Femdobling for torsken i Kina

I 2014 startet hvitfisknæringen og Sjømatrådet markedsarbeid for norsk torsk i Kina. Siden den gang har kinesernes torskekonsum økt med 500 prosent, viser en ny studie. Studien viser også at det er gode muligheter for å øke konsumet ytterligere.

Sjømatrådet har nylig fått gjennomført en torskestudie i Kina. Den estimerer at konsumet av atlantisk torsk har gått fra litt under 1000 tonn i 2014 til 5000 tonn i 2019. Det betyr en femdobling av torskekonsumet på fem år. Økningen har kommet parallelt med at hvitfisknæringen, lokale partnere og Sjømatrådet har investert i en rekke aktiviteter rettet mot torsk i det kinesiske markedet, gjennom prosjektet «Torsk i Kina.»

- Kina har tradisjonelt vært, og er fortsatt et marked for foredling og videreeksport av norsk torsk, men femdoblingen viser at det er potensial for videre vekst i det kinesiske konsumet, sier Sjømatrådets fiskeriutsending i Kina, Victoria Braathen. 

Figur: Gjennom satsingen på norsk torsk i Kina har innenlands-konsumet av torsk i Kina femdoblet seg. Norge er markedsleder med rundt 50 prosent av markedet. Kilde: Promar.

Norge er markedsleder

Sammen med tidligere fiskeriutsending i Kina, Sigmund Bjørgo, har Braathen jobbet med å bygge posisjon for norsk torsk i Kina siden oppstart av «Torsk i Kina»- prosjektet i 2014. Den nye torskestudien er et ledd i markedsarbeidet på hvitfisk i Kina, og gir et faglig grunnlag for videre markedsarbeid i tiden som kommer.

En av mulighetene som kommer frem i rapporten er kinesernes økende fokus på helse og ernæring. Konkret pekes det på at torsk anses som et sunt produkt, samtidig som torsk fra Norge har en sterk posisjon hos kinesiske konsumenter. Ifølge rapporten er dette en kombinasjon som kan utnyttes i markedsføringsarbeidet fremover.

I studien estimeres det at markedet for atlantisk torsk til Kina utgjør 118 000 tonn (2018), men i 2018 spiste kineserne bare rundt 4000 tonn selv. Resten ble foredlet og eksportert til andre land. For torsken som spises innenlands er Norge markedsleder med 50 prosent, etterfulgt av Island og Russland.

- Studien viser også at halvparten av den norske torsken spises på restauranter, 25 prosent handles inn på supermarkedene og 25 prosent kjøpes gjennom netthandel, sier Braathen.

Fiskeriutsendingen oppfordrer hvitfisknæringen til å lese hele torskestudien for flere hovedtrekk fra rapporten. Rapporten heter «Markedsanalyse for norsk atlantisk torsk i det kinesiske markedet», er gjennomført av Promar på oppdrag for Sjømatrådet og inngår som innsiktsleveranse for hvitfisk til Kina 2019. Rapporten er tilgjengelig for norske eksportører via Sjømatrådets innsiktsportal. Victoria Braathen vil også presentere flere viktige funn fra studien under et webinar den 3. desember.

Vant pris for sunne og enkle torskeretter

Blant de norske aktørene som har deltatt aktivt i «Torsk i Kina»- prosjektet siden 2014, er Lerøy. I forbindelse med China Fisheries- messen i Qingdao i oktober i år, lanserte Lerøy sin nye serie med smakstilsatte produkter rettet mot moderne kinesiske sjømatkonsumenter. Produktserien er laget for rask tilberedning i mikrobølgeovn. Tre av sju produkter i den nye serien består av norsk torsk med ulike smaker som fransk-, italiensk og norsk naturell. Under messen ble produktserien tildelt prisen for «det mest innovative sjømatproduktet».

- Vi har laget en serie med sju produkter som er tilpasset urbane kinesere i farta. De har liten tid til matlaging, og er samtidig er opptatt av helse og kvalitet. Alle rettene er raske og enkle å lage, i tillegg til at de er sunne og smaker godt, sier Tasha Prestø-He, Key Account Manager i Lerøy.

Bilde: Lerøy mottar pris under FISHTECH AWARD 2019. Lerøy vant pris for det mest innovative sjømatproduktet under China Fisheries 2019. Tasha Prestø-He, nummer tre fra venstre, har utviklet den nye produktserien for Lerøy. Foto: Lerøy.

Torskeprosjektet baner vei for nye arter fra Norge

Laksen er fortsatt Norges sterkeste merkevare i Kina. Men gjennom torskesatsningen, som i hovedsak er en satsing mot den kinesiske verdikjeden, har kinesiske aktører også fått øynene opp for flere arter fra Norge.

- Norge som sjømatnasjon har en sterk posisjon i Kina. Utviklingen vi nå ser i markedet viser de positive synergiene mellom satsing på flere områder og potensialet for flere nye arter og produkter, sier Braathen.

Nylig inngikk Coldwater Prawns of Norway for eksempel et samarbeid med en lokal partner i Kina, og under China Fisheries lanserte de sitt nye rekeprodukt rettet mot barn. Produktet består av tre vakumpakker med kokte, pillede reker som enten kan spises umiddelbart etter tining eller inngå som en ingrediens i ulike retter for barn.

-Våre reker er fisket på 400-700 meters dybde i det klare og rene Barentshavet, og er derfor en av verdens sunneste og reneste proteinkilder. Slike kvaliteter blir i stadig større grad satt pris på både i Kina og andre asiatiske land, sier Trond Gulbrandsen i Coldwater Prawns of Norway.

Bildetekst: Trond Gulbrandsen, fra Prawns of Norway her i dialog med fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik under China Fisheries. Foto: Sjømatrådet.

Bildetekst: Norske reker lanseres i disse dager i egne pakninger for barn og unge i Kina. Foto: Qingdao Spring Seafoods.