Ny undersøkelse: Bare 2 av 10 barn spiser nok fisk

Svært få norske barn spiser nok fisk. Men flesteparten sier de gjerne skulle ha spist mer dersom de fikk servert fiskeretter de liker.

Det viser en undersøkelse blant barn og unge mellom 8 og 19 år som Ipsos har utført for Norges sjømatråd. Undersøkelsen peker også på hva som er barnas fiskefavoritter, og hva hvilke retter de gjerne vil ha til middag.

Funnene i undersøkelsen er en gyllen anledning til å sørge for at barn får i seg sjømat 2-3 ganger i uken slik helsemyndighetene anbefaler, mener Camilla Beck som er markedsdirektør i Norges sjømatråd. Hun oppfordrer spesielt foreldrene til å komme mer på banen.

-Det er i hovedsak foreldrene som står for barns hverdagsmeny. Når barn både sier de vil ha mer fisk og i tillegg forteller hvilke retter de liker best, så er resten i stor grad opp til mor og far.

Stekt laks er middagsfavoritten

I undersøkelsen svarte 68 prosent, eller nesten 7 av 10 av de spurte at de ville ha spist mer fisk dersom de fikk servert en fiskerett de faktisk har lyst på. Samtidig fikk barna og ungdommen velge mellom ti ulike middagsretter av sjømat der de fikk krysse av for hvilke retter de hadde mest lyst på. Godt over halvparten valgte stekt laks, etterfulgt av fiskepinner, fiskekaker og sushi.

Også fiskeboller, stekt torsk og fiskesuppe kom høyt opp blant de foretrukne middagsrettene.

Undersøkelsen har i tillegg sett på alder og kjønn, og hvem som liker hva. Hovedfunnene her er at det er flere jenter enn gutter som vil ha stekt laks, sushi og fiskesuppe, mens de yngste barna oftere foretrekker fiskepinner og fiskekaker.

Videre kommer sushi på andreplass som barn og unges favorittmat generelt, ikke bare til middag.

-Undersøkelsen gir en god indikasjon på hva barn faktisk liker, og viser at det ikke trenger å være vanskelig å servere fisk til middag. Rettene barna peker på er enkle hverdagsretter som er lette og raske å lage, sier Camilla Beck og legger til at også sushivarianter kan lages kjapt og enkelt. Et godt alternativ til mer tidkrevende sushibiter er for eksempel å servere sashimi eller oppskåret laks med soya- eller ponzusaus. Så er det bare å legge til favorittgrønnsakene og en bolle med ris.

Beck understreker at det i tillegg finnes et hav av andre hverdagsretter der sjømat passer like godt som kjøtt.

-Foreldre trenger ikke å tenke nytt for at barna skal få i seg mer sjømat, for fisk og skalldyr kan med letthet brukes i alle typer supper, woker, wraps, pasta og salater som barn og unge liker. For eksempel laksetaco, fiskekaker i pitabrød, fiskeburger, pasta med laks, salat med reker eller fish&chips- med slike «byttetriks» er det i grunnen bare fantasien som setter begrensinger.

- Sjømat er dessuten raskt å tine, så fyll opp fryseren med fisk og skalldyr som kan tilsettes middagen i en fei, lyder oppfordringen fra markedsdirektøren i Sjømatrådet.

7 av 10 tror de spiser nok fisk

Fisk inneholder viktige næringsstoffer som kroppen trenger. Ifølge helsemyndighetenes kostråd bør man spise fisk til middag 2-3 dager i uken. I tillegg anbefales også fisk som pålegg.

Sjømatkonsumet i Norge er likevel nedadgående, særlig blant unge voksne mellom 18 og 34 år. Mellom 2012 og 2018 sank konsumet i denne aldersgruppen med 44 prosent. Også blant småbarnsforeldre ses en liknende tendens, viser flere undersøkelser.

Det er imidlertid gjort få undersøkelser på sjømatkonsumet til de under 18 år. Derfor har Ipsos- undersøkelsen også sett på hvor ofte barn og unge mellom 8 og 19 år spiser fisk. Resultatet er nedslående.

-7 av 10 mener selv de spiser fisk ofte nok, men sannheten er at bare 2 av 10 faktisk spiser nok i henhold til kostrådene. I tillegg sier 1 av 10 at de sjelden eller aldri spiser fisk i det hele tatt. Regnet i antall barn betyr det at så mange som 557 000 norske barn og ungdom spiser fisk for sjeldent, og 77 000 barn spiser så godt som aldri fisk, forteller Camilla Beck.

Årets undersøkelse viser riktig nok en svak økning i andelen barn som spiser nok fisk sammenliknet med i fjor da spørsmålet ble stilt for første gang. Men det er alt for tidlig å si om dette kan være starten på en positiv trend.

Spiser godteri oftere enn fisk

Både i fjor og i år ble barn og unge mellom åtte og nitten år også spurt hvor ofte de spiser godterier som sjokolade og vingummi samt snacks. Årets resultater viser at godterispisingen har økt betydelig i forhold til i fjor. Det er også en tydelig økning i antall barn og unge som spiser snacks som potetgull og ostepopp oftere enn før.

I fjor var det omtrent like mange som spiste godterier minst tre ganger i uken som de som spiste fisk minst tre ganger i uken. I år sier 24 prosent av de spurte at de spiser godteri og 20 prosent oppgir at de spiser fisk, mellom 3 og 7 ganger hver uke.

Dessuten oppgir 9 av 10 barn mellom 8 og 11 år at de spiser småsjokolader og andre godterier 1-2 ganger i uken. Det er en økning på 87 prosent sammenliknet med i fjor.

-Deler av årets undersøkelse ble gjort i mars da koronatiltakene i Norge var på det strengeste, noe som kan ha påvirket resultatene. Likevel er det svært bekymringsfullt at barn får i seg mindre fisk enn godteri, sier Beck.

Funnene samsvarer med resultatene fra Ungkostundersøkelsen fra 2015/2016 der det kommer frem at norske barn spiser mer godteri enn fisk i løpet av en uke. Undersøkelsen så på barn i fjerde og åttende klasse, og målte mengden av alt de spiste og drakk over flere dager. Den viste at barna i gjennomsnitt spiste 200 gram godterier og bare 160 gram fisk i løpet av en uke.

Becks håp er at foreldre får opp øynene og blir mer bevisst på hva barna putter i seg.

-Gode vaner starter tidlig og det er foreldrene som bestemmer kostholdet, i alle fall til de yngste barna. Når barna selv sier de vil ha mer fisk så er det foreldrenes ansvar å sørge for at de faktisk får det.

Liker fisk, men ikke på restaurant

Ipsos-undersøkelsen viser også at 7 av 10 barn sjelden eller aldri spiser sjømat på restaurant eller kafé. Årsaken er ikke fordi barn og unge ikke liker fisk, men fordi tilbudet av fiskeretter på barnemenyen virker lite fristende eller ikke finnes. Barna svarer at de enten “liker annen mat bedre, synes det er kjedelig/lite fisk på menyen eller ikke fisk på menyen i det hele tatt”. Funnene faller sammen med en restaurantsjekk Sjømatrådet utførte høsten 2019. En rekke stikkprøver fra restauranter i alle landets fylker viste at 69 prosent av norske restauranter ikke tilbyr sjømat på barnemenyene. Her har restaurantene en jobb å gjøre mener Camilla Beck.

-Et restaurantbesøk åpner ofte opp til at vi smaker på nye og spennende retter i hyggelige omgivelser. Det kan således være en god inngang til at flere barn får smaken på fisk. Forutsetningen er at restaurantene faktisk tilbyr fristende sjømatretter tilpasset barn. Mange restauranter har spennende fiskeretter på hovedmenyen. Vår oppfordring er at de tilbyr de samme rettene på barnemenyen med tilpasset porsjonsstørrelse.

Lytt til barna

Sammen har sjømatnæringen, dagligvarehandelen, serveringsbransjen og helsemyndighetene inngått en intensjonsavtale om å øke sjømatkonsumet i Norge. Særlig viktig er målgruppen unge voksne og barn, for det er de som spiser minst og er fremtidens fiskespisere.

- Her har ikke bare foreldrene og restaurantene en jobb å gjøre. For å lykkes kreves det en fellesinnsats i alle ledd, og vi må bort fra pekefingermentaliteten. I stedet må vi lytte til barnas ønsker og preferanser når de sier de gjerne vil spise mer fisk, og samtidig inspirere til nye måter å spise fisk på,mener Beck.

Likevel, det skal mye til å nå målet om økt sjømatkonsum i løpet av de fem månedene som gjenstår av 2020.

-Det tar tid å skape nye vaner og holdninger, men vi som er i bransjen må jobbe enda hardere for å få frem budskapet om at sjømat er et godt, sunt og klimavennlig proteinalternativ som er enkelt å tilberede og som det bugner av utenfor vår egen stuedør. Vi må fortsette å gjøre enda mer av det som allerede er gjort og som vi vet har effekt, som produktutvikling og flere lettlagde produkter, tilgjengelighet, opplysningskampanjer, reklame, fristende oppskrifter og gode tilbud i butikkene, avslutter Camilla Beck i Norges sjømatråd.