, forklarer Josefine Voraa.

Reker: Volumvekst og rekordhøy eksportverdi

• Norge eksporterte 3 676 tonn reker til en verdi av 238 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 66 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 13 prosent
• Kina, Island og Danmark var de største markedene for reker i mai

Eksporten i mai er drevet av både volumvekst for fryste reker og rekordhøy eksportverdi for reker i en enkeltmåned. Den var 16 millioner kroner høyere enn i forrige rekordmåned, som var i juni i fjor.

- Veksten var i stor grad drevet av rå fryste reker, særlig til Kina, hvor etterspørselen etter reker til rått konsum er høy. Dette har ført til at en større andel av fangsten har gått til dette segmentet, samtidig som råstoffprisene har økt betydelig, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Utfordrende tider for industrien

Kina hadde størst volumvekst i mai. Eksportvolumet til Kina endte på 1 701 tonn, noe som er 54 prosent høyere enn samme måned i fjor.

- For industrien gir dette en mer krevende situasjon. Tilgangen på råstoff til videreforedling er redusert, samtidig som eksporten av rå fryst til industri til blant annet Island og Danmark økte i mai. Det bidrar til ytterligere begrensning i råstofftilgangen for norske pilleindustri, sier Josefine Voraa.

Utviklingen med vekst i eksportprisene i norske kroner peker på en utvikling med et stramt globalt marked, der etterspørselen i Kina er høy, mens kanadiske volumer i større grad rettes mot andre markeder grunnet høy tollsats til Kina.