Et veldig interessant marked for fersk norsk laks

Slik konkluderer den nye lakserapporten som Sjømatrådet har fått utført i Vietnam.

Norge har over flere år eksportert biprodukter av laks til det vietnamesiske markedet. Men det er spesielt den ferske laksen som er interessant, fordi den selges til en langt høyere pris.

Konsumet av fersk laks er økende: I dag spiser vietnameserne 33 prosent mer fersk laks enn de gjorde for fem år siden.

I Vietnam er det også mye annet som vokser: folketallet (som har bikket 100 millioner), kjøpekraften, sjømatkonsumet (som har økt fra 20-34 kilo på seks år), den totale sjømatimporten og importen av norsk laks.

Fersk laks

Vietnameserne spiser rundt 6 500 tonn fersk laks i året. Det er kanskje ikke så mye når man tar folketallet i betraktning. Likevel er det en god del når man vet at for 10 år siden var det så godt som ingen som gjorde det. I tillegg stammer det meste av laksen fra Norge.

Det aller meste av den ferske laksen som importeres spises i Vietnam. De fleste importørene sier de velger å konsentrere seg om sitt eget marked fordi vekstpotensialet er stort, ifølge lakserapporten.

Eksporten av fersk laks fra Norge til Vietnam har økt med over 1100 tonn siden 2019. Da var volumet på 4347 tonn, og verdien på litt over 300 millioner kroner. I fjor var volumet på 5493 tonn, noe som utgjorde en verdi på 531 millioner.

Også hittil i år er det hyggelige tall. Til og med oktober eksporterte Norge 5214 tonn fersk laks til Vietnam, mot 4749 tonn i samme periode i fjor. Det er en økning på nesten 10 prosent. Verdien på lakseeksporten endte med rekordhøye 574 millioner kroner ved utgangen av forrige måned.

Muligheter

Sjømatrådet har tidligere omtalt Vietnam som et marked i vekst. En viktig årsak er økt kjøpekraft kombinert med fremvekst av japanske spisesteder, spesielt i de to største byene: Hanoi i nord, med over 8 millioner innbyggere, og Ho Chi Minh- byen i sør, med et befolkningstall på nærmere 9 millioner.

Det er også primært i de største byene at økonomien går bedre, middelklassen vokser og etablering av nye bedrifter skyter fart. Stadig flere utenlandske selskaper utvider virksomheten til vietnamesiske storbyer, blant dem japanske og sørkoreanske supermarkeder og spisesteder. Og stadig flere vietnamesere får nye, utenlandske impulser, det være seg fra vestlige trender eller japansk mat, slik som sushi og sashimi.

Ifølge lakserapporten spises hele 85 prosent av den ferske laksen på restauranter og hoteller, mens bare 15 prosent ender opp i supermarkedenes fiskedisker. Likevel, de siste årene er fersk laks, sushi og sashimi blitt et «must» på velutstyrte supermarkeder.

Som i mange andre markeder, er det først og fremst de unge som kaster seg på sushitrenden. Og det er de unge som er mest opptatt av laksens helsegevinster som høyt innhold av proteiner, sunne fettsyrer og A- og D-vitaminer

Rapporten konkluderer med at vekstpotensialet for fersk laks i Vietnam er høyt. Her følger en kort oppsummering av hvorfor:

•Økt kjøpekraft

•Økt tilgjengelighet i supermarkeder og på spisesteder

•Økt konsum blant yngre, sushi og sashimi har blitt trendy

•Økt fokus på helse og sunn mat

•Økt interesse fra vietnamesiske aktører. Det er mange som ønsker å starte med lakseimport

•Økt interesse for fersk laks. Konsumet av fryst laks har gått ned, mens konsumet av fersk har gått opp. Konsumentene mener den ferske laksen smaker best

•Få konkurrenter

Biprodukter og fryst

I fjor eksporterte Norge litt over 18 000 tonn laks (produktvekt) til en verdi av 931 millioner kroner til Vietnam. Mens biprodukter av laks sto for mesteparten av volumet, sto fersk laks for mesteparten av verdien (nesten 60 prosent). Fryst hel laks og laksefilet utgjorde kun 1000 tonn av totalmengden.

Retter av biprodukter som innmat, hoder, buk og diverse fiskekjøtt/- avskjær, er populært i Vietnam. De lager for eksempel supper på laksehoder, grillet laksebuk og nudelretter med laksehaler.

Av de 11 000 tonnene med biprodukter av laks som årlig spises i Vietnam, er om lag 80 prosent av norsk opprinnelse. Men hverken konsumet eller eksporten har endret seg nevneverdig de siste årene. Lakserapporten konkluderer derfor med at konsumet vil holde seg mer eller mindre flatt også i årene som kommer.

Når det gjelder fryst laks beskrives vekstpotensialet som lavt. Parallelt med at konsumet av fersk laks har økt, har konsumet av fryst laks gått ned. I fjor konsumerte vietnameserne kun 1300 tonn fryst laks.

Konkurransesituasjonen

På fersklaks-fronten har Norge i realiteten kun en konkurrent i Vietnam. Det er Australia. Men Norge har tatt godt for seg av Australias markedsandeler de siste par årene. Nå stammer rundt 8 av 10 ferske laksemåltider som blir spist i Vietnam fra Norge. Kun 2 av 10 kommer fra Australia.

Den norske laksen har i tillegg høy anerkjennelse i den vietnamesiske verdikjeden, fra importører til konsumenter.

Imidlertid har den australske laksen fordeler som den norske ikke har, opplyser sjømatutsending i Sørøst-Asia, Asbjørn Warvik Rørtveit. Det ene er raskere leveringstid på grunn av avstand. Det andre er toll.

-Norge har ikke frihandelsavtale med Vietnam. Derfor er det 10 prosent toll på den ferske laksen, opplyser Rørtveit.

Det innebærer at laks fra Norge er dyrere enn laks fra Australia.

-Men foreløpig er leveransen av den australske fisken ustabil, med unntak av i høysesongen om vinteren, sier Rørtveit.

Lakserapporten nevner også en annen konkurrent som foreløpig er svært liten og ukjent i markedet, men som kan ligge på lur. Det er Canada. Også kanadisk laks kan gå tollfritt inn i Vietnam og dermed tilby lavere priser enn den norske.

Utfordringer

Ifølge rapporten er det i grunnen få hindringer for vekst i den norske eksporten av fersk laks til Vietnam. Men er det noe som potensielt kan sette kjepper i hjulene for Norge, så er det nevnte tollregler og økt konkurranse fra Australia.

Asbjørn Warvik Rørtveit peker i tillegg på alder og geografiske forhold.

-Den eldre generasjonen er nok mer skeptiske til rå laks. Dessuten er kjøpekraften mindre utenfor de store byene.

Likevel mener sjømatutsendingen at mulighetene er langt større enn hindringene slik rapporten også konkluderer.

Hele rapporten kan du lese her (krever innlogging).