Japansk makrellimportør: - Vi kan ikke leve uten norsk makrell, men høy toll gjør det vanskeligere for oss

Over halvparten av all makrell som fiskes i Norge går til Japan. Det betyr at japanerne er de som spiser mest norsk makrell i hele verden. Men fremover kan det bli mindre norsk makrell på japanske tallerkener. Det er fordi EU og Storbritannia har fått bedre handelsavtaler med Japan enn det Norge har. Dermed blir den norske makrellen dyrere for japanerne.

-Det gjør det vanskelig for oss, sier Yukiko Asai hos den japanske sjømatimportøren Kohyo.

Kohyo importerer sjømat fra mange land i verden, og norsk makrell er blant de viktigste importvarene. Asai forteller at kundene spesifikt etterspør den norske makrellen på grunn av den høye kvaliteten, men at trenden er i ferd med å snu.

-Vi elsker den norske makrellen, men det merkes at den har blitt dyrere. For oss, og for kundene våre, er det til syvende og sist prisen som teller, sier hun.

De dårlige handelsbetingelsene skaper nå uro i den norske makrellnæringen: Norge kan bli akterutseilt i sitt viktigste makrellmarked.

Norsk makrell i Japan

Nesten 6 av 10 japanere sier de spiser makrell minst 2-3 ganger i måneden, ifølge Sjømatrådets forbrukerundersøkelser.
Det er nok å ta seg en tur på et supermarked, en restaurant eller en 7-Eleven-butikk for å forstå hvor populær makrellen er blant folk i det østasiatiske landet. Makrellen brukes i sushi, på grillen, til lunsj og til middag, og finnes i utallige varianter som marinert, filet, hel, eller ferdigretter. I storkiosker har makrellen blitt japanernes sunne svar på pølse i brød, og selges som ferdig grillet til folk i farta.

Godt utvalg av fastfood-makrell på 7_Eleven-butikk i Tokyo


Litt over halvparten av makrellen er norsk. I fjor utgjorde direkteeksporten til Japan om lag 63 000 tonn til en verdi av nærmere 1, 4 milliarder kroner. I tillegg kommer store mengder norsk makrell inn i landet via såkalte prosesseringsland som bearbeider fisken før den sendes videre. Totalt spiste japanerne rundt 132 000 tonn makrell med norsk opprinnelse i 2023.

-Det har tatt flere tiår for å opparbeide den gode markedsposisjonen og det gode omdømmet til den norske makrellen, sier Johan Kvalheim som er Sjømatrådets utsending i Japan.

Nå frykter også han konsekvensene av at Norge har fått dårlige handelsbetingelser enn sine konkurrenter.

Handelsavtaler

Nylig inngikk EU og Storbritannia en handelsavtale med Japan. Den innebærer at tollsatsene på makrell skal trappes ned til null innen 2033. Nedtrappingen har allerede begynt. For fryst hel makrell er satsen nå på 3,9 prosent, mens fryste fileter ikke har toll i det hele tatt.

Norge har ingen liknende avtale. Norsk fryst makrell har en tollsats på 7 prosent, og for den fryste fileten er satsen 10 prosent.

Grafen viser nåværende tollsatser og nedtrappingsplanene for tolltariffer på makrell for EU og UK.

-Om vi ikke får til en avtale på lik linje med våre konkurrenter, må vi kanskje se oss om etter nye makrellmarkeder, sier Johan Kvalheim.

Det har Jan Otto Hoddevik i Global Fish allerede begynt å gjøre. For Global Fish har Japan alltid vært et viktig marked, men nå merker de at japanske kunder stadig oftere tar turen til Skottland og øker makrellimporten sin derfra.

-Derfor har vi snudd oss litt rundt etter flere steder å selge makrellen, forteller han.

Jan Otto Hoddevik er daglig leder i Global Fish AS

I perioder over flere år har Norge i forsøkt å forhandle seg frem til bedre toll-betingelser med Japan, gjennom en økonomisk partnerskapsavtale (ØPA), uten hell. Nå er Hoddevik glad for at norske myndigheter har trappet opp innsatsen.
For et halvt år siden besøkte statsminister Jonas Gahr Støre Japan. Da inngikk de to landene en felles erklæring om samarbeid på flere områder, deriblant dialog om handel på sjømatområdet. Nylig tok også fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, turen til Japan.

Stor innsats for makrellen

Det jobbes fra flere hold for at Norge skal få samme handelsvilkår som konkurrentene. Samtidig med fiskeri- og havministeren besøk, var også en stor delegasjon fra norsk næring (Sjømat Norge, Fiskebåt, Fiskarlaget og Biomarint Forum) i Japan.
Sammen med Den norske ambassaden i Tokyo og Sjømatrådet, hadde de ulike aktørene en rekke møter med japanske myndigheter og fiskerinæring/-organisasjoner. I tillegg var det politiske møter på ministernivå.

-Det har vært utrolig interessant. Vi har møtt mange ulike aktører innenfor sjømatnæringen og det maritime. Vi har hatt møte med ministere, og vi har vært spesielt opptatt av å argumentere for at vi trenger like konkurransevilkår som andre land, forteller Marianne Sivertsen Næss.

Norsk fisk på verdens største fiskemarked: Innimellom slagene fikk fiskeri- og havministeren også tid til et besøk på fiskemarkedet Toyosu i Tokyo. Hit kommer også norsk sjømat som laks og makrell. Fra venstre Johan Kvalheim i Sjømatrådet, Norges ambassadør til Japan, Kristin Iglum, og fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Men statsråden ser ingen løsning på problemet i nærmeste fremtid.

-Det har vært gode samtaler, men det er klart det er krevende spørsmål og vi har blitt enige om å fortsette dialogen. Det er vel det jeg kan si per nå, sier fiskeri- og havministeren.

Vil ta tid

Direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer, understreker viktigheten av drahjelpen fra norske myndigheter. Samtidig påpeker han at avtaler mellom land som regel lang tid.

-Det vi gjør, gjøres ikke i løpet av et møte eller to. Det gjøres over tid, ved å gjenta budskap, bygge allianser og skape større forståelse – både på politiske side og mellom organisasjoner og bedrifter, sier Chramer.

Administrerende direktør i Sjømatrådet, Christian Chramer, deltok nylig i den norske delegasjonen i Japan. På agendaen sto blant annet sjømat- og makrellseminar og møter med norsk-japansk fiskerinæring.

Sjømatrådet bidrar inn i prosessen ved å skape møteplasser, dele informasjon og synliggjøre problematikken. Under ministerens Japan- besøk arrangerte Sjømatrådet blant annet seminar for norsk-japansk makrellnæring.

-I tillegg jobber vi tett med organisasjonene i Norge, med ambassaden i Tokyo, norske myndigheter og Det norske handelskammeret i Japan, NCCJ.

Handelskammeret på sin side har nylig startet en underskriftskampanje som skal leveres japanske myndigheter. Målet er å sikre et jevnere konkurransebilde på det japanske makrellmarkedet. Du kan lese mer om underskriftskampanjen her.

I august skal LOs sjømatdelegasjon til Japan i samme ærend, og når Norge deltar i en fellesnordisk paviljong på verdensutstillingen i Osaka til neste år, gjør norsk sjømatnæring betydelige investeringer for å få til en politisk forandring.

Med god drahjelp fra myndighetene, og et samlet og sterkt lag fra norsk sjømatnæring håper Chramer arbeidet vil bære frukter.

-Det er vanskelig å vite akkurat hvilke knapper som er de riktige å trykke på, og hva som til syvende og sist gir resultater. Magefølelsen sier meg at det vil ta tid, og at det blir mye arbeid fremover. Men vi gir oss ikke, sier Christian Chramer.