«Tysklands tøffeste» lot seg begeistre av skreien

Hun var en av over 1 000 tyskere som søkte om å bli skreipraktikant og oppleve skreisesongen i Nord-Norge. Etter at de fire ukene i Lofoten nå er over, innrømmer Lucie Mentzendorff (24) at hun ble begeistret av både naturen, menneskene, været, fisket og skreien.

- Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve. Jeg kommer tilbake med helt nye inntrykk og en stor forståelse på hvorfor skreien er så viktig for lokalsamfunnet i Lofoten. Alt handler om fisk her, og det er virkelig spennende. Alt i alt har det vært et tøft, men likevel fantastisk opphold, sier Lucie Mentzendorff.

Værhardt i starten av oppholdet

I løpet av de fire ukene på Sakrisøy og på Ballstad har 24-åringen fra småbyen Gronau delt opplevelsene med sine 70 000 følgere på Instagram. Der har de blant annet kunne se henne isbade, delta på skreifiske, besøke sjømatbedrifter og ikke minst fått se hvor værhardt det kan være i Lofoten på vinteren.

- Det har også over 8 millioner andre tyskere sett i sosiale medier. De har fulgt henne gjennom skreisesongen og fått alle hennes skreiopplevelser fortalt med bilder og videoer, sier Norges sjømatråds utsending til Tyskland, Kristin G. Pettersen.

Kampanjen er sett over 23 millioner ganger

Årets digitale satsing hadde som mål å engasjere flere og få dem til å høre den fantastiske skreihistorien fra Norge ved å la en tysk praktikant få oppleve alt fra fiske, til bløgging og torsketungeskjæring.

- Til sammen har kampanjen med Lucie Mentzendorff blitt sett over 23 millioner ganger, sier Pettersen, som nå venter spent på flere resultater fra kampanjen.

Plukket blant over 1 000 søkere

Det var Sjømatrådets digitale jobbannonse i Tyskland i fjor høst som vekket interessen for Lofoten og skreien.

- Jeg scrollet på Facebook og så spørsmålet «Er du tøff nok?». Utfordringen var å leve fire uker som fisker i Nord-Norge, og jeg bestemte meg for å søke. Overraskelsen var stor da jeg til slutt ble plukket ut blant over 1 000 søkere. Jeg ble skikkelig glad og kjente meg så klar for å oppleve dette eventyret, sier hun.

Har fått smaken på sjømat

- Spiste du mye skrei under oppholdet?

- Ja, og det er en fantastisk råvare. Her i Lofoten har jeg prøvd ulike varianter av skreimåltider, og jeg må bare si at alle smakte utrolig godt.

- Vil du spise mer fisk når du nå er tilbake i Tyskland?

- Definitivt! Jeg har aldri spist så mye fisk i hele mitt liv som jeg har gjort her i Lofoten. Du kan trygt si at jeg har fått smaken på mat fra havet. Det er selvsagt ikke like lett å få tak i fersk fisk hjemme som i Lofoten, men sjømatkonsumet kommer nok til å øke fremover.

Bergtatt av Lofoten

Lucie Mentzendorff hadde aldri vært i Norge, kjente ikke til skreihistorien og stilte med helt blanke ark da hun landet i Svolvær i midten av februar.

- Jeg hadde heller ingen erfaring med å fiske, og det var nettopp derfor ville jeg teste det. Jeg ønsket å se om jeg holder ut og tenkte «hvorfor ikke?». Det angrer jeg ikke på i dag. Da jeg fløy over Lofoten og så de hvite fjellene for aller første, satt jeg bare og gispet og tenkte hvor utrolig privilegert jeg var, sier 24-åringen som til daglig jobber som elektriker.

Lærte om skreiens historie

Livet i Lofoten overrasket henne på flere måter. Lucie har ikke bare lært om skreiens vandring fra Barentshavet og til Lofoten og vinterfiskets lange historie. Hun har i tillegg selv fått prøvd seg som fisker og skåret torsketunger på et lokalt fiskebruk.

Imponert over fiskeriforvaltningen

- Det gjør stort inntrykk å se hvordan fisket skjer i så kontrollere former. På en av turene med den lokale sjarkfiskeren Børge Iversen fikk jeg til og med se Kystvakten i aksjon. De kom om bord for å sjekke om fisket skjedde i regulerte former, og der var alt i skjønneste orden. Jeg har fått stor respekt for samspillet mellom norske myndigheter, forvaltningen og fiskerne. Det bidrar til at skreibestanden fortsatt er så bærekraftig, sier Lucie Mentzendorff.

Fikk prøvd seg som fisker

Hun var selv med som mannskap ut på fiskefeltet flere ganger. Skreifangstene varierte mellom 600 og 1 600 kilo.

- Jeg ble tatt vel imot og fikk både opplæring og innsikt i de ulike prosessene. Her lærte jeg å jobbe selvstendig som en ekte fisker. Det ble brukt både line og garn, og jeg være med på alt, fra å løsne skreien fra garnene og bløgge den. Det var virkelig kult og morsomt. Samtidig er det imponerende å tenke på at noen av fiskerne gjør dette arbeidet daglig helt alene, sier Lucie.

- Ble du sjøsyk underveis?

- Nei, det ble jeg ikke, og det er jeg selvsagt glad for.