​Sjømatrådet effektiviserer organisasjonen

Sjømatrådet skal effektivisere organisasjonen som følge av kutt i markedsavgiften. Reduserte inntekter, og effektiviseringen skal sikre at man får mest mulig ut av ressursene, til det beste for sjømatnæringen.

- Norges sjømatråd har det siste året hatt betydelig fokus på endringsarbeid. Som en følge av reduserte inntekter samt en forventning både fra eier og bransje om å drive mer effektivt må vi, som alle andre, effektivisere vårt arbeid slik at vi skaper mest mulig verdier av de midler vi til enhver tid forvalter, sier styreleder i Norges sjømatråd, Marianne E. Johnsen.

- I Sjømatrådet har vi fokus på kontinuerlig forbedring samt å sikre at vi har et Sjømatråd som er relevant for fremtiden, sier Johnsen.

Færre midler

Sjømatrådet finansieres gjennom en markedsavgift som de norske sjømateksportørene betaler.

Markedsavgiften for laks og pelagisk fisk ble halvert fra 0,6 til 0,3 prosent av eksportverdien ved årsskiftet. Dette medfører at Sjømatrådet får redusert budsjettet fra 555 millioner i 2016 til under 400 millioner kroner i 2018. Som alle andre må derfor også Sjømatrådet kontinuerlig vurdere aktiviteter, arbeidsmåte og organisering.

Sjømatrådet har tatt signalene fra myndigheter og bransje på alvor, og tilpasningene er i gang. Konsekvensen er at Sjømatrådet nedskalerer sin aktivitet, og etterstreber å arbeide enda mer effektivt, og rigger en organisasjon som skal kunne være mer dynamisk for fremtiden. Mye av reduksjonen i inntekter kan tas ut i reduserte kampanjer, men det er også behov for en reduksjon i administrative kostnader og bemanning.

Ledergruppen er allerede tatt ned fra sju til fem medlemmer, og det internasjonale arbeidet er mer effektivt organisert. Nå fortsetter arbeidet med å effektivisere organisasjonen.

- Utviklingen av et strømlinjeformet globalt konsept for markedsføring og en ny sentralisert byråstruktur er eksempler på tiltak. Dette er likevel ikke tilstrekkelig, så vi er også nødt til å tilpasse organisasjonsstrukturen vår, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

Tydeligere rolle

Det er viktig at Sjømatrådet er en samlende kraft for sjømatnæringen når det gjelder markedsarbeid også fremover. Sjømatrådet må derfor tydeliggjøre sitt oppdrag, organisere seg deretter, utvikle en fremtidsrettet organisasjon og speile fokuset i hele næringen.

- Strategien er nå spisset, og Sjømatrådets rolle er ytterligere tydeliggjort. Samtidig som vi effektiviserer organisasjonen i Tromsø, innhenter vi innspill fra bransjeorganisasjonene og markedsgruppene om hvor det er riktig å satse i eksportmarkedene, sier Larsen.

Ønsker innspill på utekontorstruktur og tilstedeværelse globalt

Det vil de neste ukene bli sendt ut et innspillsnotat der Sjømatrådet ber bransjen om innspill på tilstedeværelse og innretningen for sin aktivitet ute i markedet.

Nedbemanner hovedkontoret

Norsk sjømat eksporteres til over 140 land. Ved siden av hovedkontoret i Tromsø har Sjømatrådet utsendinger i tolv land, som følger opp enda flere markeder. Effektiviseringen vil i første omgang medføre nedbemanning ved selskapets hovedkontor i Tromsø.

- Dette er en vanskelig, men helt nødvendig prosess. Vi har som målsetting å ha gjennomført prosessen før årsskiftet. Utekontorstrukturen skal være på plass innen mai 2018. Det er for tidlig å si hvor mange som blir berørt av nedbemanningen, men vi er opptatt av en god prosess med de tillitsvalgte og finne gode løsninger for de det gjelder, avslutter Larsen.