Følg Norges sjømatråd

Sjømatkampanjer gir økonomisk gevinst

Nyhet   •   sep 05, 2019 11:01 CEST

Kampanje

Undersøkelser viser at salget på norsk sjømat øker når Sjømatrådet setter i gang kampanjer for norsk sjømat. Det samme gjør preferansen for norsk sjømat.

Det finnes mange spennende markeder for norsk sjømat, og Europa har blitt vårt største og viktigste marked. Går man inn og ser på enkeltlandene, er det mange solskinnshistorier for norsk sjømateksport. Ett av landene som skiller seg spesielt godt ut, er Italia. Der har eksporten på for eksempel norsk laks vokst kraftig. Veksten skyldes strategisk markedsføringsarbeid og god samhandling mellom Sjømatrådet og sjømatnæringen.

I 2018 ble det bestemt at Sjømatrådet skulle sette i gang en ekstrasatsing i det italienske laksemarkedet, så den høsten ble italienerne eksponert for blant annet TV-reklamer og digital annonsering. I tillegg ble norsk laks og opphavsmerket “Seafood from Norway” ekstra synlig gjennom butikkampanjer og på sosiale medier.

- Man kan i etterkant se at promoteringen var virkningsfull, for salget av norsk laks gikk betraktelig opp både under og etter den omfattende kampanjen. Eksportverdien av norsk laks i kampanjeperioden var blant de høyeste noensinne, sier Trym Eidem Gundersen, Sjømatrådets fiskeriutsending i Italia.

Han kan videre fortelle at for hver krone investert i TV-kampanjen, tjente norsk sjømatnæring 2,83 kroner. I en undersøkelse gjort i etterkant av reklamekampanjen, kom det frem at TV-reklamen ble sett av 84,8 prosent av den italienske befolkningen, og i gjennomsnitt så de den 12 ganger.

- Heldigvis kom det også frem at italienerne likte reklamen, og at de fikk med seg at laksen var fra Norge. Faktisk sa 74 prosent av respondentene i undersøkelsen at de foretrakk norsk laks.

Gundersen forteller at kampanjene og samarbeidet med næringen har bidratt til den formidable veksten av norsk laks til Italia, som siden 2010 har vært på hele 324 prosent i verdi, altså 2,7 milliarder kroner.

Eventyrlige Spania

Også i Spania har norsk sjømat hatt en suksesshistorie. Norsk sjømat har størst markedsandel, og i tillegg foretrekker spanjolene den norske laksen.

- Spania er et attraktivt marked med knallhard konkurranse, så at norsk sjømat gjør det så sterkt her, er helt enormt, sier Bjørn Erik Stabell, Sjømatrådets fiskeriutsending. Også han merker økt salg og økt preferanse når Sjømatrådet gjennomfører ekstrasatsinger.

- Vi har hatt kampanjer siden 2011, og det har vært med på å gjøre Spania til et av de viktigste markedene for norsk laks. Vi har for eksempel gjennomført målinger som viser at 2,5 prosent av totalt salgsvolum på laks i 2018 skyldes investeringer i TV-reklame gjennom 2017 og 2018. Den første TV-kampanjen i 2018 representerte 1,4 prosent av totalt salgsvolum for laks i kampanjeperioden.

- Total sett kan vi si at for hver kroner Sjømatrådet investerte i reklamekampanje, tjente næringen 1,54 kroner.

Han legger til at reklamekampanje på sosiale medier ser ut til å ha en god effekt.  

- Det blir gjort en kjempejobb med å bygge «Seafood from Norway» sammen med næringen. Spanjolene mener vi har de beste produktene, for i spørreundersøkelsen om hvor de foretrekker at sjømaten kommer fra, svarte 72 prosent Norge. Dette er uvanlig, for som regel ønsker folk helst å spise sjømat fra eget land, sier Stabell og fortsetter:

- Spanjolene spiser faktisk 1,3 millioner måltider med norsk sjømat daglig.

Står knallsterkt i Portugal

Sjømatrådet satser ikke bare på laksekampanjer. Ser vi til Portugal, har klippfisken blitt promotert. Klippfisken er så ettertraktet at i spørreundersøkelser svarer portugiserne at de helst foretrekker klippfisk til hverdags og fest. Klippfisk er også den fisken de foretrekker når de er på restaurant.

- Problemet er at selv om de unge er glade i klippfisk, så spiser de mindre av den. Årsaken er at de er usikre på hvordan de skal lage den, sier Johnny Thomassen, fiskeriutsending i Sjømatrådet.

Han var derfor med på å utforme en omfattende klippfiskkampanje som skulle rette seg nettopp mot de unge. Sjømatrådet satte inn trykket påska 2019, og norsk klippfisk ble synlig på kino, radio, i minibanker, butikker, på nett og på TV.

- Kinoreklamen ble vist 50.000 ganger i løpet av påsken, og det ble også gjort undersøkelser i etterkant der kinogjengerne ble spurt om hva de syntes om filmen, men også om hva de synes om norsk klippfisk. Responsen var fantastisk, sier Thomassen.

Han kan fortelle at reklamen nådde 68 prosent av befolkningen, og at omdømmet til norsk klippfisk er på 98 prosent. I tillegg har 88 prosent av portugiserne kjennskap til Norge som sjømatprodusent.

- Våre undersøkelser viser at 70 prosent av portugiserne foretrekker norsk klippfisk.

Sei- og makrellkampanje er gode investeringer

Men eksportørene tjener også mye på investeringene gjort på sei og makrell, ifølge sjømatanalytiker i Sjømatrådet, Ingrid Kristine Pettersen.

For hver krone investert på sild, deriblant kampanjer verden over, har man fått igjen ni kroner. For makrell tjenes det utrolig 19 kroner per investerte krone. Det viser beregningene til økonomene Dr. Capps og Dr. Williams ved FABA (Forecasting and Business Analytics) i USA. De har sett på hvor mye penger sjømatnæringen får igjen for hver krone Norges sjømatråd investerer på vegne av fellesskapet. Tallene er beregnet på investeringer, ikke enkeltkampanjer, gjort i tidsperioden 2003-2018.

- Tallene for sild og makrell ser ikke på kampanjene enkeltvis, men på alle investeringer. Kort forklart kan man si at for hver kilo sild du eksporterer til 7 kroner, betaler du 0,02 kr i avgift (0,3 %) til Sjømatrådet. Med en avkastning på 9 kroner betyr det at du får 0,18 kr igjen, sier Pettersen.

- Det er viktig å presisere at vi har målt effekten på eksportverdien til norsk sjømat. Beregningene undersøker ikke profitten til enkeltselskaper, eller fordeling av inntekter i verdikjeden.