Forbrukertrender og framtidige muligheter på menyen i Singapore

Det ble et dypdykk i to høyaktuelle tema da Sjømatrådet arrangerte seminar under Seafood Expo Asia i Singapore.

På messens andre dag ble det arrangert to panelsamtaler under paraplyen «Atlantic Seafood in South-East Asia: Consumer Trends and Industry Challenges». Interessen var stor og salen godt fylt opp med et lydhørt publikum.

Sushi-trenden driver konsumet i Asia

Under ledelse av Martin Skaug, Sjømatrådets kommunikasjonsdirektør, dykket panelet ned i diskusjonen rundt trendene som har gitt norsk sjømat et sterkt fotfeste i Asia, og hva som blir gjeldende framover.

Med Singapore-nestor Frank Arne Næsheim, Lerøys Åshild Nakken, Sjømatrådets egen Johan Kvalheim, utsending til Japan og Sør-Korea og ringrev Malcom Ong, flerårig innkjøper av norsk sjømat, fikk tilskuerne høre flere perspektiver på temaet.

- Sushi-trenden må bare nevnes, den har mye av æren, sa Johan Kvalheim, men videre vekst i kategorien må komme ved å utvide også til varmebehandlet sjømat.

Suksessen ligger i smak, kvalitet og anvendelighet

Ikke overraskende ble sjømatens kvalitet trukket frem som en egenskap som har gjort det mulig å drive eksport i så stor grad.

- Norsk sjømat, og især laks, har truffet på asiatiske forbrukeres smaksløker, forklarte Malcolm Ong, som i tillegg til å kjøpe norsk også driver egenproduksjon i Singapore.

- I tillegg har det etter hvert blitt et produkt som ikke kun er for bemidlede mennesker, og oppfattes tross prisveksten i det siste som et produkt det er verdt å betale for. Også er det anvendelig og passer tidsklemma de fleste befinner seg i, sa Ong fra scenen.

Helsa først

At sjømat scorer godt når det kommer til sunnhet og helse er ingen overraskelse, men i denne regionen kommer behovet og ønsket om denne kvaliteten enda høyere opp, forklarte Åshild Nakken fra Lerøy:

- Vi ser at sjømat treffer på helseaspektet i enda større grad her i den asiatiske regionen. Det ser ut til å være en enda viktigere egenskap ved sjømaten enn for andre forbrukergrupper i verden ellers, forklarte hun.

Dermed kunne man konkludere med at mange av de samme trendene og drivkreftene bak kjøp er like verden over. De aller fleste verdsetter bekvemmelige produkter som er enkle å tilberede.

Utfordringer og muligheter i spørsmålet om markedsadgang

Under den andre panelsamtalen, med Asbjørn Warvik Rørtveit bak roret, dykket vi ned i spørsmålene rundt markedsadgang. Panelet var bredt sammensatt, med representanter fra den norske sjømatnæringen, det norske Mattilsynet og Indonesias Fish Quarantine and Inspection Agency.

I den andre panelsamtalen deltok f.v. Botolf Stolt-Nielsen, Maria Buskoven, Malin Elisabeth Florvåg og Dr. Woro Nur Endang Sarati, ledet av Asbjørn Warvik Rørtveit.

- I en verden hvor middelklassen øker, er det predikert at Asia-Pacific-området vil øke mest. Da vil god tilgang til markedet være vesentlig, sa Botholf Stolt-Nielsen i sin innledning.

Det er Mattilsynet helt enige i.

De to viktigste ingrediensene

Maria Buskoven, produkteier for eksportteamet i Mattilsynet, kunne avsløre at de to sentrale ingrediensene for å gjøre markedsadgangen mer effektiv er grunnlaget og viljen.

- Avtaler som allerede er på plass gjør det lettere å modernisere. Vi baserer arbeidet på avtaler som allerede eksisterer, supplerte Malin Elisabeth Florvåg, seksjonssjef for internasjonalt samarbeid i Mattilsynet.

Og viljen er på plass hos Norges handelspartnere. Det var budskapet fra Dr. Woro Nur Endang Sariati, direktør for systemstandardisering og compliance i FQIA, som også satte Indonesia på kartet:

- Indonesia er ingen hvemsomhelst når det kommer til sjømat, hele 1,2 millioner tonn ble eksportert herfra i 2022», forklarte Dr. Woro.

Det gir et ekstra insentiv til å effektivisere prosessene rundt eksport og import også for deres del.

Bruker vi nok ressurser på markedsadgang?

- Tja, sa Botholf Stolt-Nielsen fra scenen og utdypet: Vi eksporterer til nærmere 20 land i Asia, så det er et komplekst landskap å bevege seg i. Vi vet at potensialet er stort, og vi vet at suksessen ligger i samarbeidet mellom Tollvesenet, Mattilsynet, politisk hold og våre partnere i Sjømatrådet, sa Stolt-Nielsen, med anerkjennende nikk fra de øvrige i panelet.

- Alle nivåer må jobbe sammen, og det blir viktig også framover, istemte Mattilsynets representanter.