Derfor har verdien av norsk sjømateksport doblet seg på 8 år

Det har vært en enorm verdivekst i både fiskeri- og havbrukssektoren de siste årene, fra 52,1 milliarder kroner i 2012 til rekordhøye 107,3 milliarder kroner i 2019.

Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Sjømatrådet, forklarer denne doblingen slik:

-Først og fremst leverer norsk sjømatnæring gode produkter som treffer trendene i samfunnet. Forbrukerne vil ha sunn, bærekraftig mat med god smak, og det svarer norsk sjømat ut på en veldig god måte. Hvis vi ser på perioden 2012 til 2019, har vi hatt en prisvekst for flere av våre viktigste kommersielle arter i tillegg til at den norske kronen har vært svak og markedsadgangen vært relativt god. I sum har dette ført til sterk etterspørsel og høyere priser for norsk sjømat.

Både havbruks- og fiskerisektoren har vært med på å bidra til denne veksten. Tradisjonelt fiskeri har hatt en verdivekst på 50 prosent de siste åtte årene, mens havbruk med laks i spissen hatt en vekst på 140 prosent i samme periode. Volumet har økt med 10 prosent i havbrukssektoren, mens volumet for fiskeri har vært tilnærmet stabilt.

Gangsø fremhever at Norge er godt stilt, ettersom vi har arter i porteføljen som forbrukerne foretrekker å spise til mange anledninger, som for eksempel laks, torsk, makrell og skalldyr.

-Det er likevel laksen som er eksportdriveren. Norsk laks er den laksen som foretrekkes i stort sett alle våre 20-25 viktigste markeder globalt og har vært mindre avhengig av enkeltmarkeder enn andre arter. Den har blitt svært populær blant forbrukerne, noe som også kan forklares at den kommer i mange varianter. I fjor gjorde vi en telling på antall lakseprodukter i dagligvarehandelen i Frankrike, og der fant vi over 200 ulike produkter. Volummessig er torsk og laks likt i Frankrike, men det finnes langt flere lakseprodukttyper, sier Gangsø.

-Hvilke viktige strategiske veivalg står vi overfor de neste årene?

-Fisk er mer avhengig av god adgang enn andre produkter fordi det forringes fortere, og det blir derfor viktig å få flere ben å stå på. Vi opplever at kampen om oppmerksomheten stadig blir tøffere, så det blir viktig at vi differensierer oss og at enda flere markeder kjøper sjømaten vår. I perioden 2010 til 2019 økte antall markeder for laks økt fra 94 til 112, mens det for torsk var en økning fra 76 til 80 markeder. For å fortsette denne veksten, må det jobbes hardt med å bedre handelsbetingelsene for norsk sjømat, samtidig som vi jobber med å styrke posisjonen til norsk sjømat, avslutter Gangsø.